- Konsekvensene ved en vannlekkasje er for høye, fastslår Ole Hugo Sandsnes Vik, teknisk prosjektleder hos Undervisningsbygg Oslo KF. Han har derfor tatt grep ved å sette fokus spesielt på rørskjøter, som er det svake punktet. - Mange vil sikkert hevde at mye skyldes feil utførelse og produktfeil, men det er uansett vi som "arver" denne risikoen. Sandsnes Vik holdt foredrag under Norsk Vannskadedag i Oslo og Trondheim med dette budskapet som tema. Han vil også delta på Norsk Vannskadedag i Bergen i slutten av september.

– Er lei løsninger i gråsonen av TEK som ikke ivaretar vannskadesikkerheten

Undervisningsbygg Oslo KF setter fokus:

0

– Rørbransjen må skjerpe seg og begynne å levere løsninger som hever vannskadesikkerheten. Det noen tolker som et «bør-krav» i forhold til TEKs beskrivelser, ønsker jeg at skal være et «skal-krav», sier Ole Hugo Sandsnes Vik, teknisk prosjektleder hos Undervisningsbygg Oslo KF (UBF), i samtale med VVSforum.

Undervisningsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak i Oslo kommune, som har som oppgave å utvikle, bygge, drifte og forvalte skolebyggene i Oslo. Foretaket er Oslos største eiendomsforvalter med nærmere 1,4 millioner kvadratmeter fordelt på 167 skoler og 750 bygninger. Cirka 83 000 elever og 12 000 ansatte bruker daglig Undervisningsbyggs lokaler.

Årlig bygger Undervisningsbygg for over to milliarder kroner, og investeringene gjelder både nybygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Samtidig er det å sikre riktig, enhetlig og effektiv drift og vedlikehold av bygningsmassen en viktig oppgave.

På grunn av hærverk på skoler, fokuseres det på robuste løsninger og forebyggende tiltak.

Dette betyr at rør må plasseres utilgjengelig for elever, som medfører utstrakt bruk av skjulte installasjoner i sjakter, vegger, innkassinger og over himlinger.

UBF ønsker å bidra til fokus på forhold som er mulig å påvirke, blant annet gjennom:
* Krav til utførelse
* Prosjektering av løsninger
* Utførelse med KS-dokumentasjon
* FDVU-dokumentasjon

Kostbart slurv
Hva kostet denne rørskjøten? spør Sandsnes Vik og viser et bilde av en rørgate over en himling. Svaret gir han selv: 15 millioner kroner!

Saken fortetter under bildet:

– Eksemplet er hentet fra en skole i Oslo. Heldigvis skjedde vannlekkasjen like før overlevering, så det gikk på entreprenørens forsikring. Men det førte til lang utsettelse.

Han henter fram et annet eksempel på slett håndverk:

– Ved bruk av rør-i-rør system var ytterrøret tydeligvis litt for kort, så rørlegger har bare skjøtet inn en bit. Resultatet var en lekkasje som fikk lov å boltre seg i det skjulte over lang tid. Fortsatt er vi ikke ferdig med å rette opp skadene.

Saken fortetter under bildet:

Klemkoblinger skjult inne i vegg

Og det stopper ikke der. Bilder avdekker utstrakt bruk av klemkoplinger og loddede rør skjult inne i vegger, vannfordelerskap som er montert opp-ned osv.

– Mye er snakk om unødvendige feil som får enorme konsekvenser. Selv jeg, som aldri har tatt i en rørtang, forstår at dette er slett håndverk. Én ting er at det koster mange millioner kroner å reparere skadene, like ille er det at skolen må stenges og elever må busses til alternative lokaler. Det er en vanskelig logistikk og forstyrrer undervisningen ved den berørte skolen.

Fant svaret raskt
For et par år tilbake startet Undervisningsbygg arbeidet med å endre kravene tilpasset mer vannskadesikre løsninger. Og de burde ikke gå langt for å finne fasiten, forteller han.

– Vi kom over SINTEF Fag 30: «Vannskadesikker montering av vannrør i næringsbygninger». Alt står der. Svart på hvitt!

I sammendraget, kan vi lese følgende: «De aller fleste lekkasjer fra rørføring i næringsbygninger oppstår mellom vannrør og rørkoblinger. Årsaken er vanligvis monteringsfeil, og i noen få tilfeller produktfeil. For å unngå lekkasjer mener SINTEF Byggforsk at det er viktig å fokusere på sammenføyningen mellom koblinger og rør. Sannsynligheten for at det oppstår en vannlekkasje i forbindelse med koblingen er vesentlig større enn at det oppstår en lekkasje på selve røret».

Saken fortsetter under bildet:

Rør føringer over himling i korridor. En helt tradisjonell installasjon fra TUE-rør, men hvor havner lekkasje vannet, undrer teknisk prosjektleder hos Undervisningsbygg Oslo KF.

I konklusjonen, står det følgende:

«SINTEF Byggforsk mener det er mulig å få til gode plasserings- og monteringsløsninger for horisontal rørføring i næringsbygninger som er både utskiftbare og lekkasjesikre. For å finne teknisk holdbare løsninger krever det at hele bransjen tenker nytt og annerledes. Både arkitekter, prosjekterende og utførende må ha fokus på vannskadesikre løsninger fra starten av i et byggeprosjekt. De fleste lekkasjer på et rørstrekk oppstår i rørkoblingene. I næringsbygninger mener SINTEF at det er viktigere å lekkasjesikre rørkoblingene enn selve vannrøret. Til tross for at det vil medføre en justering av funksjonskrav i TEK10, vil det kunne gi oss sikrere rørføringer når det kommer til lekkasjer enn hva som er tilfellet for næringsbygninger i dag.»

– Regelverket er, etter min oppfatning, bra nok om det blir fulgt opp. Det er ingen grunn til å endre TEK, men man må endre forståelsen av den.

Legger til rette for gode løsninger
Sandsnes Vik er klar over at det aldri er mulig å forsikre seg 100 % mot utførelsesfeil eller slurv, men påpeker at de som en av landets største byggeiere må legge til rette for at entreprenørene skal levere gode løsninger.

Det klare budskapet fra UBF er at omfanget av rørskjøter må reduseres og at skjøter skal plasseres på sikkert sted – f.eks. i vanntette og drenerte skap. For større rørdimensjoner skal skjøter være i rom med sluk.

– Dette er hovedgrepene vi gjør.

Vi er klar over at kravene til vannskadesikkerhet i TEK gjelder for sanitæranlegg, men ønsker at dette også gjelder for alt vann som distribueres i våre bygg.

Forslag til utforming av vannførende anlegg:
* Heltrukne isolerte rør uten skjøter mellom varmesentral og fram til VVS-rørsjakter
* VVS-rørsjakter med “stor dør” for god tilkomst til utstyr og sluk i hvert etasjeskille.Det  benyttes stive rør i sjakter.
* Heltrukne isolerte rør-i-rør uten skjøter mellom VVS-rørsjakter og tette vannfordelerskap med drenering til rom med sluk.

Sandsnes Vik er klar over at det aldri er mulig å forsikre seg mot utførelsesfeil eller slurv, men påpeker at de som en av landets største byggeiere må legge til rette for at entreprenørene skal kunne levere gode løsninger som minimerer konsekvensene av utførelsesfeil.

Gjennom en slik løsning kommer alle rørskjøter i rom med sluk.

I tillegg må følgende hensyntas

* Soil for spillvann og takvann plasseres inne i VVS-rørsjakt. Det må også påregnes noen soiler utenfor denne føringsveien.
* God avstand mellom varme og kalde rørføringer. Dette for å redusere varmesmitte og faren for legionellavekst.
* Type-og tykkelse på isolasjon skal prosjekteres og dimensjoneres for å redusere varme-og kuldetap.
* Water-guard skal kun benyttes under kjøkkenbenk.

