Nå er en prosjektgruppe etablert for å se på varegruppestrukturen i fremtidens varedatabase i VVS og VA bransjen. Målsettingen å definere og beskrive hvordan fremtidens varegruppestruktur må være for å tilfredsstille gjeldende nasjonale og internasjonale lovkrav. I tillegg er mandatet å utarbeide en behovsbeskrivelse for en enhetlig struktur rundt grunndata. Eksempel på dette er: navn, kategorisering, enhetsbetegnelser, sertifiseringer, FDV dokumentasjon etc. Her ser vi prosjekteringsgruppen samlet under møte onsdag 10.juni.Fra venstre: Mads Meisingset, Flow Group, Lars O. Overskeid, Rørkjøp, Heidi Mindrebøe, VVS Norge, Rolf Tveter, VVS Norge, Christine Sanner, VB, Line Ekroll Dyb, NRA, og Kjell Bernt Kalland, Armaturjonsson.

Jobber med varedata og kategori-struktur i VVS og VA-bransjen

Ny prosjektgruppe med syv medlemmer opprettet:

0

«Alle» i VVS- og VA-bransjen har lenge påpekt viktigheten av å standardisere og strukturere varedata, og det har vært mange initiativ på ulike nivåer. Det har imidlertid så langt ikke resultert i en felles plattform. Det er flere initiativer som pågår i bransjen rundt dette nå. Deriblant en prosjektgruppe med klare målsettinger om å finne en effektiv struktur for varenavn og kategorisering som tilfredsstiller gjeldende nasjonale og internasjonale standarder. – Dette har vi veldig stor tro på, sier Line Ekroll Dyb (NRA) og Christine Sanner (VB) til VVSforum.

Begge er med i prosjektgruppen hvor også Christine er prosjektleder, som i tillegg består av Lars O. Overskeid (Rørkjøp), Rolf Tveter (VVS Norge), Kjell Bernt Kalland (Armaturjonsson), Mads Meisingset (Flow Group) og Oddgeir Tobiasen (Rørentreprenørene).

Varegruppehierarkiet skal være uavhengig av hva slags type dataløsning som skal benyttes, og det er satt klare målsetninger:

* Definere og beskrive hvordan fremtidens varegruppestruktur må̊ være for å tilfredsstille hele verdikjeden og sluttbruker.

* Utarbeide en behovsbeskrivelse for en enhetlig struktur rundt grunndata. Eksempel på̊ dette er: navn, kategorisering, enhetsbetegnelser, etc.

Tok form i fjor høst
– Det har vært mye prat om behovet for en felles struktur på varedata i bransjen alle de fem årene jeg har vært med, sier Line Ekroll Dyb, administrerende direktør i Norsk Rørallianse (NRA). – Men det var først i november i fjor, etter VVSforums seminar på Gardermoen, at prosessen fikk fart.

Selv om det er ulike behov i bransjen, er alle enige om at hele datastrukturen må løftes opp og standardiseres helt fra bunnen av.

– Mange gode initiativ på tvers av byggebransjen pågår nå. Jøns Sjøgren leder et utvalg i regi av BNL som på gå digitalt veikart, digitale felleskomponener.

Vår gruppe ser på første steg, hva kaller man en vare og i hvilke kategori hører denne til. Dyb illustrerer situasjonen med «Den store elefanten» alle snakker om i forhold til registrering av produktdata.

Saken fortsetter under bildet:

To sentrale personer som spiller en sentral rolle i arbeidet med en ny varedatabasestruktur er, initiativtaker til å starte arbeidet, Line Ekroll Dyb, NRA ( til høyre), og prosjektleder for arbeidet og koordineringen i gruppen, Christine Sanner,VB.

– Det er nytteløst om vi skal forsøke å spise elefanten hel. Vi tenker at vi nå må forsyne oss av en langt mindre del, at vi kan begynne med halen på denne elefanten, for å få i gang en prosess det er mulig å oppnå. Derfor har vi bestemt oss for å begynne på basisnivå med betegnelse og kategorisering, så enkelt som det.

Har ikke vært klar over utfordringen
– Vi har jobbet i ulike grupper i et halvt år og det har vært mange møter med leverandører, VVP og NRF. flere av leverandørene har ikke visst om utfordringene med alle varianter man betegner samme produkt med og mangel på kategorisering, og de er veldig positive til at det nå jobbes mot en felles varedatastruktur.

