Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

Kunnskapsdepartementet melder at covid-19-pandemien trolig vil gjøre utfordringen med å skaffe læreplass større for yrkesfagelever. De vil derfor styrke ordningen «fagbrev som elev» i 2021. Forslaget tar utgangspunkt i at 1.000 elever i hvert kull får et slikt tilbud.

0

I forslag til statsbudsjett til neste år foreslår Kunnskapsdepartementet å bruke 150 millioner kroner på yrkesfagelever som ikke får læreplass i bedrift. De skal få et forsterket og forbedret tilbud for å ta fagbrev som elev på skolen.

Dette forslaget frykter Elektrobransjen vil gi mange nyutdannende elever dårligere kompetanse.

NHO-foreningen Nelfo, som blant annet organiserer elektro-, ekom- og heisbedrifter, frykter ordningen vil føre til et A- og B-lag blant fremtidens lærlinger.

– VG3 i skole er ikke en ny ordning, men en nødløsning for dem som har søkt, men ikke fått læreplass. Med regjerings forslag beveger dette seg mot en permanent ordning hvor elevene fullfører sin yrkesfagutdanning i skolen, sier Ove Guttormsen, administrerende direktør i Nelfo til NTB.

– B-fagbrev
Jan Olav Andersen, forbundsleder i EL og IT Forbundet, deler bekymringen, skriver NTB.

– Fagbrev uten læretid blir ansett som et B-fagbrev i bransjen, og det er vanskeligere for disse elevene på arbeidsmarkedet, sier han ovenfor NTB.

De to organisasjonene mener et fagbrev gjennomført i skole ikke er like bra som et fagbrev gjennomført i bedrift fordi skolen ikke vil kunne gi en like allsidig opplæring som i godkjente lærebedrifter.

– Trussel mot lærlingordning
Nelfo og EL og IT forbundet frykter at tilbudet over tid kan true hele lærlingordningen og føre til at flere virksomheter dropper å ta inn lærlinger for heller å la det offentlig stå for hele finansieringen av opplæringen.

I tillegg er de redd for at flere elever vil se ordningen som en snarvei til fagbrev og bruke det som en raskere vei inn mot enkelte høyere yrkesfaglige utdanninger eller yrkesfaglærerutdanningen.

Bransjen mener regjeringen heller burde brukt de 150 millionene på å rekruttere flere lærebedrifter, styrke skolenes ressurser til å forberede svakere elever for læreplass, samt tiltak som gir flere oppdrag til norsk byggebransje for å skape flere jobber.

Mange uten læreplass
Statssekretær Anja Johansen (V) i Kunnskapsdepartementet, sier støtten skal sikre at elever som ikke får læreplass, får fullført studiet.

Hun understreker at det hvert år er mange elever som står uten læreplass. I 2019 var det 6.300 søkere som sto uten plass ved utgangen av året.

– Mange av disse er 17-åringer som ellers risikerer å havne i utenforskap og på Nav i svært ung alder, sier hun til NTB.

Hun sier det er en bred enighet om at dagens fagbrev som elev ikke har god nok kvalitet. Tilbudet skal nå blant annet få lenger varighet.

– Det er viktig å understreke at elever som deltar i fagbrev som elev-ordningen, møter samme krav til sluttkompetanse når de skal ta fag- og svenneprøven som de som er ute i lærebedrift. Et tilbud med bare opplæring på skolen vil ikke gi god nok opplæring. Derfor vil regjeringen at tilbudet skal ha et så stort innslag av praksisopplæring i bedrift som mulig, skriver hun i en epost til NTB.