Jan-Erik Kleven, Administrerende direktør i Camfil, er helt enig med Interfil, og over praksisen i anbudskonkurranser på ventilasjonsfiltre. Dette for store konsekvenser for både luftkvalitet og økte energikostnader.

– Vi kan ikke sitte å se på dette lenger og vil nå kontakte KOFA

Felles frustrasjon over tvilsom praksis i anbudskonkurranser på ventilasjonsfiltre

0

Rett før jul ytret filterprodusenten Interfil misnøye med at useriøse aktører endrer på leveransen etter at et anbud er tildelt. Også Camfil, en konkurrerende filterprodusent, har sett hvordan leverandører endrer på produktene som faktisk blir levert.

– Vår erfaring med anbudsprosesser er at enkelte leverandører tilbyr det som blir forespurt, men leverer noe annet i etterhånd. Alle kan gjøre en feil, men når dette gjøres systematisk er det en del av strategien. Flere fylker og kommuner ønsker lavest mulig energiforbruk, men ender opp med filtre med høyere energiforbruk og dårligere luftkvalitet. Dette fører til millioner i kroner i økte energikostnader, sier Jan-Erik Kleven, Administrerende direktør i Camfil.

Les også: Useriøse aktører vinner anbudene på ventilasjonsfiltre

Han forteller at de oppdager dette i forbindelse med at vaktmestere kontakter selskapet.

– Jeg har jobbet i bransjen i 30 år og ser at dette ikke er noe nytt. Når vi kontakter fylker og kommuner sier de at de ikke kan gjøre noe med det. Oslo Kommune og andre setter etiske retningslinjer høyt og da må man kunne løfte opp slike saker. Det vi dessverre ser er at mange innkjøpssjefer legger prestisje i kontraktene og ønsker å unngå oppmerksomhet rundt problemet. Vi har derfor bestemt oss for å forfølge en del tilfeller neste år, sier han.

Blir ført bak lyset
Han viser til flere tilfeller hvor fylkeskommuner og kommuner blir lurt av useriøse leverandører.

– For noen år siden så vi at en leverandør hadde levert vesentlig dårligere filtre enn det som var levert tidligere. Kommunen hadde tidligere brukt filtre av høy kvalitet med lavt trykkfall og energiforbruk. Med filtrene fra den nye leverandøren så vi at filtervakten ikke slukket på aggregatet ved nye filter. Da fikk kommunens vaktmestere beskjed om å skru opp trykkvaktene for å kunne bruke filtrene lengre. Dette resulterte i dårligere luft og veldig høye energikostnader for kommunen. Dette er simpelthen produkter som ikke fungerer som de skal. Vi tok opp dette for to år siden, men ser at det ikke er blitt bedre. Vi ser også at det er de samme useriøse aktørene som går igjen.

Han forteller at de nå ser seg nødt til å ta opp problemstillingen med bransjeorganisasjoner og Klagenemnda for offentlige anskaffelser, KOFA.

– Nå må vi få klarhet i hvordan vi skal reagere på denne praksisen. Om man aksepterer å bli ført bak lyset vil dette aldri få konsekvenser. Det er spesielt en leverandør som er flink til å levere testprotokoller på produkter som aldri leveres. Når vi sier ifra får vi til svar at man må stole på leverandøren. Både vi og Interfil opplever dette hele tiden, sier han.

Samfunnsøkonomisk problem
Han peker på at kostnadene ved dårlige filtre kan bli enorme i store offentlige virksomheter.

– Vi ser blant annet at det brukes C-merkede filter som bruker flere hundre kilowatt mer per filter sammenlignet med A-merkede filter. Vi snakker om et enormt større energiforbruk enn det som hadde vært nødvendig med riktig produkt. Det er ofte noen tusenlapper i forskjell på tilbudene, men man bruker millioner i ekstra energikostnader. Dette er et samfunnsøkonomisk problem, sier han.

– Private eiendomsselskaper er bevisste problemstillingen, men offentlige virksomheter er ikke interessert i å snakke om dette verken før eller etter anbudet. Offentlige innkjøpere har ikke nok kompetanse og bryr seg ikke om hva som blir levert i ettertid, sier han.

Han forteller at de har prøvd å ta opp problemstillingen med de som har ansvaret for innkjøpet i fylkeskommunene, men får til svar at det er opptil den enkelte kommune hva de bruker av filtre.

– Da har leverandøren fått innpass med et godt produkt og slått ut de seriøse leverandørene, men leverer billigere produkter. Det er å føre folk bak lyset og gjør det vanskelig for de seriøse aktørene. Dette er bakgrunnen for at vi nå henvender oss til bransjeorganisasjonen for å få klarhet i omfanget av dette problemet, sier han.

– Gode konkurrenter gjør oss andre bedre, men useriøse konkurrenter undergraver hele bransjen og påfører samfunnet store ekstrakostnader. Neste år skal vi sette dette på dagsorden for å få slutt på problemet, avslutter Kleven.