Håvard Tjessem, Prosjektleder/kvalitetesansvarlig i Sig.Halvorsen AS, forteller at de fleste byggherrene helst vil unngå lekkasjestoppere i forbindelse med innbygningsisterner i tørre rom og, senere drift av lekkasjestoppere.

– TEK bør justeres etter de erfaringer som er blitt gjort de siste 5-10 årene

Håvard Tjessem Sig.Halvorsen: - Innbygningssisterner og lekkasjesikring i tørre rom

0

VVSforum har fått flere henvendelser rundt tolkningen av regelverket i forhold til lekkasjestoppere, og innbygningssisterner i tørre rom, og ulike formuleringer i Rørhåndboka kontra TEK. Rørhåndboka har helt siden TEK10 2011/2012, beskrevet løsninger hvor automatisk lekkasjestopper i tørre rom med innbygningssisterner, ikke er nødvendig. VVSforum vet at regelverket praktiseres ulikt fra bygg til bygg, og hvilken entreprenør eller kunde man utfører oppdrag for.

VVSforum har stilt noen spørsmål om denne problemstillingen til flere sentrale aktører og personer i bransjen. Her svarer Håvard Tjessem, prosjektleder og kvalitetsansvarlig i Sig.Halvorsen AS på spørsmål rundt innbygningssisterner og lekkasjestoppere i tørre rom, samt i sjakter.

Saken fortsetter under bildet:

Bildet viser de særnorske spesialsisternene fra Geberit, Grohe og Tece.

Alle anerkjente produsenter av innbygningssisterner går ut og sier at alle deres sisterner er lekkasjesikre og trygge. Derfor mener mange at de norske spesialsisternene til produsentene TECE (Sealingbag sisterne), Geberit (Duofix TEK sisterne) og Grohe (Rapid SL sisterne m/lekkasjeboks) bare skaper ekstra hodebry ved montering, og selv om det påpekes at disse skal være lett utskiftbare, finner man egne løsninger ved montering som ikke innfrir regelverket eller forskriftene.

Rørhåndboka har en matrise (lenger ned i saken) som beskriver innbygningssisterner i kasse utenpå vegg med spalte i gulv, og som er å regne som et vanlig gulvstående toalett. Da trengs ikke automatiske lekkasjestoppere.

I regelverket og TEK17 i 15-5 (4) står det at lekkasjer skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler, og det er understrekes ytterligere i preakseptert ytelser 4.ledd punkt 1.: «Lekkasjer fra innebygde sisterner eller lignende må synliggjøres. I andre rom enn våtrom må lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet»

TEK10 hadde innbygningssisterner i tørre rom under en annen paragraf, og som funksjonskrav.

Våtromsnormen sitt detaljblad BVN 42.410 om innbygningssisterne montasje i toalettrom uten sluk og vanntett gulv, viser fuktsensor/vannføler (lekkasjestopper) plassert inne veggen under sisternen i ett trau.

Spørsmålene følger under BVN – figuren.

I går publiserte vi de samme spørsmålene til Rørentreprenørene Norge.
Les her: RørNorge: – Rørhåndboka er tydelig på tolkning av kravene og forslag til løsninger

Svarene til Rørentreprenørene Norge blir også gjengitt under svarene til Håvard Tjessem.

Spørsmål 1:
Rørhåndboka beskriver løsning med kasse utenpå vegg med spalte i gulv for å slippe fuktsensor/vannføler (lekkasjestopper) ved innbygningssisterner i tørre rom. Hvilke erfaringer og synspunkter har dere rundt dette?

Tjessem: – Man benytter denne løsningen om rommets overflater er ferdig behandlet, og man monterer inn en vegghengt sisterne utenpå ferdige overflater. Utskiftbarheten må være planlagt. Denne montasjen må anses likeverdig som montasje av Geberit Monolith, eller standard gulvmontert porselens toalett.

Rørentreprenørene Norge: – Ofte er det kunde/byggherre som velger løsning. I tillegg er det også bygningsmessige forhold som bestemmer løsningen. Ved rehabilitering/ombygging er det mest praktisk å montere ramme på utsiden av konstruksjonen. Det bygningsmessige inngrepet blir dermed ikke så omfattende.

Spørsmål 2:
Hvis noen rørleggere velger lekkasjestopper og andre ikke, medfører vel dette forskjell i anbudsprising, og at byggherrer pålegges å velge andre design enn ønsket?
Hva er erfaringer og synspunkter her?

