Rørentreprenørene Norges forsikringssamarbeidspartner Gjensidige Forsikring ASA taper store beløp på den avtalte ansvarsforsikringen. – Vi må sammen forsøke å få ned vannskadene. Samtidig må vi se oss i speilet og erkjenne at det også er vår prising som gjør at dette ikke går i hop, sier Lasse Vold hos Gjensidige.

– Slik kan det ikke fortsette

Gjensidige taper penger på rørleggernes ansvarsforsikring:

0

For hver krone Gjensidige Forsikring får inn fra ansvarsforsikringen med rørleggerne, går 1,30 kroner ut i skadeoppgjør. – Det er ikke akkurat god butikk for oss, og slik kan det ikke fortsette, sier Lasse Vold – leder for boligbyggerlag i forsikringsselskapet – og advokat Erik Olav Løseth.

Etter mange år med IF som samarbeidspartner, byttet Rørentreprenørene Norge til Gjensidige ved nyttårsskiftet 2015/16. Gjennom avtalen får medlemsbedriftene gode rabatter på skadeforsikringer, med unntak av ansvar. På ansvar ble det enighet om å foreta en individuell vurdering.

Vold og Løseth forteller at dialogen og samarbeidet med Rørentreprenørene Norge fungerer veldig bra, men legger samtidig ikke skjul på at deres felles interesser innen skadeforebygging ikke har gitt synlige resultater så langt. Og det er for lengst opplest og vedtatt at det er vannskader som er hovedutfordringen.

For dårlig skrudd eller utslitt
– Vannskader er som regel resultat av at det enten er for dårlig skrudd, eller at røranlegget er utslitt. Det er på dette området vi bruker opp mye av pengene våre. Derfor er vi veldig opptatt av samarbeid med rørleggerne for at vi i felleskap kan gjøre forebyggende tiltak, uansett årsak. Det bør være i alles interesser å få ned det høye antallet vannskader, sier de til VVSforum.

Skadestatistikken for ansvarsskader for rørleggerbedrifter fra 2007 til 2019 viser at de har betalt 127 kroner og 37 øre for hver hundrelapp de har fått inn.

– Det er Ikke bra tall, understreker de – og legger til at dette ikke bare gjelder Gjensidige:

– Nei, andre selskaper kommer trolig tilsvarende dårlig eller har enda dårligere tall å vise til på ansvarssiden. Om det fortsetter sånn, er det til slutt ingen forsikringsselskaper som vil ta i rørleggere. Skadetallet er høyt, og det ønsker vi å gjøre noe med.

De legger samtidig til at rørlegging er en utakknemlig entreprise. Om det gjøres feil, resulterer det som regel i en skade – i motsetning til en maler eller snekker.

– Og en rørlegger har ingen sikring i anlegget, som elektrikeren. Skjer det noe feil, ryker sikringen. Rørleggeren har ingen sikring!

Viktig med kontinuerlig fokus på kvalitet
Skadeprosenten for rørbedrifter med ansvarsforsikring i Gjensidige har gjort store sprang opp og ned de siste årene. Men fellesnevneren, er at den ikke har vært i nærheten av å ligge på 75 prosent, som er målet.

– Vi hadde en god drive hos rørentreprenørene i 2016, hvor vi hadde fokus på å gjøre arbeidene riktig første gangen. Da så vi at prosenten sank. Men den skvatt opp igjen da prosjektet var slutt i 2017. Det er umulig å si om det er en sammenheng, men jeg er ikke i tvil om at fokus er viktig for kvaliteten, sier Løseth.

I 2019 sank skadeprosenten til 84, men de siste måneder i 2020 har den igjen økt til 130.

– Vi har aldri ligget under det som er lønnsomhetsmålet. Alltid over, påpeker han.

Fokus på sikkerhetsforskrifter i forsikringsvilkåret
Alle forsikringsvilkår har sikkerhetsforskrifter. Om disse er brutt, vil erstatningen kunne settes ned eller bortfalle. Vold og Løseth kan ikke understreke tydelig nok at alle må sette seg inn i sikkerhetsforskriftene, uansett hvor de måtte være forsikret.

Nettopp forsikringsvilkår og sikkerhetsforskriftene var et sentralt punkt ved inngåelse av avtale med Rørentreprenørene Norge, forteller de.

– Gjensidige ønsker at ansvarsforsikringen skal dekke eventuelle feil kunden gjør, og konsekvensene av disse.  Derfor har vi forsøkt å begrense sikkerhetsforskriftene mest mulig for at de ikke skal uthule hele forsikringsdekningen.

– Vi ønsket å tilby en forsikring som faktisk dekker det ansvar man har når det gjøres feil.

Om vi putter inn for mange sikkerhetsforskrifter blir det lite igjen av dekningen – selv om det kanskje kan ha en oppdragende funksjon.

– Vi tenker at det er bedre å ta seg betalt for risiko og ha en forsikring som dekker det ansvaret man har.

Om det er kunder som har mye frekvensskader og Gjensidige ser de ikke leverer kvalitetsmessig arbeid over tid , vil de prises opp. Om det ikke skjer forbedring, risikerer de å bli sagt opp og må finne annen samarbeidspartner. Og det skjer, påpeker de.

– Ja, det har hendt at vi har gått til det skrittet. Det er lov å gjøre feil både en og to og tre ganger. Men når det er en grunnleggende mangel på risikostyring, en grunnleggende mangel på kvalitetskontroll og en grunnleggende mangel på kvalitetsmessig utførelse i selskapet, da er det bedre at de går et annet sted eller finner noe annet å gjøre.

– Det er definitivt kvalitetsforskjeller mellom virksomheter.

Gjensidige har derfor kun to sikkerhetsforskrifter:

* Ved bruk av underleverandører: Sikrede skal innhente og oppbevare dokumentasjon på at alle underentreprenører har gyldig ansvarsforsikring. Forsikringssum skal være minst 150 G, og dekningen skal omfatte alt arbeid underentreprenører og deres underentreprenører utfører.

* Ved varmearbeider: Med varme arbeider forstås arbeider hvor det benyttes arbeidsverktøy og -utstyr som genererer gnister og varme som kan føre til brann. Varme arbeider omfatter bruk av åpen flamme, varmlufts-, sveise-, skjære- og slipeutstyr.

– Sikkerhetsforskriften ved utførelse av varme arbeider, er en bransjestandard som gjelder alle forsikringsselskaper.

Andre forsikringsselskaper har andre sikkerhetsforskrifter
Når forsikringsselskapet IF var avtalepartner med Rørentreprenørene Norge tok de inne en rekke sikkerhetsforskrifter, disse er i ettertid kopiert av en rekke andre forsikringsselskaper Følgende sikkerhets krav trekkes frem:

* Sikring av skjulte sisterner
* Monteringsanvisninger skal benyttes
* Krav til kompetanse for montering av pressfittings
* Bruk av produkter med forskriftsmessig dokumentasjon
* Bruk av FG-godkjente lekkasjestopper i kjøkkenbenk og vanntilkoblet utstyr i rom uten sluk.

Skal følge TEK
– Mye av dette beskriver at du skal følge TEK, noe du i utgangspunktet skal følge i alle leveranser. Men det er ikke alltid det skjer.

– Nei, mange har for eksempel allergi mot å lese bruksanvisninger, som kan resultere i vannskade. Og det kan fort bli store erstatningskrav. Slurv med pressfittingskoplinger når man bygger sprinkelanlegg – som befinner seg øverst i bygget – fører ofte til vanvittig store skader.

– Ja, sprinkelanlegg som har sprunget lekk har ført til at millioner av kroner har rent ut for oss, bekrefter de.

En annen gjenganger, er mangel på bruk av lekkasjestopper ved utskifting av varmtvannsberedere i kjøkkenbenk.

– I monteringsanvisningen fra de store leverandørene av slike beredere står det at det skal koples til lekkasjestopper, slik det også er fastslått i TEK. Men når «fru Hansen» må bytte bare varmtvannsbereder, forventer hun ikke å måtte betale for lekkasjestopper. Vi vet at mange rørleggere bytter varmtvannsbereder på gammelt anlegg uten å montere lekkasjestopper, og følger dermed ikke monteringsanvisningene.

Dermed bryter de sikkerhetsforskrifter hos IF og de andre forsikringsselskapene som har kopiert dem – og kan ligge tynt an om en skade oppstår. Har de derimot ansvarsforsikring hos Gjensidige, risikerer de ingen bortfall av erstatning.

Øke egenandelen
Løseth og Vold håper at Gjensidige slipper å måtte ta inn tilsvarende sikkerhetsforskrifter som bidrar til at rørleggere sover dårlig om nettene, sier de.

– Da er det bedre å legge på premien og eventuelt egenandelen tilstrekkelig slik at det blir lønnsomhet i produktet.

Bra samarbeid med Rørentreprenørene Norge

Hvordan er samarbeidet med Rørentreprenørene Norge?

– Det føler vi fungerer veldig bra, og begge parter jobber mot samme mål om å få ned antall vannskader.

– Vi diskuterer vår utfordring med dem i forhold til vannskadeskadestatistikken og de store utbetalingene – om vi bør kaste inn håndkleet og innføre de samme sikkerhetsforskriftene som IF, eller øke egenandel.

– Noe må vi foreta oss for å få et bedre regnestykke for ansvarsforsikringen, konkluderer Lasse Vold og Erik Olav Løseth.