Eneboligen har solceller montert på taket.Foto.privat

Renoverte 60-tallsbolig til et av landets mest energigjerrige eneboliger

Moderne nullenergihus: Forventer å redusere energiforbruket fra 52.000 kWh til netto null

0

På Kolsås utenfor Oslo, ligger et av landets mest energigjerrige eneboliger. Det avanserte nullenergihuset har vært et drømmeprosjekt for familien Lindberg/Thorud, begge med doktorgrader og interesse for klimavennlig byggteknikk og solenergi.

– Da vi kjøpte eiendommen for to år siden visste vi at måtte totalrenovere huset som var originalt fra 1960. Selv om huset var kult med mange finesser vi skulle ønske vi kunne tatt vare på, var vi nødt til å gjøre om alt. Siden jeg har en doktorgrad i energisystemer i nullenergibygg ønsket vi å bygge et nullenergihus, sier Karen Byskov Lindberg. Sammen med ektemannen Bjørn Thorud, spesialist på bygningsintegrerte solcellesystemer, satte de i gang med det omfattende prosjektet.

Høye ambisjoner
Lindberg forstod tidlig at om de skulle innfri kravene til nullenergihus måtte de redusere energibehovet til et minimum og dekke det resterende behovet med lokal fornybar energi.

Saken fortsetter under bildet:

God planlegging har gitt familien Lindberg/Thorud en god og varm bolig.Foto KlimaOslo

– Vi visste at vi måtte ha varmepumpe, vannbåren varme og solceller på taket. Man må dekke hele oppvarmingsbehovet med vannbåren varme for å ta ned strømforbruket. Om man skal gjøre det kan man ikke legge elektriske varmekabler på badet, som veldig mange gjør. Vi ønsket at varmen fra varmepumpen skulle dekke både oppvarmingsbehovet og varmt tappevann, sier hun.

Hun forteller at de høye ambisjonene gjorde at varmepumpe og vannbåren varme var det eneste alternativet.

– Med luft-til-luft varmepumpe må du ha en innedel i stue eller gang, men du kan ikke bruke de til oppvarming av badet. Luft-til-luft vil aldri kunne dekke 100 prosent av både varmebehovet og varmt tappevann. Luft-til-luft varmepumper er derfor noe man ofte investerer i for å øke komforten, men det reduserer ikke strømforbruket nok.

I boliger går omtrent 80 prosent av energibruken til oppvarming og for å redusere energibruken vurderte de først luft-til-vann eller bergvarmepumpe.

Saken fortsetter under bildet:

– En luft-til-vann-varmepumpe har en utedel som lager noe støy og vi vet at den fungerer dårlig når man kommer under -10 grader og rundt null grader. Når man beveger seg rundt null grader kan det oppstå isingsproblematikk og selv om databladene viser en god virkningsgrad har målinger fra felt vist at de bruker strøm til å avise utedelen. Hvor mye dette ville redusere virkningsgraden i vårt tilfelle vet vi ikke nøyaktig, men for å sikre oss en jevn høy COP endte vi opp med å velge en bergvarmepumpe som har stabil drift og lav energibruk, sier Lindberg.

Teknisk rom hvor fordelerrørene er montert.

Krevende prosjektering
Prosjektet startet med et møte mellom familien, byggmester, arkitekt og tekniske rådgivere.

– Vi lagde en plan med tanke på etterisolering og de tekniske anleggene. Vi hadde tre tilbydere av bergvarmepumper og måtte i tillegg finne en løsning på det vannbårne anlegget. Til prosjekteringen av det vannbårne anlegget brukte vi Zijdemans Consult, sier hun.

Lindberg forteller at det var en utfordring å få tak i kompentene håndverkere som var villig til å prøve nye løsninger.

