Prosjektledere i Assemblin – avdeling Oslo, med Bjørn Olaf Larmerud i spissen, mener frykten for innbygningssisterner og vannlekkasjer, skapt på tilfeller av dårlige produkter, og uheldige håndverkere fra andre fag. Statistisk sett kan vi ikke se at tiltakene og regelverket, spesielt for tørre rom, tilfører en verdi som forsvarer byggekostnadene og den ekstra sikringen rundt innbygningssisterner. Det blir til slutt en samfunnskostnad hvor forbruker betaler for en trygghet som allerede er der i form av skikkelig håndverk uten bruk av lekkasjesikring.

– Frykten virker å ha fått fotfeste på feil grunnlag

Prosjektlederne i Assemblin, prosjekt Oslo om lekkasjestoppere og innbygningssisterner i tørre rom

0

– Det er ikke opp til rørlegger å velge og montere lekkasjevarslere eller ikke. Regelverket må være så presist at det blir forstått likt av bransjen. Kun på den måten kan man konkurrere på de samme premissene. Problemet er at man ofte ender opp med lite gjennomtenkte løsninger med vannstoppeventiler og sensorer, som plasseres inn i sjakter og som kan være en kjerne til feil i byggets levetid.

VVSforum har fått flere henvendelser rundt tolkningen av regelverket i forhold til lekkasjestoppere, og innbygningssisterner i tørre rom, og ulike formuleringer i Rørhåndboka kontra TEK. Rørhåndboka har helt siden TEK10 2011/2012, beskrevet løsninger hvor automatisk lekkasjestopper i tørre rom med innbygningssisterner, ikke er nødvendig. VVSforum vet at regelverket praktiseres ulikt fra bygg til bygg, og hvilken entreprenør eller kunde man utfører oppdrag for.

VVSforum har derfor stilt noen spørsmål om denne problemstillingen til sentrale aktører og personer i bransjen Tidligere har Rørentreprenørene Norge og Håvard Tjessem, prosjektleder og kvalitetsansvarlig i Sig.Halvorsen AS svart i to separate artikler.

I denne saken svarer prosjektledere i Assemblin – prosjekt Oslo på de samme spørsmålene rundt innbygningssisterner og lekkasjestoppere i tørre rom, samt i sjakter.

Saken fortsetter under bildet:

Bildet viser de særnorske spesialsisternene fra Geberit, Grohe og Tece.

Alle anerkjente produsenter av innbygningssisterner går ut og sier at alle deres sisterner er lekkasjesikre og trygge. Derfor mener mange at de norske spesialsisternene til produsentene TECE (Sealingbag sisterne), Geberit (Duofix TEK sisterne) og Grohe (Rapid SL sisterne m/lekkasjeboks) bare skaper ekstra hodebry ved montering, og selv om det påpekes at disse skal være lett utskiftbare, finner man egne løsninger ved montering som ikke innfrir regelverket eller forskriftene.

Rørhåndboka har en matrise (lenger ned i saken) som beskriver innbygningssisterner i kasse utenpå vegg med spalte i gulv, og som er å regne som et vanlig gulvstående toalett. Da trengs ikke automatiske lekkasjestoppere.

Les: – TEK bør justeres etter de erfaringer som er blitt gjort de siste 5-10 årene

I regelverket og TEK17 i 15-5 (4) står det at lekkasjer skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler, og det er understrekes ytterligere i preakseptert ytelser 4.ledd punkt 1.: «Lekkasjer fra innebygde sisterner eller lignende må synliggjøres. I andre rom enn våtrom må lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet»

TEK10 hadde innbygningssisterner i tørre rom under en annen paragraf, og som funksjonskrav.

Våtromsnormen sitt detaljblad BVN 42.410 om innbygningssisterne montasje i toalettrom uten sluk og vanntett gulv, viser fuktsensor/vannføler (lekkasjestopper) plassert inne veggen under sisternen i ett trau.

Spørsmålene følger under BVN – figuren.

