Driftsansvarlig Anders Henriksen i HR-Rør i Oslo er uenig med HENTs Gunnlaugur Trausti Vignisson angående produksjonsfokuset i rørbransjen. – Men han har rett i at bransjen henger etter på enkelte områder, sier han.

Uenige om viktigheten av produksjonsfokuset i rørbransjen

Anders Henriksen, HR-Rør - svarer Gunnlaugur Trausti Vignisson, Hent:

0

Produksjonsansvarlig Anders Henriksen i HR-Rør i Oslo reagerer på entreprenørselskapet HENT teamleder og ITB-ansvarlig Gunnlaugur Trausti Vignisson oppfordring om at rørbransjen må bli mindre produksjonsfokuserte.

– Jeg mener det stikk motsatte, sier Henriksen til VVSforum – og begrunner det slik:
– Vannskadestatistikken viser en årlig kostnad på over én milliarder kroner (pluss de skjulte kostnadene som rørentreprenørene blir fratrukket i sluttoppgjør), som en stor andel skyldes feil i produksjonen. Det vil si feil bruk av system, manglende system- og produktopplæring, feil utførte prosedyrer, feil bruk av verktøy til gjeldene system etc. Derfor mener jeg at det tvert om må bli mer produksjonsfokus, da hver eneste rørlegger produserer mange skjøter hver eneste dag. Ergo; deres dagsform påvirker risikoen for rørinstallasjonen. Og det er ingen faggruppe som har større risiko med hensyn til følgekostnader av feil i produksjonen.

Les også:– Avkastningsfokuserte investorer setter premissene ovenfor byggebransjen og ødelegger byggeprosessen
Les også: Rørbransjen må bli bedre til å forstå funksjonsansvaret
Les også: Ikke skyt på rørbransjen – snakk med oss!

– Multipliserer vi dette med 10-20 mann og topper det med 10 innleide, så får man fort dårlig nattesøvn, sier han.

– Hva mener du bør gjøres for å redusere risikoen?
– Først og fremst ved å få til gode løsninger i prosjekteringen/utviklingen av prosjektet. Det skaper gode montasjeforhold, (indirekte produksjonsfokus) og direkte produksjonsfokus ute.

Henriksen påpeker at det ikke kun innebærer KS, men forhold som arbeidstemperatur, arbeidslys, arbeidsverktøy, arbeidstid for oppgaven, produkt/system opplæring- og ikke minst psykososialt; har de ansatte det bra på jobben?

– Det er ikke kveg eller maskiner vi jobber sammen med, men mennesker. Selv om de kommer fra andre land!

Anders Henriksen understreker at han er tilhenger av samspillkontrakter og er enig at det generelt fungerer bedre en totalentrepriser.

– Men egenerfaring er at det rakner i produksjonen, og årsaken er for liten byggetid og sene beslutninger fra byggherren sin side. Det henger sammen med tilpasninger og endringer i forhold til leietagere som dukker opp underveis i byggeprosessen. Når en aktivitet eller fag ikke henger med så blir det en dominoeffekt og ender i svært lite rasjonell produksjon, sier Henriksen.

Henger etter
Når det gjelder funksjonskrav, følger han derimot Trausti Vignisson langt på vei.

– Vi i rørbransjen henger nok litt etter. Men om man ser utviklingen som har skjedd, og fortsatt skjer, når det gjelder dokumentasjon og prosedyrer, er denne overveldende. Her tror jeg bransjen har lett for å glemme arbeidsomfanget som en prosjektleder ofte har: God faglig forståelse, god økonomi forståelse, være god leder og nå også være god på Prosject, PX, Breeam, XL, Prosa skrift, deres KS/HMS system, NS-kontrakter, god på innkjøp, god kundebehandler, lage FDV, månedsrapporteringer internt og eksternt, månedsrapportering Miljø,Dalux,etc.

Det innebærer at tradisjonell byggeplass- prosjektorganisering ikke holder lenger. Her har vi nok masse å gå på.

