Jøns Sjøgren, administrerende direktør i Byggevareindustriens Forening og leder av arbeidsgruppa «Digitale Felleskomponenter», ønsker seg et sterkere politisk fokus på viktigheten av digitalisering i byggenæringen.

– Ønsker sterkere politisk fokus på digitalisering i byggenæringen

- Byggebransjen må digitalisere sammen, ikke hver for seg:

0

– Selv om vi har egen digitaliseringsminister i Norge, har jeg lenge savnet en overordnet plan på hvordan vi skal bygge opp næringsspesifikke økosystemer for å kunne ta ut gevinster av digitalisering av byggebransjen. Ordene tilhører sier Jøns Sjøgren, leder av arbeidsgruppen «Digitale Felleskomponenter».

 «Digitale Felleskomponenter» er et prosjekt etter initiativ fra BNL, hvor det jobbes videre med erfaringene som er gjort i Digitalt Veikart-rapporten fra 2017 (også her var Jøns Sjøgren prosjektleder). Veikartet er en strategi og skal ivareta en hel næring på et overordnet nivå. Gjennom heldigital planlegging, utførelse og drift med digitalt støttede arbeidsprosesser skal man ta ut effekter i form av billigere og bedre byggverk, reduserte klimagassutslipp, mer effektiv ressursbruk og økt eksport av produkter og tjenester. Strategien angir hvilke mål som bør settes for næringen og hva det bør fokuseres på for å nå disse målene.

Sterke politisk fokus
– Jeg kunne gjerne ønsket meg et mye sterkere politisk fokus på viktigheten av digitalisering. Det innebærer også at de virkemiddelapparatene vi har –  som Forskningsrådet og Innovasjon Norge – også må vikles på en måte som gjør at de dras i samme retning. Nå gir de penger til mange enkeltstående prosjekter som spriker i alle retninger. Det betyr, etter mitt syn, at de kaster bort masse penger på proprietære økosystemer. Mange tror de skal finne på noe veldig smart, men oppdager snart at det geniale systemet som fungerer veldig bra internt ikke kommuniserer med noen andre – verken kundene eller leverandørene.

Ambisjonen med «Digitalt Veikart»  er å få opp litt av dette rammeverket for informasjonsforvaltning. Da må nevnte aktører som  Forskningsrådet og Innovasjon Norge sjekke om prosjektene er i henhold til dette rammeverket. Det må være et sjekkpunkt for at det skal utløse midler for digitale prosjekter, sier Sjøgren – til daglig administrerende direktør i Byggevareindustriens Forening – i samtale med VVSforum.

Stort potensial
Sjøgren er ikke i tvil om at byggenæringen i Norge fortsatt har et stort potensial når det gjelder industrialisering og å ta ut effekter av digitale verktøy. Skal vi få til det, må vi ha kompetanse og bli enige om noen muliggjørere, påpeker han.

– Skal vi få maskiner til å kommunisere, ikke bare mennesker som setter ting i sin egen kontekst og snakker med hverandre, må vi rydde i den teknologiske grunnmuren. Samtidig må vi få byggherrer til å etterspørre digitale tvillinger og digitale prosesser.

– Hvor står Norge her i forhold til resten av verden på dette området?
– Generelt sett er Norge relativt langt framme. Vi var tidlig ute til å både tilby og å ta i bruk ny teknologi på mange områder. Innen byggenæringen, kunne vi allerede på 1980-tallet benytte  3D-programmer til enkel prosjektering, og tidlig på 2000-tallet var vi i front med BIM-systemer og Building SMART-standardene.

Men etter 2010-12 opplevde vi at mange andre europeiske land og betydelige markeder som England, Frankrike og Tyskland begynte å ta oss igjen.

Sjøgren er ikke i tvil om årsaken:

– I hovedsak skyldes det at byggenæringen i de nevnte landene ble en del av store statlige industrialiseringsprogram. Myndighetene erkjente at byggenæringen er svært viktig, og at de både måtte stille krav og bevilge penger for å skape bred involvering og engasjement.

– Her i landet har vi ikke hatt det. Her er det læringen som har pushet framdriften, og myndighetene har sagt at «dette får dere ordne på egen hånd». I enkelte andre land har det vært motsatt; myndighetene har satt krav, mens næringen ikke har klart å levere.

Selv om Norge har kommet langt innen verktøybruk og digital modenhet, har Sjøgren lenge ment at regjeringen også burde ha lagt en del penger bak kravene og realisert disse gevinstene mye tidligere, enn at ulike aktører skal prøve å finne sammen på et kommersielt og markedsmessig grunnlag.

Digitaliserer hver for seg
En hovedkonklusjon i Digitalt Veikart-rapporten, er at vi er flinke til å digitalisere. Men vi gjør det hver for oss.

– Det betyr at mange bedrifter kaster bort masse penger fordi de tror de gjør det rette. De hører gjerne på råd fra rådgivere og leverandører som har egeninteresse i at utviklingen går i spesielle retninger eller at det velges spesielle systemer eller ulike formater. Således blir det litt «splitt og hersk» i markedet. Litt av hensikten med disse felles komponentene og det rammeverket vi forsøker å få til, er at vi ønsker å peke ut en overordnet retning ved å lage en arkitektur for informasjonsforvaltning i byggenæringen. En retningsanvisning for bedriftsledelsen og -styrene, som kan be sine folk avsjekke om de er innenfor denne retningen.