.
Les også: RørNorge: – Rørhåndboka er tydelig på tolkning av kravene og forslag til løsninger

Hva er erfaringene med denne løsningen?

Svar Assemblin:
– Vi er godt kjent med denne løsningen. Vi har montert innbygningssisterner fra flere leverandører og med ulike former for sikring i veggen i løpet av de siste årene.
Når kravet kom, ble membransikringen først løst av snekker og flislegger. Dette opplevde vi som knotete og tidkrevende. Vi måtte tilbake i flere omganger og resultatet ble ikke spesielt bra.

Senere ble kravet løst med prefabrikkert kasse av fuktbestandig materiale, hvor vi plasserte innbygningssisternen. Denne løsningen oppfattet vi som bedre, men at vi fortsatt måtte tilbake en ekstra gang. I et prosjekt med mange toaletter er det en stor merkostnad å måtte sende rørlegger tilbake i en sone som kunne vært ferdig.

I de siste årene har vi valgt å tilby totalentreprenøren en oppgradert innbygningssisterne, som eksempelvis Geberit (Duofix TEK sisterne) og Grohe (Rapid SL sisterne m/lekkasjeboks). På denne måten overtar vi ansvaret for at installasjonen utføres korrekt, og vi begrenser antall tilbakeganger.

På de særnorske spesialsisternene til produsentene TECE (Sealingbag sisterne), Geberit (Duofix TEK sisterne) og Grohe (Rapid SL sisterne m/lekkasjeboks) blir fuktsensor/vannføler (lekkasjestopper) oftest plassert synlig under selve wc-skålen.

Spørsmål 1:
Benytter dere Rørhåndbokas løsning med kasse utenpå vegg med spalte i gulv for å slippe fuktsensor/vannføler (lekkasjestopper) ved innbygningssisterner i tørre rom. Hvilke erfaringer og synspunkter har dere rundt dette?

Svar Assemblin:
– Vi har ikke benyttet denne løsningen selv, men er klar over at flere «unngår» kravet om lekkasjestoppere ved å velge løsningen.

Om denne løsningen egentlig er ok er et (uavklart) definisjonsspørsmål. Er alle skjulte sisterner med bygningsmessig omslutning å vurdere som «innebygd sisterne»?

Dersom definisjonen «innebygd sisterne» gjelder, er C4 i Rørhåndboka en løsning som kun ivaretar preaksepterte ytelser i §13-15 pkt. 3 c, isolert sett. Når den ses i sammenheng med §15-5 pkt. 4 og preaksepterte ytelser pkt. 1 blir ordlyden: «Lekkasjer fra innebygde sisterner eller lignende må synliggjøres. I andre rom enn våtrom må lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet.»

Vårt synspunkt er at løsningen er en selektiv omgåelse av en problemstilling som ikke har en god definert løsning, på forskriftsnivå, som skiller mellom når en skjult sisterne er innebygd og ikke. Byggforsk-serien underbygger (TEK17) §15-5 gjennom BVN-blad 42.410, samt denne supplerende artikkelen:

https://www.sintef.no/siste-nytt/unnga-vannlekkasjer-inne-i-veggen/

Generelt ønsker ikke arkitekten/byggherren sisternen utenpå veggen. De ønsker slett vegg med vegghengt sisterne i veggen. Som alternativ har vi i noen prosjekter levert Monolith eller Monoblock, men foreløpig kun i boligprosjekter.

Spørsmål 2:
Hvis noen rørleggere velger lekkasjestopper og andre ikke, medfører vel dette forskjell i anbudsprising, og at byggherrer pålegges å velge andre design enn ønsket?
Hva er erfaringer og synspunkter her?