– Byggmesteren hadde totalentreprisen og hadde kontakt med rørlegger og elektriker, men han ville ikke ta ansvaret for prosjekteringen av ventilasjonsanlegget. Verken tømrere eller arkitekter var særlig begeistret for ventilasjonsanlegg siden det krever mange kanalføringer, både for tillufts- og avtrekks-kanaler, som er vanskelig å tilpasse i et eksisterende bygg. Da er det byggteknisk lettere med mekanisk avtrekk på bad og kjøkken, hvilket er det som oftest velges når hus renoveres. Det endte derfor opp med at vi bestilte og tok ansvar for prosjekteringen av ventilasjonsanlegget selv. Et godt ventilasjonsanlegg er viktig når man har et tett bygg, og et tett bygg er en forutsetning for et velfungerende balansert ventilasjonsanlegg. Den største energi-gevinsten hentes ut når utelufta varmeveksles med innelufta i aggregatet.

– Akkurat nå ser jeg på app-en min her at utelufta er på 3 grader, mens tilluften i huset er på 17,6 grader. Varmeveksleren klarer altså å løfte lufttemperaturen hele 14 grader, sier hun entusiastisk.

– Siden dette ikke er standardløsninger er det viktig at man finner håndverkere som er villig til å prøve nye ting, og høre på forslag. Totalt sett er vi veldig fornøyd med tømrerne og rørleggeren og arbeidet som er utført, sier Lindberg.

Flere vanskelige avgjørelser
Siden de skulle gjøre om på rominndelingen, måtte de legge ny himling i taket i begge etasjer.

– Da vi fikk revet taket i begge etasjene ble det enklere å finne ut hvor ventilasjonskanalene kunne gå. Vi hadde fem eller seks 3D-tegninger av anlegget fra Flexit før vi fant en løsning som fikk ventilert alle rom uten at kanalene kolliderte med stålbjelker og hvor de fleste kanalene er skjult innervegger eller i etasjeskillerne slik at vi unngikk inkassing av kanalene utenpå veggene. Først måtte vi rive deler av taket for å se hvilken vei bjelkene gikk for å legge flest mulig kanaler langs bjelkene. På de stedene der kanalene måtte gå på tvers av bjelkelaget boret vi hull igjennom bjelkene og forsterket rundt hullene. Tømreren innrømmet at det var ikke så mye tilpasninger som skulle til. Det var ikke så ille som vi først trodde, sier hun.

Saken fortsetter under bildet:

Ventilasjonskanalene i taket.

Lindberg forteller at den største utfordringen var å velge løsninger, men at alt gikk greit når de først hadde bestemte seg.

– Det som var vanskelig var å ta en avgjørelse på utformingen av varmeanlegget. Vi vurderte blant annet om vi skulle koble varmepumpa til ventilasjonsanleggets varmebatteri, eller etablere et kjølebatteri. Vi brukte langt tid på skisser og prosjekteringen av varmeanlegget og fikk mange gode forslag fra Zijdemans Consult, men vi måtte til slutt bare bestemme oss.

– Det spesielle med varmeanlegget vårt er at vi har tre sirkulasjonspumper, én til hver temperatursone. Det gjør at vi kan kjøre ulik turtemperatur i første etasje og i kjelleren, noe som gjør at varmepumpa kan jobbe mot lavere temperaturer og dermed oppnå høyere COP. I tillegg har vi lagt inn mulighet for gulvsvaling i første etasje som slår inn når romtemperaturen i stua er 2 grader høyere enn setpunkt-temperaturen. Dette blir spennende å teste effekten av til sommeren, sier hun.

Overførte teoretisk kunnskap
I dag kan ekteparet se tilbake på et prosjekt som har vært lærerikt for begge.

– Det å gjøre ting i praksis er noe helt annet enn å regne på det på skrivebordet. Jeg har regnet på kostnader og tar inn teoretisk virkningsgrad for å finne ut hva som lønner seg. Det å beregne tidsbruk og hva det egentlig koster er vanskelig. Byggmester kan også gjøre et kostnadsestimat, men man vet ikke den endelige kostnaden før jobben er gjort. Vi også testet ut nye løsninger som kanskje har kostet litt ekstra, men dette vil forhåpentligvis bli billigere for de som kommer etter oss.  Samtidig måtte vi ta avgjørelser underveis som ofte kan være fordyrende. Erfaringen har vært enormt lærerikt for alle involverte.

Hun forteller at prosjektet er i sluttfasen og at solcellene nå er montert på taket.

– Alt det tekniske er installert og vi regner med å være ferdig med innvendige arbeider før påske. Når alle overflater er ferdig, skal vi innregulere ventilasjonsanlegget og ta en trykktest. Først da er vi helt ferdig.

Energimålingene så langt har vist et snittforbruk på omtrent 30 kWh i døgnet i januar, mens strømproduksjonen har i snitt vært på rundt 17 kWh/døgn siden solcellene ble installert 6. februar.

Saken fortsetter under bildet:

Rørsystemet for vannbåren varme.

Ta deg god tid
Hun anbefaler andre som har lignende ambisjoner å bruke tid på planlegging og ta kontakt med en byggmester og en arkitekt som har erfaring med energieffektive bygg.

– Vi brukte to år på planleggingen og involverte en arkitekt som har kompetanse på energieffektive bygg, og som kunne gi oss verdifulle innspill på rominndeling og interiør. Når man kjøper et gammelt hus tar man ofte litt og litt, og ender opp med halvveis gode løsninger. Selv om det er kostbart og vanskelig å gjøre alt samtidig, mener vi det lønner seg i lengden. Uansett er det beste man kan gjøre å etterisolere på utsiden av bygget, også når du drenerer, og skifte til trelags-vinduer. Ikke ha hastverk når du jobber med slike prosjekter og det går fint an å bo i et kaldt og gammelt hus så lenge man kan glede seg til noe som blir mye bedre.

Fra venstre: Stian Kjernile Broeng,Byggmester, Tor Birger Johansen, Rørleggermester og David Zijdemans.

– Vi er kjempefornøyde med resultatet og spesielt vannbåren gulvvarme er utrolig deilig. Vi er også fornøyd med ventilasjonsanlegget og i et tett hus må man ha et godt ventilasjonsanlegg som gir god luftkvalitet. Vi er også veldig fornøyd med de arkitektoniske løsningene. Det er først når man begynner å bruke huset at man oppdager hvor fint og funksjonelt det er. Barna sier at de synes de har fått et mye større hus, selv om vi bare har utvidet med fem kvadratmeter, avslutter Lindberg.

Saken fortsetter under bildet:

Nøkkeltall for varmepumpen:

NIBE VP F1155 (uten vv-tank)
Inverterstyrt pumpe på 1,5 – 6 kW

Viktig årsak til valg av denne pumpa var størrelse. Størrelser på 8 kW og oppover vurderte vi som for store for vårt energieffektive hus. Varmepumpa er koblet til en OSO akkumulatortank som er en kombinert varmtvanns og akkumulatortank (også kalt tank-i-tank).

Ifølge beregninger fra ABK Klima, kom de frem til at vi trengte minimum 160 meter brønndybde. For å være på den sikre siden har vi boret ned til 200 meter dybde. Dette vil gi god margin for varmeeffekt om vinteren, og en anslått frikjølingseffekt på 3 – 4 kW om sommeren. Det er lagt til rette for frikjøling i gulvet i første etasje.

For mer detaljer om varmepumpe og varmeanlegget, ta gjerne kontakt med: David Zijdemans  (Zijdemans Consult AS – prosjekterende rådgiver), Morten Solsem (ABK Klima – leverandør av varmepumpa) eller rørleggermester Tor Birger Johansen (Johansen Rørleggerbedrift AS) som har installert anlegget, eller Stian Kjernli Broeng (byggmester).