Møter du sterke motkrefter mot dette arbeidet?
– Jeg tenker at det ikke er aktive-, men passive motkrefter. Med det mener jeg at enkelte sier «dette høres kjempebra ut, ring meg når dere er ferdig, så skal jeg vurdere det». Altså at «jeg holder på med mitt og dette høres spennende ut, men vi ønsker ikke å investere noe i det». Det er nok først og fremst den type passivitet vi kan merke.

At mange sitter på gjerdet og avventer situasjonen, mener han har litt med mangel på forståelse av at dette er viktig.

– Det betyr at vi må bli enda flinkere til å kommunisere budskapet på ledelsesnivå så de forstår at dette er viktig og ikke minst forstår hva de skal gjøre. Da er vi avhengig av å snakke et språk toppledere forstår ved å bruke ord som fortjeneste, avkastning, lønnsomhet drift, effektivisering etc., som jo ligger i andre enden av dette arbeidet. Dett er ord vi bevisst jobber etter for å få utløst engasjementene og midlene.

–  Samtidig må vi også erkjenne at det er masse kommersielle aktører på softwaresiden som ønsker å holde på sine kunder og businessfordeler, for digitalisering vil nødvendigvis endre arbeidsprosesser og verdikjeder.

Sjøgren trekker fram musikk- og reiselivsbransjen som eksempler, hvor forretningsmodellen endres når det kommer nye aktører med nye løsninger.

– Mange er komfort med  situasjonen slik det er i dag. Om du som leder ikke får påtrykk fra styret i bedriften om å gjøre endringer og det er fornøyd med resultat og avkastning, ja da er det ikke motivasjon til å endre. Kanskje er det også litt for slappe byggherrer – bestillere – som betaler altfor mye penger for byggene og er komfortable med det, resonnerer han.

– Er det lett å bli utålmodig i dette arbeidet?
– Jeg har jobbet med dette over mange år og har lært at endringer tar tid. Samtidig, når jeg ser meg tilbake, har vi fått til mye bra. Jeg har fått være med på standardisering innenfor ISO og BIM, og det er mange land som ser dette som strategisk viktig for å kunne få merverdi for pengene – samt at miljø og bærekraft er superviktig og en forutsetning for å komme gjennom det grønne skiftet.

– Om jeg ser framover, skulle jeg selvsagt ønsket at ting skal gå fortere. Men det er vanskelig å forsere en så stor prosess som dette.

– Hva er status per i dag?
– På kort sikt handler det om å levere dette prosjektet inn mot Digitalt Veikart-arbeidet, som skal ut på høring i august. Men det er viktig at myndigheter og byggenæring kan sette seg sammen og diskutere og gjøre noen prioriteringer og bli enige om noen formater; et felles språk. Når myndighetene skal digitalisere lover og tekniske forskrifter, må den terminologien de benytter på begreper og termer være lik det vi har i byggemarkedet så ikke myndighetene og næringen har ulike språk. Dette må være entydig, og da må vi ikke digitalisere hver for oss, understreker han.

Sjøgren kan fortelle at de så langt har gjennomført fire workshops i prosjektet «Digitale Felleskomponenter», hvorav tre på Teams i disse koronatider.

– Det har fungert veldig bra, og på den siste digitale samlingen deltok 35-40 personer. Vi har kommet fram til en skisse og et rammeverk for det vi kan kalle en digital informasjonsforvaltningsmodell. Altså et rammeverk for informasjonsforvaltning i byggenæringen.

Koronakrisen tvang fram digitale løsninger
Koronapandemien, som lukket ned landet i flere måneder, tvang fram digitale løsninger hos bedriftene. Ikke minst ble fysiske samlinger erstattet med møter på Teams og andre nettbaserte kommunikasjonsplattformer, som viste seg å fungere utmerket. Det bidro til mer effektive møter, hyppigere møter, færre kjørte kilometer og reduserte kostnader.

– Vi har jo hatt disse verktøyene tilgjengelige hele tiden, men tok de i bruk først da de ytre forutsetningene endret seg og vi ble tvunget til å endre adferd og lære noe nytt. Dette er et godt eksempel på effekten digitalisering kan gi, og som sikkert blir videreført til en viss grad.

Sjøgren håper og tror at dette har trigget mange ledere til å tenke hva mer de kan gjøre i samme gate. Timingen var sånn sett grei med tanke på at dette prosjektet er å finne en retning mot en felles digital grunnmur.

– Så skal selvsagt bedriftene konkurrere seg i mellom om gode sluttbrukerløsninger, kompetanse, gode produkter, softwareløsninger som bruker kunstig intelligens som forbedrer prosesser osv. Men vi trenger ikke krangle om hvilke utvekslingsformat vi bruker, det kan vi bli enige om, understreker han.

Annen måte å tilfredsstille kunden på

– Hvordan vil økt digitalisering påvirke byggebransjen i framtiden?

– Det kommer til å bli endringer. Økt industrialisering betyr blant annet mer modul- og elementproduksjon – og dermed i større grad montering på byggeplass enn å bygge fra scratch.

– Vi må tilfredsstille kundens behov på annen måte enn i dag, og kampen vil stå om hvor gode bedriftene er til endringer i forretningsprosesser og – modeller. Hvem som klarer å  tilfredsstille kundene ved å ha livsløpsperspektiv på drift av bolig eller næringsbygg. Også leverandørene kan ta mer eierskap til hele livsløpet og endre driftsmodeller rundt boligene, og vareprodusentene kan ha andre type vedlikehold og drift av komponenter.

– Det ligger mye spennende foran oss, fastslår Jøns Sjøgren.