Svar Assemblin:
– Det er ikke opp til rørlegger å velge og montere lekkasjevarslere eller ikke. Regelverket må være så presist at det blir forstått likt av bransjen. Kun på denne måten kan man konkurrere på de samme premissene. Egne vurderinger, som at skjult sisterne i kasse utenpå vegg er å anse som gulvstående toalett og dermed fritatt behovet for lekkasjestopper, er viktig å fremheve i en tidlig fase – helst under anbudsfasen. Å utnytte et noe utydelig regelverk for å skaffe seg en konkurransefordel der man sannsynligvis ender opp med å måtte levere allikevel, høres ut som potensiell ris til egen bak. Beskrivelsene referer til TEK, Våtromsnormen m.m. uansett, selv om det ikke spesifikt står at sisterner i tørre rom skal sikres med lekkasjestopper.

En annen sak er at vi som rørleggere må bli flinkere til å påvirke byggherrer og arkitekter, slik at det legges til rette for at vi kan installere robuste løsninger uten behov for lekkasjevarslere. Som et eksempel burde man jobbe aktivt for å flytte rørsjakter som er skjulte, inn i rom med sluk og heller montere de åpent på vegg.

Vi må også passe på at totalentreprenørene ikke overlater alt ansvar med lekkasjesikring på rørleggeren. De er forpliktet til å prosjektere og bygge konstruksjoner, som begrenser bygningsmessig skade ved en eventuell vannlekkasje.

Spørsmål 3:
Hva er deres erfaring med særnorske spesialsisterner til produsentene TECE (Sealingbag sisterne), Geberit (Duofix TEK sisterne) og Grohe (Rapid SL sisterne m/lekkasjeboks) i tørre toalettrom, og i våtrom? Anser dere spesialsisterner som lett utskiftbare?

Svar Assemblin:
Først og fremst mener vi man må definere «lett utskiftbar».
Sintef har denne forklaringen i rapporten:
Vannskadesikker montering av vannrør i næringsbygninger fra 2015.

2.2 Definisjon av lett utskiftbart
Eksempel på en lett utskiftbar vanninstallasjon er en synlig installasjon eller en installasjon plassert bak en hengslet/uttrekkbar/skrubar luke i en størrelse som muliggjør tilgang, reparasjon eller utskifting. Luka kan være festet på andre måter, men det skal ikke være behov for flere håndverkergrupper for å åpne og tilbakestille tilgangen til installasjonen.

Assemblin: – Dersom man skal legge denne definisjonen til grunn er vi i tvil om noen av disse sisternene er lett utskiftbare. Spesielt ikke når det syndes mot montasjeanvisningen fra byggentreprenøren. Vi har til gode å se at flislegger tilpasser og monterer fliser slik anvisningen beskriver. Tilbakemeldingene fra byggherre er at de heller tar kostnaden ved å måtte rive en vegg, enn å «ødelegge» inntrykket av toalettrommet med et «ødelagt» flismønster.

Vi har god erfaring med alle de nevnte sisternene og opplever sjeldent produktfeil relatert til lekkasjer. Samtlige av sisternene tillater utskiftning av komponenter via betjeningspanelet, og vi mener at det i de aller fleste tilfeller vil dekke behovet.

Spørsmål 4:
Ved montering av TECE (Sealingbag sisterne) og Geberit (Duofix TEK sisterne) plasseres ofte fuktsensor/vannføler (automatisk lekkasjestopper) synlig under selve veggskålen. Disse modellene skal lede eventuelt lekkasjevann utenpå spylerøret (rør-i-rør) ut bak veggskålen og ned på gulv. Grohe (Rapid SL sisterne m/lekkasjeboks) har eget dreneringsrør med utløp. Er en slik løsning uheldig eller akseptabel? Opplever dere tilfeller hvor vannet stenges, uten at det er påvist vannlekkasje?

Svar Assemblin:
– Vi opplever at vi i mange tilfeller ikke kommer utenom denne løsningen. Vi forsøker alltid å begrense antall sensorer, ved å for eksempel «gruppere» fellestoaletter. Dersom rommet er terskelfritt kan vi plassere sensoren et sted som begrenser antall «feil utløsninger» og dermed avstenging av vann. Er vi i et BREEAM prosjekt med krav til tilstedeværelse for lys, koordinerer vi dette med elektriker. Magnetventil stenger vannet når lyset slås av, og åpner når lyset slås på. På denne måten vil en eventuell lekkasje oppdages raskt og skadeomfang begrenses til et minimum.