Tjessem: – Her er det forskjellige løsninger som kan benyttes, men ikke uten pris konsekvens. Byggherre har ikke alltid forståelse for løsningen, eller senere drift av lekkasjestoppere. De beste løsningene er uten lekkasjestoppere i det hele tatt.

Rørentreprenørene Norge: – Selvfølgelig er det forskjell i anbudsprisingen om noen velger å utelate lekkasjestopperen. For mindre prosjekter er det kanskje ikke så utslagsgivende, kontra store rehabiliteringsprosjekter hvor det er mange enheter. Vi arbeider for at regelverket og installasjonsprinsippene er så forståelig at det ikke er tvil om hvilke krav som gjelder. Vi mener at Rørhåndboka er tydelig på tolkning av kravene og forslag til løsninger.

Spørsmål 3:
Hva er deres erfaring med særnorske spesialsisterner til produsentene TECE (Sealingbag sisterne), Geberit (Duofix TEK sisterne) og Grohe (Rapid SL sisterne m/lekkasjeboks) i tørre toalettrom, og i våtrom? Anser dere spesialsisterner som lett utskiftbare?

Tjessem: – Vi har erfaring med alle disse nevnte modellene, utskiftbarheten her burde ikke være et tema, da levetid og sikkerhet er ivaretatt. Er alt galt, slik at man må bytte sisternetanken, lar dette seg gjøre uten for store problemer. Ser man på kostnadene vi har hatt i forbindelse med slike jobber, fordelt på alle de innbygningssisternene vi har levert, er dette problemet minimalt.

Rørentreprenørene Norge: – Vi har ingen erfaring på dette, så her kan vi ikke gi noen konkret svar

Spørsmål 4:
Ved montering av TECE (Sealingbag sisterne) og Geberit (Duofix TEK sisterne) plasseres ofte fuktsensor/vannføler (automatisk lekkasjestopper) synlig under selve veggskålen. Disse modellene skal lede eventuelt lekkasjevann utenpå spylerøret (rør-i-rør) ut bak veggskålen og ned på gulv. Grohe (Rapid SL sisterne m/lekkasjeboks) har eget dreneringsrør med utløp. Er en slik løsning uheldig eller akseptabel? Opplever dere tilfeller hvor vannet stenges, uten at det er påvist vannlekkasje?

Tjessem: – Fuktfølere som ligger på gulvet ved eller under et wc er ikke en god løsning, her finner vi andre løsninger, for eksempel går det å lede vannet til et annet rom med sluk.
Eventuelt andre løsninger.

Rørentreprenørene Norge: – Vi har heller ikke her noe erfaring rundt, og kan således ikke gi noe fullgodt svar

Spørsmål 5:
Hvordan opplever dere frykten for innbygningssisterner og vannlekkasjer, og selve installasjonene etter TEK10 og nå TEK17 forskriften ?

Tjessem: – Det er bra at det er fokus på lekkasje sikring det liker vi. TEK bør justeres etter de erfaringer som er blitt gjort de siste 5-10 årene. Det vil si spisset slik, at kunde og lekkasjesikring blir ivaretatt på en god og oppdatert måte. Velger man riktige produkter, så er disse robuste og har lang levetid, samt sikrer oss tilstrekkelig.

Rørentreprenørene Norge: – Vi opplever at regelverket er noe strengt i forhold til innmeldte skader. Vi er av den oppfatning at det ikke er vesentlig endringer fra TEK10 til TEK17

Spørsmål 6:
Rørsjakter og tappevann: Hva mener dere om fuktsensor/vannføler (automatisk lekkasjestopper) plassert inne i rørsjakter med tappevann, i for eksempel næringsbygg?

Tjessem: – Vi forsøker alltid å unngå fuktfølere med automatisk avstenging, det er kun i noen tilfeller vi bruker dette. Viktig at man hensyn tar driften av bygget.

Rørentreprenørene Norge: – En fuktsensor/vannføler plassert inne i rørsjakter med tappevann kan i gitte tilfeller være et alternativ i enkelte næringsbygg. Det må vurderes om det finnes mer anvendelige løsninger gitt ut fra type bygg, om bygget er i kontinuerlig bruk (sykehus, hoteller, institusjoner mm) slik at et varsel til driftspersonell kanskje er en bedre løsning.

Rørhåndboka matrise fra 2019 om automatiske lekkasjestoppere: