Artikkelforfatter Jan Vilhelm Bakke.

Forslag om helsebaserte ventilasjons-krav i EU (Health Vent)

Jan Vilhelm Bakke, Phd, pensjonert overlege i Arbeidstilsynet 060420:

0

Sammendrag. Om forslaget fra HealthVent til nytt rammeverk for ventilasjonskrav i EU

Hovedelementene er (Carrer et al 2018):

  • Luftkvaliteten skal tilfredsstille WHO Air Quality Guidelines.
  • Kildekontroll er det primære tiltaket for å håndtere inneluftforurensning.
  • Ventilasjon er en supplerende strategi for å sikre inneluftkvalitet.
  • Den helsebaserte ventilasjonsraten for en spesifikk bygning fastsettes etter et beslutningsdiagram foreslått av Health Vent prosjektet.
  • Den helsebaserte ventilasjonsraten kan ikke være lavere enn grunnventilasjonen (base ventilation).
  • Grunnventilasjonen foreslås satt til 4 l/s/person (kan settes lavere om forsvarlig).
  • Ventilasjonssystem og helsebaserte ventilasjonsstandarder skal etterleve rammeverket for helsebaserte ventilasjonsnormer.

En legal ramme er nødvendig for å understøtte implementering av anbefalingene. Den skal identifisere nøkkelansvaret hos ulike sentrale parter for å sikre at bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av bygg overholder rammens konsept og krav. Ny forskning er nødvendig for å verifisere effektiviteten og verdien av det foreslåtte rammeverket.

Overordnet må dette også ses i lys av IPCCs rapport 2018 om å begrense global temperatur-økning til 1,5oC (IPCC2018) og WHOs rapport 2018 (WHO 5. desember 2018) som viser at synergi med positive helseeffekter vil bidra til en positiv verdi på om lag det dobbelte av kostnadene av å gjennomføre de nødvendige klimatiltakene før 2030. Dette er resultat av løpende innsats gjennom mange år blant annet i WHO Health in the Green Economy. At drivhuseffekten nå går klart raskere enn forventet øker presset ytterligere for raske og effektive tiltak (Climate Panel 2019).

Bakgrunn
Dagens ventilasjonskrav bygger i stor grad på studier av opplevd luftkvalitet (sensoriske krav) hos personer som kommer inn i et rom i likevekt med forurensning fra personer og eventuelt andre (Carrer et al 2018). Danmarks tekniske universitet (DTU) på Lyngby (Danmark) med Ole Fanger i spissen, var etter en start på sent 60-tall sentral i denne utviklingen (Fanger 1970). Han gjorde opp kunnskaps-status i en lesverdig artikkel 2006. Bjarne W Olesen bidro sterkt i arbeidet med termisk inneklima (jfr ISO-7730). Professor Pavel Wargocki «gikk i lære» hos Fanger og Olesen. Han er den som nå arbeider mest med luftkvalitet, mens Olesen konsentrerer seg om termisk klima. Wargocki er nå medlem av referansegruppen i det norske «Best Vent» – prosjektet.

Sensoriske data utgjorde kunnskapsunderlaget for luftkvalitet i den Europeiske NS-EN-ISO 7730, som senere er utviklet videre til NS-EN 15251, nå under revisjon til (NS-)EN 16789-1. Et anneks gir mulighet for å bruke såkalte adaptive termiske standarder som tillater lavere vintertemperaturer og høyere sommertemperaturer. For luftkvalitet bygger også den amerikanske ASHRAE 62.1 Standard i stor grad på opplevd luftkvalitet.

Også på 70- og 80-tallet ønsket man mer helsebaserte data, men tilstrekkelig anvendbar kunnskap var ikke tilgjengelig. Det ble satset på at sensoriske data (lukt, luftveisirritasjon, symptomer) kunne være et mål for helserisiko. Ole Fanger publiserte sin teori om Olf og DeciPol i 1988.

Arbeidet for bedre helsebaserte data ble ført videre (Seifert et al 1993), først i de såkalte ECA-rapportene fra European Commission’s Joint Research Centre og av WHO i rapporter fra 1987 frem til 2008 (Carrer 2018). Det gir muligheter for mer helsebaserte standarder for luftkvalitet og ventilasjonskrav. Bedre metoder og data bl.a. basert på eksperimentell eksponering av forsøksdyr og feltstudier av effekter på slimhinner i øyne og luftveier hos mennesker bidrar til det (Nielsen & Wolkoff 2017, Wolkoff 2018, 2018a, 2020, Bakke et al 2007, 2008).

Carrer et al 2018 er del av Health Vent-prosjektet (“Health-Based Ventilation Guidelines for Europe”), som støttes av EU-kommisjonen (Directorate General for Health and Consumers under the Second Programme of Community Action in the Field of Health (2008–2013)). Hensikten var å foreslå et rammeverk for å fastsette helsebaserte normer for ventilasjon, estimere gevinster og foreslå tiltak for implementering.

Behov for helsebaserte ventilasjonsnormer reises fra EUs miljø- og helsehandlingsplan 2004-2010 og EUs folkehelseprogram 2007-2013. De gir høy prioritet til å redusere sykdomsbelastningen (BoD, Burden of Disease) av dårlig luftkvalitet. Helsekonsekvensene av dårlig inneluft uttrykt som BoD ble estimert i to europeiske prosjekter, EnVIE (De Olivera Fernandes et al 2009) og IAIAQ (Jantunen et al 2011). De knytter helseeffekter til forurensninger i inneluft. Prosjektene anslår at ca. 2 millioner uførejusterte livsår (DALYs, disability-adjusted life years) går tapt årlig i 26 europeiske land på grunn av forurensende stoffer inne. Det gir store samfunnskostnader. Forutsatt at en DALY er verdt rundt 115 000 Euro (Quinet et al 2013). For eksempel ble de sosioøkonomiske kostnadene for innendørs luftforurensning i Frankrike anslått til å nå 20 milliarder Euro i 2004 (Boulanger et al 2017). Prematur død og tap av livskvalitet sto for om lag 90% av totalkostnadene. Partikler bidro mest til totalkostnadene fulgt av radon.

I en helhetlig utvikling av normer (guidelines) for inneluftkvalitet (IAQ) må også uteluft i omgivelsene inngå. Kildekontroll er avgjørende, lokale forurensningskilder (punktutslipp), må håndteres med bl.a. filtrering og luftrensing. Utemiljø og uteluftkvalitet er kilde til forurensning inne, enten den kommer fra gaten, urbane eller landlige omgivelser. IAQ er det samlede resultatet av uteluftkvalitet, bygningen og ventilasjonssystemet, enten det er naturlig eller mekanisk ventilasjon. Bygningen utgjør det omsluttede rommet med en spesifikk inneluft, eller flere sammenhengende rom med sin egne inneluftdynamikk, inkludert sammenhengen mellom disse og uteluft gjennom vinduer, dører eller andre åpninger drevet av naturlige krefter. Åpningene kan være delvis eller fullt åpnet om dagen avhengig av lokalt klima og værforhold.

Ventilasjonsanlegget er forstått som et ekstra teknisk system, innretning eller utstyr for å kontrollere, når nødvendig, mengden og kvaliteten av uteluft bragt inn i bygget eller til et spesifikt rom. Dette innebærer at det er «bare en luft» og dermed at luften rundt bygningene som passerer inn gjennom strukturen og innemiljøet er ett kontinuum som bør omfattes av de samme reguleringer og krav som postulert av WHO 2000. I tillegg må normene tilfredsstille følgende tre prinsipper:

  1. Retningslinjene bygger på etablerte normer som reduserer helserisiko.
  2. Retningslinjene skal erkjenne at ventilasjon er en underordnet strategi for å forbedre IAQ etter at forurensningskilder er kontrollert på annen måte.
  3. Retningslinjene bør definere “basisventilasjonen” som alltid må fjerne emisjoner fra mennesker (bioeffluenter) og endelig kravene til den spesifikke “helsebaserte ventilasjonshastigheten” for en bestemt bygning.

EU-Index-prosjektet supplerte WHOs/ECAs rapporter og fullførte en oversikt over de vesentligste og anvendbare substansene (av flere hundre) som tas inn i grunnlaget for etablering av IAQ normene (Koistinen et al 2008, Kotzias et al 2018). Partikler er ikke tatt med fordi normene for uteluft gjelder så lenge det ikke finnes dokumentasjon for at partikler i inneluft har annen helseeffekt enn partikler i uteluft (Tabell 1).

I tillegg gjelder WHOs normer for fukt og mugg (WHO 2009). Vedvarende fuktighet og mikrobiell vekst på innvendige flater og i bygningskonstruksjoner må unngås eller minimeres. Det finnes ikke veletablerte dose-respons-data mellom fuktighet, mikrobiell eksponering og kvantifiserbare helseeffekter eller akseptable nivå av forurensning fra mikro-organismer (jfr Bakke et al 2015).

WHOs normer for luftkvalitet oppsummert i tabell 1 synes som det mest rasjonelle, konsistente, vitenskapelig underbyggede og konsekvente underlaget for vurdering av helserisiko forbundet med luftforurensning (Carrer et al 2018). De er derfor valgt som referanse for å bestemme akseptable eksponeringsnivåer ved utvikling av helsebaserte normer for inneluft.

Tabell 1. Oversikt over gjeldende IAQ-normer (tallene i parantesene gjelder de måletidsrom gjennomsnittsverdiene gjelder over)

Ventilasjon som underordnet strategi for å kontrollere IAQ – kildekontroll er mest effektivt

Frem til nå har ventilasjon gitt lettvinte løsninger for både luftfuktighet, lufttemperatur, luftforurensning fremfor kildekontroll, filtrering, luftrensning, lokale avtrekk, osv. Men kildekontroll er mest effektivt, med lavemitterende materialer, innredning, overflatebehandling, rengjøring og kontroll med aktiviteter som forurenser inne. Også uteluftforurensning og klimainstallasjoner må håndteres. Helsebasert ventilasjon forutsetter at alle andre midler for kontroll av forurensning først implementeres.

Definisjon av grunnventilasjon (Base Ventilation Rate) og beslutningsdiagram for å fastsette helsebasert ventilasjonsrate (Health-Based Ventilation Rate).

Grunnventilasjon defineres strengt som den ventilasjon som kreves for fjerning og fortynning av menneskelige emisjoner når luftkvalitetsretningslinjer og eksponeringsgrenser for alle andre omgivende og innendørs forurensninger som ikke avgis av mennesker, er tilfredsstillende.

Dette er et teoretisk scenarium hvor eneste kilde til forurensning er brukerne selv, men logisk og rasjonelt. Det er ikke nytt, men foreslått allerede av Max Von Pettenkoffer 1858 og av Seifert et al 1993 som konsept for etablering av kvalitetsnormer og standarder.

Fastsettelse av grunnventilasjon

Grunnventilasjonen foreslås satt til 4l/s per person basert på gjeldende evidens for effekter på mennesker av humane bioeffluenter og modellering av typiske nivå for CO2 og fuktighet avgitt fra mennesker i innemiljø. Det tilsvarer minimum ventilasjonsrate for inneluft kun forurenset av humane bioeffluenter både av EN 15251, ADSHRAE Standart 62.1. og andre.

På den annen side viser epidemiologiske studier at dette er for lite (Carrer et al 2015). Laveste ventilasjonsrate der ingen negative effekter er rapportert ligger i området 6-7 l/s/person. Det er lavere enn i tidligere studier som har operert med minst 10 og 15 l/s/person og høyere. Men det er uklart i hvor stor grad det har vært mulig å unngå annen forurensing i de aktuelle lokalene.

For CO2 viser andre helsedata enn rent sensoriske effekter at 4l/s/person gir et nivå på 1500 ppm som ligger godt under nivå for påviste helseeffekter (grenseverdi 5000 ppm for forurensninger i arbeidsatmosfæren) (Zhang et al 2016, 2017).

Den foreslåtte grunnventilasjonen på 4 l/s/person vil sikre at gjennomsnittlig CO2 emisjoner fra mennesker vil være under 1500 ppm (tabell 2).

Tabell 2: CO2-konsentrasjoner i skoler, kontor og boligbygg ved tilførsel av uteluft med 4, 6, eller 8 l/s/person ved normalt aktivitetsnivå innendørs (1.2 met).

For å unngå infestering med husstøvmidd bør relativ fuktighet < 50% og < 60 % for å forebygge reproduksjon av midd. For å hindre muggvekst bør relativ fuktighet på innervegg, spesielt hvor det er kuldebroer, holdes under 80% for å redusere risiko for kondens.

Beslutningsdiagram for helsebasert ventilasjonsrate for et spesifikt bygg (Carrer et al 2018)

Se Figur 1. Diagrammet bygger på en tosidig sekvensiell IAQ styringsmetode der kildekontrolltiltak først implementeres til fullt potensial, hvoretter ventilasjonen justeres for det spesifikke bygget, under hensyn til antall beboere og deres aktivitet. Det viser trinnene som bør følges for komme frem til et egnet resultat. Det oppfyller kravene til WHOs Air Quality Guidelines og dessuten krav til grunnventilasjon. Den helsebaserte ventilasjonsraten vil da bli lik eller høyere enn grunnventilasjonen på 4 l/s/person.

Figure 1. Beslutningsdiagram for å utlede adekvat helsebasert ventilasjonsrate for et spesifikt bygg (Carrer et al 2018).

  1. Beslutningsdiagrammet starter med å avklare om uteluften tilfredsstiller WHOs krav. Da er det ikke behov for spesielle filter eller rensesystemer. Luften kan leveres med naturlige eller mekaniske midler. Ren uteluft eliminerer potensiell risiko for forurensning i inntaksfilter og mikrobiell vekst på dem. Hvis luften inn i bygget ikke tilfredsstiller WHOs krav trengs egnede installasjoner for kontinuerlig filtrering og rensing kombinert med en tett bygningskropp som skjermer brukerne fra uteluft.
  2. I bygget må luftkvaliteten ivaretas ved ulike krav til funksjon og drift i for eksempel kontor, skoler og boliger. Kildekontroll kan bygge på nasjonale merkeordninger som er tilgjengelig i enkelte EU-land. Tiltak for harmonisering er satt i verk (Carrer et al 2018, ref 55-57).
  • Hvis det er full kontroll med alle forurensningskilder i bygningen, er den helsebaserte ventilasjonsraten lik grunnventilasjonen (4 l/s/person). Hvis ikke WHOs krav oppfylles må ventilasjonen settes høyere.
  1. Når et ventilasjonssystem tilpasses, forutsettes egnet design, drift og vedlikehold gjennom hele livsløpet. Det er forutsetningen for å unngå helserisiko av feilbruk klimainstallasjoner noe som både har vært og fortsatt er et hyppig problem (Bluyssen et al 2003).

Beregnede gevinster av implementering

Potensielle helsegevinster for implementering bygger på effekt på sykdomsbyrden. Estimatene ble gjort med modellen opprinnelig utviklet i EnVIE prosjektet for estimater av sykdomsbyrder (De Oliveira Fernandes et al 2009). Basert på undersøkelser og simuleringer estimeres at 65% av total sykdomsbyrde som skyldes eksponering i innemiljø kommer fra uteluft. Den domineres av kardiovaskulær sykdom (61%), fulgt av astma og allergi (18%) og luftveiskreft (11%) (Hänninen&Asikainen 2013). 

Tabell 3. Burden of disease i 26 EU-land 2010 (Hänninen&Asikainen 2013 s 94).

Figure 2. Burden of disease (BOD) i 26 EU-land av luftforurensning ((Hänninen&Asikainen 2013, s 94).

Tre hypotetiske scenarier ble brukt for å vurdere effekten av å implementere helsebaserte normer for ventilasjon på folkehelse.

  • Scenario 1. En bygningsmasse kun med enkelt optimalisert ventilasjon
  • Scenario 2 og 3 er to alternative tiltak. Scenario 2 med bedre filtrering av tilført uteluft. Scenario 3 med kildekontroll kombinert med grunnventilasjon. 

Tabell 3 Hypotetiske scenarier for å beregne «burden of disase» ved implementering ulike typer tiltak (Carrer et al 2018).

Figure 3. Current and estimated burden of disease in Europe (EU-26, million DALYs/year) for different indoor exposure mitigation approaches (scenarios 1–3, see Table 3 for their definitions). (Carrer et al 2018).

Det første scenariet gir 20% reduksjon av sykdomsbelastningen fordi infiltrasjon av utendørs forurensning kompenserer for reduksjon av eksponering forårsaket av innendørs kilder ved økt ventilasjonshastighet. Den europeiske (EU-26) minimumsbelastningen oppnås ved nasjonale gjennomsnittlige ventilasjonsrater fra 1 til 9 l /s/person. Vanligvis kommer den nasjonale minimumsbelastningen av sykdom ved ventilasjonshastigheter som varierer fra 3 til 5 L/s per person, mens gjennomsnittet for EU-26 er 4,4 L/s per person.

Det andre scenariet reduserer sykdomsbelastningen med om lag 40%. Filtrering av uteluft gir høyere ventilasjon og den europeiske ventilasjonsraten blir oppnådd ved 7,7 l/s/person. Siden WHOs retningslinjene overskrides for 80% av europeerne (Horalek et al 2017), må filtrering av uteluft implementeres i et flertall av bygningene.

Det tredje scenariet ga 55% reduksjon i sykdomsbyrden. Det støtter en strategi som kombinerer kontroll av innendørs kilder med å bruke grunnventilasjon. Det må trolig suppleres med luftfiltrering som vil gi ytterligere bedring når uteluftkvaliteten ikke er regulert og under kontroll lokalt

Forutsetninger for måloppnåelse
Rammeverket bygger på kontroll med eksponering for å redusere helserisiko. Ventilasjonskrav er fortsatt viktig, blir definert og inkludert, men kun etter at andre tiltak for eksponeringskontroll er utført. Effektene av rammeverket må dokumenteres, men studier viser at kildekontroll er klart mer effektiv til å redusere eksponering enn kun å øke ventilasjonsmengdene i lokalene.

Deklarasjon av forventet emisjon fra kilder i innemiljø kreves av EN13779 som også definerer klasser for uteluft og tilførselsluft for ventilasjon med referanse til WHO Quality Guidelines.

Inneluft som tas inn i bygget bidrar sammen med kilder inne til kvaliteten på den luften som brukerne må puste. Derfor er ren uteluft den første forutsetningen for ren luft inne. Derfor må luftkvalitet i byområder gis høy prioritet. I tillegg må det tas hensyn til lokalisering, for eksempel unngå store trafikkårer med tung trafikk, nær kilder med industriforurensning, ta hensyn til dominerende vindretninger og lokale topografiske forhold, lokalisering av luftinntaket f.eks tilstrekkelig avstand til piper, busstopp og lokale avkast.

Rammeverket tilsier at helsebasert ventilasjonsrate ikke kan bli lavere enn grunnventilasjonen når alle helsebaserte normer er oppfylt fra ikke-humane forurensningskilder (WHO air Quality Guidelines). Grunnventilasjonen omfatter forurensning fra emisjoner fra mennesker eller forbundet med forurensing fra mennesker (bla. forurensninger som er produkter av kjemiske reaksjoner med humane forurensninger). Hvis ny evidens om humane emisjoner blir tilgjengelig tilsier det regulering av normen, opp eller ned.

Hvis eksponeringsnormene ikke kan oppnås med andre midler enn med ventilasjon, må de helsebaserte ventilasjonsratene settes høyere enn grunnventilasjonen.

Implementering, regulering og forskningsbehov på det foreslåtte rammeverket

Implementering forventes å fremme kunnskap og teknisk innovasjon som sikrer konkurransekraften i det Europeiske markedet. Samtidig forventes at de grunnleggende rettighetene, fastslått av WHO, til oppvekst, levekår, arbeid og utdannelse i sunne innemiljø, vil bli kvalitetssikret og garantert (WHO 2000, 2010). Det krever adekvat policy til støtte for implementeringen, internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt.

Følgende oppgaver forventes å sikre utvikling og implementering av policy, forskrifter og retningslinjer:

  • En felles regulering av ventilasjon i Europa skal utvikles som tar hensyn til lokalt klima og spesifikke aspekter av lokal kultur.
  • Det skal utvikles en felles ramme for utslippskriterier fra byggevarer og forbrukerprodukter
  • Det skal utvikles bygningsforskrifter som krever produkter med sertifiserte utslipp allerede i planleggings og -prosjekteringsfasen
  • Det skal utvikles egnet regelverk for vedlikehold, inspeksjon og drift av inneklima og luftkvalitet.
  • Det skal utvikles kriterier og krav til energieffektive bygninger krav til helse-basert ventilasjon er koblet fra kravene til systemer for å opprettholde termisk komfort (oppvarming / kjøling).
  • Det skal utvikles europeiske normer/veiledning om riktig design, konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon av klimainstallasjoner.

Disse oppgavene bør harmoniseres og tilpasses eksisterende regelverk eller utvikling av slikt regelverk, eksempelvis:

  • Rammeverk for harmonisering av overvåkning av inneluft nylig utviklet av EU-kommisjonen (GD JRC og GD SANCO) i sammenheng med PILOT INDOOR AIR MONIT-prosjektet, spesielt nyttig i forbindelse med tilsyn og revisjon.
  • Rammeverk for harmonisering av merking av produkter i innemiljø og helsebasert evaluering utviklet av Europakommisjonens felles forskningssenter (ECA 2012, 2013), spesielt egnet for merking.
  • Legale instrumenter som miljømerkingskriterier for ulike produkter, miljødesign direktiv 6, 6 om ventilasjon, CEN / TC 350 / WG 5 prEN 16309 “Bærekraftig byggverk”.

En sentral forutsetning for det foreslåtte rammeverket for helsebaserte ventilasjonskrav er at uteluftkvaliteten skal overholde WHOs retningslinjer for luftkvalitet og kravene i EUs luftkvalitetsdirektiv i alle byer og fremtidige byggeplassområder. Det ansvarliggjør nasjonale, regionale og lokale myndighetene for å holde uteluften ren. Også arkitekter og bygningsdesignere bør ta hensyn til lokal forurensning bygningen og sikre passende løsninger for å minimere den. Det er således postulert at en av egenskapene til fremtidens energismarte byer bør være at uteluften er ren og ikke gir helserisiko.

En annen viktig nøkkel for suksess for det foreslåtte rammeverket, er tilstrekkelig støtte til og validering ved forskning. De viktigste forskningsområdene som følgelig må tas opp, er:

  • Representative befolkningsstudier av forurensning i innemiljø i alle større typer bygninger, herunder ventilasjon og helseeffekt kilder av inne og ute.
  • Studier av helseeffekter av innendørs eksponering, spesielt av kroniske helseeffekter og grupper med spesielle behov (sårbare grupper som barn, eldre og grupper med allergi og annen overfølsomhet).

Studiene bør være helhetlige, fler- og tverrfaglige og bør etablere sammenhenger mellom forurensning i inneluft, ventilasjon og helse inkludert forhold til termisk komfort og energieffektivitet. Eksponering for enkeltkjemikalier og kjemiske blandinger bør karakteriseres bedre. Forurensninger angitt i eksisterende og fremtidige IAQ retningslinjer bør alltid måles.

Det gjelder også forurensninger utenfra, infiltrerings- og nedbrytningshastigheter. Fremtidige målinger av eksponering må gi bedre kvalitet på karakterisering og dokumentasjon. Det var ikke tilfellet i mange tidligere studier (Carrer et al 2015). Dette innebærer at ulike målingsteknikker skal benyttes, ventilasjon skal måles i forskjellige årstider, og ulike midlingstider bør benyttes.

Referanser:

Bakke JV, Becher R, Bøhlerengen T, Haugen E, Holøs S, Wergeland E, Øvrevik J. Bygninger må holdes rene og tørre. Fuktskader er tekniske og bygningsfysiske problemer som skal forebygges og utbedres raskt. Yrkeshygienikeren Nr 3, 2015, Side 10-11 http://www.nyf.no/images/Yrkeshygienikeren-Nr._3_2015.pdf

Bakke, J.V., Moen, B.E., Wieslander, G., Norbäck, D., 2007. Gender and the physical and psychosocial work environment are related to indoor air symptoms. J. Occup. Environ. Med. 49, 641–650.

Bakke JV, Wieslander G, Norbäck D & Moen BE. Atopy, symptoms and indoor environmental perceptions, tear film stability, nasal patency and lavage biomarkers in university staff. Int Arch Occup Env Health 2008; 81:861-72. Epub 2007 Dec 8.

Bluyssen PM, Cox C, Seppänen O, de Oliveira Fernandes E, Clausen G, Müller B, Roulet CA. Why, when and how do HVAC-systems pollute the indoor environment and what to do about it? The European AIRLESS project. Build. Environ. 2003, 38, 209–225

Boulanger G, Bayeux T, Mandin C, Kirchner S, Vergriette B, Pernelet-Joly V, Kopp P. Socio-economic costs of indoor air pollution: A tentative estimation for some pollutants of health interest in France. Environ. Int. 2017; 104: 14–24.

Carrer P, de Oliveira Fernandes E, Santos H, Hänninen O, Kephalopoulos S, Wargocki P. On the Development of Health-Based Ventilation Guidelines: Principles and Framework. Int J Environ Res Public Health. 2018 Jun 28;15(7). pii: E1360. doi: 10.3390/ijerph15071360.

Carrer P, Wargocki P, Fanetti A, Bischof W, de Oliveira Fernandes E, Hartmann T, Kephalopoulos S, Palkonen S, Seppänen O. What does the scientific literature tell us about the ventilation–health relationship in public and residential buildings? Build. Environ. 2015, 94, 273–286.

CEN. Sustainability of Construction Works. Assessment of Social Performance of Buildings—Methods; EN 16309; CEN: Brussels, Belgium, 2014.

Climate panel 2019: Climate change is progressing faster https://framtida.no/2019/09/25/ny-rapport-fra-klimapanelet-klimaendringane-gar-stadig-raskare. Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate (24th September 2019) – https://www.ipcc.ch/srocc/download-report/

De Oliveira Fernandes E, Jantunen M, Carrer P,  Seppänen O, Harrison P, Kephalopoulos S. Co-ordination Action on Indoor Air Quality and Health Effects (ENVIE). Final Report. 2009, p. 165. Available online: https://www.researchgate.net/publication/308890054_ENVIE.

ECA 2005. Harmonisation of Indoor Material Emissions Labelling Systems in the EU, Inventory of Existing Schemes; ECA Report No. 24; EUR 21891 EN; European Commission’s Joint Research Centre; Publications Office of the European Union: Luxembourg, 2005.

ECA 2012. Harmonisation Framework for Indoor Products Labelling Systems in EU; ECA ReportNo. 27; EUR 25276 EN; European Commission’s Joint Research Centre; Publications Office of the European Union: Luxembourg, 2012.

ECA 2013. Harmonisation Framework for Health Based Evaluation of Indoor Emissions from Construction Products in the European Union Using the EU-LCI Concept; ECA Report No. 29; EUR 26168 EN; European Commission’s Joint Research Centre; Publications Office of the European Union: Luxembourg, 2013.

ECA 2018. Framework for Health-Based Ventilation Guidelines in Europe; ECA Report No. 30; EUR 27640 EN; European Commission’s Joint Research Centre; Publications Office of the European Union: Luxembourg, 2018; in press.

EN 13779. Ventilation for Non-Residential Buildings—Performance Requirements for Ventilation and Room-Conditioning Systems; EN 13779; CEN: Brussels, Belgium, 2007.

EN 16309. Sustainability of Construction Works. Assessment of Social Performance of Buildings—Methods; EN 16309; CEN: Brussels, Belgium, 2014.

Fanger PO. (1970) Thermal Comfort, Copenhagen, Danish Technical Press.

Fanger PO. Introduction of the olf and the decipol Units to Quantfy Air Pollution Perceived by Humans indoors and outdoors. Energy and Buildings 1988; 12: 1-6.

Fanger PO, Lauridsen J, Bluyssen P, Clausen G. Air Pollution Sources in Offices and Assembly Halls, Quantified by the olf Unit. Energy and Buildings, 1988; 12: 7-9.

Fanger PO. What is IAQ? Indoor Air 2006; 16: 328-334.

Hänninen O, Asikainen A (Eds.). Efficient Reduction of Indoor Exposures: Health Benefits from Optimizing Ventilation, Filtration and Indoor Source Controls; Report 2/2013; National Institute for Health and Welfare (THL): Helsinki, Finland, 2013; p. 93. https://www.julkari.fi/bitstream/handle/10024/110211/RAP2013_002_3rd%20edition_25%2011%202014_web.pdf?sequence=1

IPCC 2018. Global warming of 1.5°C. Summary for Policymakers. https://report.ipcc.ch/sr15/pdf/sr15_spm_final.pdf

Jantunen, M.; de Oliveira Fernandes, E.; Carrer, P.; Kephalopoulos, S. Promoting Actions for Healthy Indoor Air (IAIAQ); European Commission Directorate General for Health and Consumers: Luxembourg, 2011; ISBN 978-92-79-20419-7.

Kotzias, D.; Koistinen, K.; Kephalopoulos, S.; Schlitt, C.; Carrer, P.; Maroni, M. The INDEX Project, Critical Appraisal of the Setting and Implementation of Indoor Exposure Limits in the EU; Final Report, EUR 21590 EN. European Commission, Directorate General, Joint Research Centre, 2005. Available online: http://ec.europa.eu/health/ph_projects/2002/pollution/fp_pollution_2002_exs_02.pdf

Koistinen, K.; Kotzias, D.; Kephalopoulos, S.; Schlitt, C.; Carrer, P.; Jantunen, M.; Kirchner, S.; McLaughlin, J.; Mølhave, L.; Fernandes, E.O.; et al. The INDEX project: Executive summary of a European Union project on indoor air pollutants. Allergy 2008, 63, 810–819. PMID: 18588546 DOI: 10.1111/j.1398-9995.2008.01740.x

Pettenkofer Max Von. Über den Luftwechsel in Wohngebäuden; Cotta´sche Buchhandlung: München, Germany, 1858. http://luftdicht.de/geschichte/pettenkofer1858.pdf

Seifert B, Levin H Lindvall T, Moschandreas D. A critical review of criteria and procedures for developing indoor air quality guidelines and standards. Proc. Indoor Air 1993, 3, 465–470.

Mazzarealla & Hogeling. CEN Standard EN 16798-3:2017 on ventilation for non-residential buildings: PERFORMANCE REQUIREMENTS. REHVA Journal – April 2018; 6-12.

Nielsen GD, Wolkoff P. Evaluation of airborne sensory irritants for setting exposure limits or guidelines: A systematic approach. Regul Toxicol Pharmacol. 2017; 90: 308-317.

Roulet CA. Indoor air quality and energy performance of buildings. In: de Olviera Fernandes E, Gameiro da Silva M, Rosado Pinto J, Eds. Proceedings of Healthy Buildings 2006. Lisboa, Portugal. Vol 1: 37-47.

Zhang X Wargocki P, Lian Z. Human responses to carbon dioxide, a follow-up study at recommended exposure limits in non-industrial environments. Build. Environ. 2016; 100: 162–171.

Zhang X, Wargock P, Lian Z. Physiological responses during exposure to carbon dioxide and bioeffluents at levels typically occurring indoors. Indoor Air 2017; 27: 65–77.

Quinet E, Baumstark L; Bonnet J, Croq A, Ducos G, Meunier D,  Rigard-Cerison A, Roquigny Q,  L’évaluation Socio-Économique des Investissements Publics; Commissariat Général à la Stratégie et à la Prospective: Paris, France, 2013.

WHO (World Health Organization). The Right to Healthy Indoor Air. In Proceedings of the WHO Meeting, Bilthoven, The Netherlands, 15–17May 2000; WHO Regional Office for Europe: Copenhagen, Denmark, 2000). http://www.euro.who.int/en/health-topics/environment-and-health/air-quality/publications/pre2009/the-right-to-healthy-indoor-air

WHO (World Health Organization). WHO Guidelines for Indoor Air Quality: Dampness and Mould; WHO Regional Office for Europe: Copenhagen, Denmark, 2009.

WHO 5 December 2018. COP24 special report: health and climate change ISBN 978-92-4-151497-2. © World Health Organization 2018. https://www.who.int/globalchange/publications/COP24-report-health-climate-change/en/

Wierzbicka A, Pedersen E, Persson R, Nordquist B, Stålne K, Gao C, Harderup LE, Borell J, Caltenco H, Ness B, Stroh E, Li Y, Dahlblom M, Lundgren-Kownacki K, Isaxon C, Gudmundsson A, Wargocki P. Healthy Indoor Environments: The Need for a Holistic Approach. Int J Environ Res Public Health. 2018 Aug 30;15(9). pii: E1874. doi: 10.3390/ijerph15091874

Wolkoff P. Indoor air humidity, air quality, and health – An overview. International Journal of Hygiene and Environmental Health 221 (2018) 376–390 (open access). https://doi.org/10.1016/j.ijheh.2018.01.015  (http://creativecommons.org/licenses/BY-NC-ND/4.0/).

Wolkoff P. The mystery of dry indoor air–An overview. Environment International 2018; Volume 121, Part 2, December 2018, Pages 1058-1065 (open access). https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160412018320725?via%3Dihub

Wolkoff P. Dry eye symptoms in offices and deteriorated work performance – A perspective.  Building and Environment 172 (2020) 106704