Undervisningsbygg ønsker å redusere aktive lekkasjestoppere i størst mulig grad, da vi mener det ikke er en robust løsning og ikke legger til rette for effektiv og god drift. Undervisningsbygg krever også sluk i WC-rom, noe som også gjør at det heller ikke er behov for slike løsninger for innebygde toalettsisterner.

Basert på kunnskapen beskrevet ovenfor, mener Sandsnes Vik det i hovedsak er enkelt å prosjektere med løsninger som er iht. intensjonene i TEK 17 §15-5, punkt 4, uten at dette blir fordyrende.

Kontakt med Rørentreprenørene Norge
Sandsnes Vik har hatt dialog med RørNorge om tilstanden, og påpeker her at de også må bidra til holdningsendring i bransjen, ikke bare han.

På spørsmål om hva han mener de bør gjøre, svarer han følgende:

– Jeg tenker først og fremst at fokuset på vannskadesikker installasjon heves betraktelig.

Svaret på hva en vannsikker installasjon er, vil sikkert variere veldig avhengig av ståsted; om det er utførende, eier eller bruker. Men jeg er ikke i tvil om at det må være enklere for utførende part å ha ferdige innarbeidede løsninger å forholde seg til.

– Tenk om de hadde hatt standardiserte løsninger på forskjellige bygningsvarianter; som eneboliger, skoler, leiligheter, kontorbygg, hoteller og skoler. Rørlegger Sig. Halvorsen AS har til dels gjort dette med stor suksess, bemerker han.

Han trekker i tillegg fram følgende forslag:

– Ha et opplegg med å sende en “oppgaveforståelse” til eier/bruker av bygget. Her må det framgå hva som skal leveres, hvordan dette skal utformes (gjerne standardiserte løsninger) og med hvilke produkter. Dette vil fort avdekke de forskjellige oppfattelsene, slik at dialogen innledes.

– Tomt snakk ut i lufta blir lett misforstått av begge parter, og da kommer mistilliten sigende. Fra egen erfaring vet jeg at det er vanskelig å snakke sammen om noe, uten å ha dette på et papir.

Han påpeker at en felles forståelse, en forventningsavklaring, er viktig. Da vil prosjektering og utførelse gå lettere.

– Hvis det er oppnådd en felles oppgaveforståelse på forhånd og prosjektert underlag er ferdig, så vil utførelsen gå som en lek, mener han.

– Det blir ikke noen stopp for avklaringer, som kan ta lang tid, og arbeidet kan gjennomføres uforstyrret – med minimal tidsbruk. Jeg vil anta at dette vil gi et bedre sluttresultat for eier, en høyere kvalitetssikring av utførelsen og en god lønnsomhet for utførende.

– Mener du den generelle kompetansen i VVS-bransjen er god nok?
– Jeg skal ikke si så mye om utdannelse, yrkesstolthet og kvalitetssikring. Men det er viktig for AS Norge at bransjen har en god fagutdannelse og høyt fokus på vannskadesikkerhet.

Bransjeorganisasjonen RørNorge har en jobb å gjøre med å samle sine medlemmer om en felles forståelse av temaet vannskadesikkerhet. Slik de framstår nå, så er det mest å beskytte sine medlemmer når de gjør feil igjen og igjen. Det er lite utviklende for bransjen.

– Har du tillit til rørleggeren i dag?
– Jeg har i hvert fall ikke en generell mistillit – bortsett fra til de som ikke ønsker å samarbeide. Da blir jeg vanskelig og kanskje litt forutinntatt.

Men svaret mitt på spørsmålet er ;  JA – jeg har tillitt.

Det er kun gjennom samarbeide og dialog vi kan løse vannskadeproblematikken.