For enkel tenking
Trausti Vignisson mente videre i sin artikkel at Anders Henriksens påstander om at det er kommersielle aktørene som i stor grad legger premissene for byggeprosessen, som resulterer i for kort byggetid og redusert kvalitet. Han mente det er gode tanker å ha en sosial profil, men at det ikke gjenspeiler virkeligheten. «Vi lever i et sosialdemokrati som er drevet av kapitalisme, som man må akseptere. Det er og vil være kapitalistiske krefter som styrer bransjen vi leverer våre tjenester til. Det får man ikke gjort noe med», uttalte han.

Det mener Henriksen er for defensiv holdning.

– For det første; er det utenkelig at det kunne være kontroll av prosjektert underlag ved IG-søknad, for eksempel at dokumentene skal sendes for kontroll? undrer han.

– Det burde eksempelvis kunne utføres kontroll ved 10 prosent av søknadene. Ved en slik ordning, vil graden av prosjektering være på et helt annet nivå en slik det er i dag. Da ville produksjonen hatt et mye bedre utgangspunkt for å levere god kvalitet.

– Er det urimelig/utenkelig å få til bygningsmessige krav/forutsetninger som legger til rette for at vi skal kunne lage forsvarlige installasjoner når det gjelder føringsveier for kjøle/varme/takvann/spillvann/sprinkler? Det ville medført bedre vannskadesikring, større fleksibilitet for byggeier ved endringer og ombygginger.

Han er ikke i tvil om at det burde blitt solgt inn som et pluss også for byggeier.

– Men dersom man gir opp uten å prøvd, ja da skjer det ingen ting.

Mye tid på BIM
At BIM legger beslag på veldig mye tid, er de begge enige i. Trausti Vignisson påpekte imidlertid at rørleggeren får mer byggbart underlag å produsere etter, og med godt Revit-arbeid kan det også hentes ut mye informasjon som danner godt grunnlag for rørleggerens FDV og sluttdokumentasjon. «Men dette handler samtidig om tjenesten de selv kjøper inn og har ansvar for. De må styre den prosessen på en god måte, som gjør at de får nytten av verktøyet», uttalte han.

Til det har Henriksen følgende kommentar:

– Det er fortsatt papirtegninger som er arbeidsunderlaget. BIM er et flott supplement til dette, for å se det man ikke ser på papirtegningene. Men produksjonen jobber ikke etter BIM-modellen. Og jeg er ikke negativ til BIM, men det tar lenger tid. Og nettopp mangel på tid er rotårsaken til alle utfordringene bransjen sliter med.

Akkorden bremser utviklingen
HENTs teamleder og ITB-ansvarlig mente også at akkorden som ofte blir benyttet i bransjen har levd lenge, og er en brems for utviklingen.

– Jeg har opplevd det samme, men har også gode erfaringer med å gå i dialog med fagforeningen, som førte til at akkordlaget fremforhandlet avtaler med valg av nye produkter, hvor alle parter så fordelen med å være innovative. Jeg opplever fagforeningen i dag fremoverlent og løsningsorientert.

Tekniske rom og sjakter
Sjakter, tekniske rom og føringsveier er ofte et stridstema, og mange rørleggere klager over at det settes av for lite plass i bygg til at dette skal ivaretas på en god møte. Det kommenterte Trausti Vignisson slik: «TEK 17 sier at 10% av byggets areal skal benyttes til tekniske føringsveier. Så er det opp til prosjekteringsgruppen i hvert prosjekt å håndheve det kravet og sørge for at dette blir ivaretatt. Arkitekten har til tider for mye råderett for arealene, men det er ofte fordi vedkommende ikke blir korrigert og veiledet til å ivareta det som skal komme inn.»

– Dette var et godt tips. Det skal jeg utfordre våre rådgivere på i forhold til hvordan det kan benyttes i prosjekterings fasen, svarer Henriksen avslutningsvis.