Illustrasjonsfoto

Klimakur 2030: Slik kan utslippene kuttes

Tiltak og virkemidler mot 2030

0

Norge kan halvere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser innen 2030 dersom atferd endres, teknologi utvikles og virkemidler innføres raskt.

Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova har i Klimakur 2030 analysert potensialet for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk.

Rapporten er laget på oppdrag fra regjeringen.

– Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030. Men det forutsetter at virkemidler som avgifter, krav, støtte og informasjon kommer på plass raskt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.


Bredt kunnskapsgrunnlag for utslippskutt
I Klimakur 2030 er mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak analysert. Tiltakene kan til sammen kutte utslippene med 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter i kommende tiårsperiode.

Gjennom privatøkonomiske analyser er kostnadene for den som skal gjennomføre tiltaket belyst. Det er også gjort vurderinger av andre barrierer og mulige virkemidler for alle tiltakene. For mange av tiltakene forutsettes det teknologiutvikling og fallende kostnader.

Klimakur 2030 er ikke en anbefaling om hva som bør gjøres, men gir et bredt kunnskapsgrunnlag for Norges videre arbeid med å redusere utslippene.

EU-samarbeid betyr at Norge får et utslippsbudsjett

Omtrent halvparten av norske utslipp er regulert av EUs system for klimakvoter. Det omfatter mesteparten av utslippene fra industri, petroleum og luftfart.

Den andre halvparten er ikke-kvotepliktige utslipp fra transport, jordbruk, avfall, energiforsyning, oppvarming og fluorholdige gasser, samt noe industri og petroleum.

Avtalen med EU innebærer at Norge får et budsjett for ikke-kvotepliktige utslipp i perioden 2021-2030. Budsjettet betyr at det ikke bare er utslippsnivået i 2030 som teller, men utslippsreduksjonene i alle disse årene.

For alle tiltakene som er utredet i Klimakur 2030, er derfor utslippsreduksjoner oppgitt som det samlede potensialet summert over tiårsperioden 2021-2030.

Fakta om Klimakur 2030

  • For å begrense den globale temperaturstigningen i tråd med Parisavtalen må store kutt i utslipp av klimagasser gjennomføres før 2030.
  • I Klimakur 2030-oppdraget har regjeringen bedt Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova utrede hvilke tiltak som kan kutte Norges ikke-kvotepliktige utslipp 50 prosent innen 2030, samt å vurdere mulige politiske virkemidler for å få på plass tiltakene.
  • I juni skal Statistisk sentralbyrå (SSB) levere en makroøkonomisk analyse av de samlede kostnadene ved 50 prosent utslippskutt.
  • Klimakur 2030 skal nå ut på høring.

Avgjørende å komme rakst i gang
En del utslippsreduksjoner forventes å skje med dagens virkemidler og ligger derfor inne i utslippsframskrivingene. For å nå 50 prosent reduksjon er det behov for å gjennomføre nye tiltak som reduserer de samlede utslippene i årene 2021 til 2030 med ca. 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

De 60 utslippstiltakene i Klimakur 2030 gir til sammen om lag 40 millioner tonn kutt i tiårsperioden.

Mange av tiltakene er krevende, blant annet fordi de forutsetter at atferd endres eller at ny teknologi utvikles og tas i bruk. Tiltakene krever ny eller forsterket politikk. Effekten av å komme raskt i gang er stor.

Dersom alle tiltakene gjennomføres, men ett år forskjøvet sammenlignet med det som er lagt til grunn i Klimakur 2030, reduseres potensialet samlet sett med nesten 7 millioner tonn.

Her kan du lese mer fra rapporten utarbeidet av Miljødirektoratet