Plassering av sensorer under veggskålen er uheldig, men ivaretar kravet slik som regelverket er i dag. Det er sjeldent krav til hvilke områder som skal stenges ved en lekkasje og det er i prinsippet rørleggeren sammen med konsulenten som avgjør omfanget. Det er derfor ulike konsekvenser av sensorer som er plassert uheldig. Dersom kun aktuelt toalett stenges, er problemet lite. Stenges en sone, eller en hel etasje blir utfordringen en helt annen for byggherren.

Vi opplever at byggherrer ikke ønsker automatisk avstegning av vann i forbindelse med innbygningssisterner. De opplever at de sitter igjen med et driftsproblem og ofte får negative tilbakemeldinger på fravær av vann fra brukerne av bygget.

I næringsbygg i Europa, for eksempel Danmark og Tyskland bygges toalettrom på samme måte som vi gjør i Norge. Stålstendere montert på betong kledd med gips og flis, sisterne i vegg, men i Danmark og Tyskland bygges det uten ekstra lekkasjesikkerhet. Det hadde vært av interesse å se en statistikk på kostnader fra lekkasjer på innbygningssisterner før og etter TEK 10.

Spørsmål 5:
Hvordan opplever dere frykten for innbygningssisterner og vannlekkasjer, og selve installasjonene etter TEK10 og nå TEK17 forskriften?

Svar Assemblin:
– Frykten virker å ha fått fotfeste på feil grunnlag. Tilfeller skapt av dårlige produkter, uheldige håndverkere (fra andre fag) og lignende. Statistisk sett kan vi ikke se at tiltakene, spesielt for tørre rom, tilfører en verdi som forsvarer byggekostnadene. Det blir til slutt en samfunnskostnad hvor forbruker betaler for en trygghet som allerede er der i form av skikkelig håndverk uten bruk av lekkasjesikring.

Vi opplever ansvarsfraskrivelse og manglende fokus på hva ideen bak TEK egentlig er; hindre vannlekkasjer fra å skade konstruksjonen. Det er ikke laget en løsning som er byggbar og fornuftig priset med tanke på gjennomføring.

Hvor mange fag skal inn i en sjakt/nisje før den skal være ferdig og hvor mange ganger skal man inn før den kan lukkes. Hvis kravet om vannskadesikring tilfører flere fag og flere tilbakeganger så er det en løsning som ikke er optimal. Ingen bygg er like og alle bygg har forskjellige utfordringer på fremdrift. Man ender ofte opp med lite gjennomtenkte løsninger med vannstoppeventiler og sensorer, som plasseres inn i sjakter og som kan være en kjerne til feil i byggets levetid.

Spørsmål 6:
Rørsjakter og tappevann: Hva mener dere om fuktsensor/vannføler (automatisk lekkasjestopper) plassert inne i rørsjakter med tappevann, i for eksempel næringsbygg?

Svar Assemblin:
– Vi mener at man bør forsøke å prosjektere seg vekk fra denne løsningen. Aller helst burde rørene ligge synlig på vegg i rom med sluk. Er ikke dette mulig vil det være en bedre løsning å ivareta vannskadesikringen bygningsmessig, med synliggjøring av en eventuell lekkasje.

I sjakter opplever vi at bruk av automatiske lekkasjestoppere utgjør en vesentlig motstand i rørnettet og kan gi dårlige trykkforhold, spesielt i høye bygg. De representerer også en økt driftskostnad for byggherren, med krav til årlig testing og rens av filter.

De automatiske lekkasjevarslerne kompliserer også ledningsnettet og prosjekteringen av brannslanger i bygget.

Rørhåndboka matrise fra 2019 om automatiske lekkasjestoppere: