Thor E. Lexow, administrerende direktør i VKE - Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi.

Lav kronekurs skaper økonomiske problemer for importører

VKE mener at akutte prisøkninger grunnet valutasituasjonen må løses gjennom hele verdikjeden

0

Kronekursen er historisk lav og skaper store utfordringer for leverandører som er avhengig av importerte råvarer og produkter. Nå ønsker Thor Lexow, administrerende direktør i VKE, solidaritet og en gjennomgang av eksisterende kontrakter for å finne en løsning på den drastiske kostnadsøkningen.

– Selv om marginen i entreprisene og inntjeningen kunne ha vært bedre, var markedssituasjonen i VVS-bransjen god før koronakrisen. Det som har vært spesielt med valutafallet i kjølvannet av krisen er at kronekursen har spist opp dekningsgraden i prosjektene. Den lave kronekursen rammer spesielt byggevareindustrien, og de som er avhengig av å importere produkter eller råvarer.  Dette er ikke spesielt for VVS-bransjen, men gjelder alle vareleverandører som importerer, sier Lexow.

Les også: – Valutasituasjonen er en krise i krisen

En samlet byggenæring har levert en koronakrisepakke til Regjeringen. Selv om kronekursen er svekket med nesten 20 prosent mot euro på 4 uker, ser Lexow positivt på markedsutviklingen dersom tiltakene i krisepakken gjennomføres og alle ledd solidariske følger opp.

Kan by på utfordringer, men frykter ikke ordrenedgang
Han forteller at ikke alle er like sterkt rammet av lavere kronekurs, og at planlagte tiltakspakker kan gi positive konsekvenser for bransjen.

– Signalene jeg har fått så langt fra medlemsbedriftene er at de har mye å gjøre. Nå som tiltakspakkene vil tre i kraft tror jeg ventilasjonsbransjen kan forvente økt oppdragsmengde innen rehabilitering og oppgradering. Delvis fordi det er snakk om å sette i gang prosjekter som har stått på vent.

Les også: Lav kronekurs går kraftig utover Lindabs bunnlinje

Han mener samtidig at strengere smitteverntiltak og karanteneordninger kan by på utfordringer for bemanningssituasjonen.

– Siden mange prosjekter er avhengig av importert arbeidskraft kan karantenebetingelsene skape forsinkelser i prosjektene. De nye karantenereglene betyr at arbeidere fra andre land må sitte i karantene i 14 dager om de eksempelvis drar på påskeferie. Om de som har samfunnskritiske funksjoner blir innkalt til andre typer samfunnstjenester, kan også det skape utfordringer for bemanningen, sier han.

Tiltakspakke for hele byggenæringen
Lexow peker på at norske produsenter er godt rustet til å møte mulige langsiktige utfordringer som følge av koronakrisen, og at den foreslåtte tiltakspakken kan bidra til å redusere risiko.

– Flere av våre medlemmer er avhengig av importert stål for å lage ventilasjonskanaler, rister, ventiler, lydfeller, og mye annet. Andre medlemmer produserer eksempelvis aggregater her i Norge, men er avhengig av importerte vifter og andre delkomponenter. En ting er ventilasjon, men vi har ikke produksjon av kompressorer og kuldekomponenter i Norge, og mange av kuldeentreprenørene er egne importører. Bedrifter som har store kjøleentrepriser, til for eksempel sykehus, er spesielt rammet av valutakrisen. Mange av komponentene koster plutselig 30 prosent mer enn hva som er kalkulert i anbudene.

Han forteller at både Systemair, Exhausto, Covent, Flexit, Lindab og flere andre også har produksjonsanlegg her i Norge.

– Mange av aktørene har produksjon både her og i utlandet, noe som fører til komplekse verdikjeder i mange av virksomhetene. BNL har foreslått en ordning som ikke er konkurransevridende, men som skal hindre at selskaper må permittere på grunn av bortfall av inntekter. Forslaget skal forhindre at det blir forsinkelser og en domino-effekt som rammer hele byggebransjen. BNL har sammen med flere andre organisasjoner og bedrifter i byggenæringen utformet tiltakspakken og inneholder mange av disse momentene. Vi prøver å tenke solidarisk på vegne av hele byggenæringen, sier han.

Les: Byggenæringens innspill til krisepakken her (PDF).

Må unngå konflikter
Han forteller at det nå er naturlig for kontraktspartene å finne en løsning som alle kan leve med.

– Som det står i tiltakspakken må vi prøve å finne solidariske løsninger i hele verdikjeden. I dag finnes det ikke en kontrakt som kan redde deg fra drastisk fall i kronekursen. Samtidig er det også bedt om et krisefond som kan håndtere krisen, sier han og utdyper:

– Hele bransjen må prøve å fordele den ekstreme ekstrakostnaden fra valutafallet. I fremtiden må man se på hvordan kontrakter kan håndtere risiko fra pandemier eller andre «force majeure»-situasjoner, slik at det siste leddet ikke sitter igjen med hele kostnaden. Dagens kontrakter tar hensyn til fristforlengelse knyttet til «force majeure» og merkostnader fra uforutsette grunnforhold. Men ingen har tenkt på konsekvensene av en pandemi. Det meste av arbeidslivet er tatt på sengen, fordi det er ingen som har forberedt seg på denne krisen. Det er ikke unikt for vår bransje, men hele næringslivet. Vi må finne ut hvordan vi kan fordele byrden, og samtidig sørger for at vi har en velfungerende bransje etter krisen.

Godt utgangspunkt
Lexow er optimistisk med tanke på hvordan den norske byggenæringen vil håndtere krisen.

– Jeg tror det norske arbeidslivet er solidarisk, og at den enkelte ikke går ut for å profittere på en slik krise. Alle forstår at solidaritet er viktig i en slik situasjon og det er et felles ønske om å opprettholde et mangfold av tilbydere og leverandører. Om krisen skulle føre til færre aktører vil det føre til dårligere konkurranse i markedet og høyere priser. Selv om de store aktørene har sikret seg og vil overleve krisen bedre enn de små, er det også ulike marginer blant de store aktørene.

Nå mener han det er på tide å lage standardkontrakter som i større grad tar hensyn til drastiske valutasvingninger, men at det foreløpig skaper problemer i anbudsprosesser.

– Jeg har fått konkrete tilbakemeldinger om at hvis man skal valutasikre seg vinner man ikke anbudene. Om man har kriterier på valutasvingninger blir det vanskelig å sammenligne priser om de andre ikke har gjort det. I det vanlige liv klarer man de vanlige valutasvingningene, men de ekstreme endringene vi ser nå har vi ikke tatt hensyn til. Det vi kan lære av dette i ettertid er hvordan vi kan bruke balanserte kontrakter som bidrar til å fordele risiko forbundet med valutaendringer, avslutter Lexow.