Må ha enhetsbetegnelser
Christine Sanner, prosjektansvarlig for Varme & Bad, understreker at hele essensen i arbeidet er at man har en enhetsbetegnelse på et spesifikt rør eller en muffe. Uavhengig om det kommer fra Heidenreich eller BD eller noen andre så skal produktnavnet være likt og ha den samme dokumentasjonen på egenskapene.

– Målet er at alle rørleggerbedrifter i Norge skal kunne tilfredsstille gjeldende krav til produktdokumentasjon, sier hun. Og legger til:

– Man får faktisk ikke lov til å levere produkter om de ikke dokumenterer dem på en riktig måte. Vårt mål er å komme fram til en enhetlig struktur, både i forhold til varenavn og hvordan produktene skal dokumenteres – og at det da følger nasjonale og internasjonale standarder.

Begynner med basisen
–  Det jeg mener når jeg sier at vi nå begynner å spise en liten del av elefanten, er at vi begynner på strukturen på varenavn og kategorisering hos alle leverandører, supplerer Line.

– Vi ser at samme vare betegnes helt forskjellig i ulike baser og steder

– I dag bruker vi mye tid på å bearbeide filer og informasjon. Line forteller at en leverandør opplyser at de i dag registrerer produktene på 34 ulike plasser og har over 250 Excel-ark de oppdaterer.

Et måle må være å standardisere og effektivisere til beste for hele næringskjeden.

– Vi ønsker at alle skal gå inn på én plass – i én database – og registrere varer etter en gitt standard. Produktet blir da først tilgjengelig for bransjen når det innehar den produktinformasjonen som er påkrevd, og er kvalitetssikret.

Masse tid og penger
– I dag brukes mye tid og ressurser på alle ulike registreringer innen leverandør- og grossistleddet.

– Tenk på hvor besparende det hadde vært i alle ledd om all informasjon og dokumentasjon var lett tilgjengelig og korrekt til enhver tid.

– Hva med kostnader, er det et tema for dere?
– Nei, vi kommer ikke innom kostnadsbildet, da det vil forstyrre jobben, sier Christine.
–  Vi konsentrerer oss om hvordan en struktur med produktnavn og kategorier i praksis kan bygges opp for å fungere best mulig. Når vårt prosjektarbeid er i mål og man faktisk har besluttet at dette skal gjennomføres, tenker jeg det blir andre som må bestemme det videre arbeidet. Men målet for alle er å få ett system som hele bransjen kan enes om og benytte.

Line trekker fram den gode dialogen med VVP, som også ser veldig fram til å få en mal for hvordan de skal registrere produktene.

Bakgrunn:
Det er stort behov for strukturelle endringer i varegruppestrukturen i VVS og VA- bransjen. I tillegg er det et stort behov og ønske fra installatør- og leverandørleddet om å kunne samles om en felles og effektiv struktur rundt grunndata og en spesifikk varegruppehierarki.

Dette for at bransjen skal kunne tilfredsstille ulike lov- og markedskrav, europeiske lovkrav (REACH, Byggevareforordningen), nasjonale krav (TEK, SAK, Prioritetslisten, Forskrift om utførelse av arbeid) og andre markedskrav (BREEAM, Svanen). I tillegg kunne tilfredsstille sluttbrukers/kundens behov.

Skal den enkelte rørleggerbedrift i Norge tilfredsstille gjeldende lovkrav, og levere produkter og tjenester i henhold til disse, samt tilfredsstille framtidige nasjonale og internasjonale krav til produktdokumentasjon og sporbarhet, må̊ dagens varegruppestruktur revideres, oppgraderes/fornyes. BNL kjører et prosjekt for hele byggenæringen rundt digitale felleskomponenter, digitalt veikart for å effektivisere og standardisere hele byggenæringen. Dette arbeidet ledes av Jørns Sjøgren. For å øke strukturene på laveste nivå, varenavn og kategorisering har en prosjektgruppe bestående av flere av sluttbrukerne i bransje satt seg sammen som få lage en felles retningslinje over betegnelse for navn og kategorisering.