Knut Helge Sandli, Direktoratet for byggkvalitet.

– DiBK er åpne for lyttemøte til forbedringer i TEK

VVSforum har stilt DiBK fem spørsmål om forskriften mot vannskader:

0
Det er lenge mellom hver gang noen kan vise til en god rørinstallasjon som også oppfyller alle krav og mål i vannskadeforskriften. VVSForum har etterlyst eksempler på dette i så måte, men ennå har ingen kommet opp med et eneste eksempel.

Med bakgrunn i dette og en stadig økende frustrasjon og ugjendrivelig diskusjon om innholdet i forskriften, har VVSForum stilt Direktoratet for byggkvalitet fem spørsmål. Målet har vært å avklare hva forskriften sier, fravriste teksten sin egentlige mening og om mulig se om forskriften bør tolkes i et nytt lys. Her er de fem spørsmålene i den rekkefølge det er naturlig å stille de, med bakgrunnen for hvert enkelt spørsmål. Svarene er gjengitt slik de er gitt fra Direktoratet for Byggkvalitet, ved senioringeniør Knut Helge Sandli ved Direktoratet for Byggkvalitet (Dibk)

« Bakterievekst forebygges»
Bakgrunn:
Tek 17 sier følgende i § 15-5 om innvendige vann-installasjoner at disse skal bygges slik at «bakterievekst forebygges». Å forebygge mot bakterievekst handler om å utforme installasjonene på en måte som gir minst mulig stillestående lunkent vann. (Jeg ser her bort fra blindledninger, som er åpenbare feil i så måte.) Med dagens praksis, der rørene gradvis grenes av til hvert tappepunkt, blir vannstrømmen lineær. Da vil det etter en viss tid bli stående lunkent vann i «grenene”. Dette må da spyles ut før bruk for å fjerne grobunn for bakterier. Hvis vannet derimot går i mest mulig grad i sirkel fra tilførsel rundt til de ulike tappe punktene og tilbake, vil all tapping skape sirkulasjon og man får minimalt med stagnasjon. Dette kan virke forebyggende, men det må likevel tappes ut noe vann etter lengre perioder uten tapping. For at en forskrift skal ha noen styrke bør det vel finnes ulike alternativer der ett er å foretrekke.

Spørsmål 1:
Kan Tek her tolkes slik at sirkulære kretser er å foretrekke?

Svaret fra Dibk: Selve forskriftsteksten i TEK indikerer ingen slik tolkning. Imidlertid er det en veiledning til TEK der legionellabaktereien er omtalt spesielt. Der finner du blant annet under mulige tiltak for å forebygge baktereievekst at «varmtvann i sirkulerende system holder minimum 65 oC.

«. …være lett utskiftbare»

Bakgrunn: Tek 17 sier følgende i § 15-5 om innvendige vann-installasjoner at disse skal bygges slik at de er lett utskiftbare. Formålet er å forstå at man skal kunne skifte ut vanninstallasjoner uten å måtte rive vegger og konstruksjoner.

Spørsmål 2:
Dersom dette har sin begrunnelse i at dagens systemer har tidsbegrenset holdbarhet, er det da ikke bedre med et krav til levetid, slik man f.eks. gjør ved utvendige vanninstallasjoner?

Svaret fra Dibk: Nyoppførte bygninger har gjerne en forventet levetid på 50 – 100 år. I de aller fleste tilfellene er dette en levetid som overskrider anbefalt levetid for en innvendig vanninstallasjon. Dessuten vil en bygning i sin levetid gjerne gjennomgå ulike store og mindre ombygginger, som kan gi behov for endringer i bygningens vanninstallasjon. Det er derfor vurdert som hensiktsmessig at vanninstallasjoner lar seg skifte uten å måtte gjøre store inngrep i konstruksjonen.

«Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade..»

Bakgrunn: Tek 17 sier følgende i § 15-5 om innvendige vann-installasjoner at disse skal bygges slik at de er lett utskiftbare.

Om første ordlyd(«oppdages enkelt»): Alle lekkasjer vil jo bli oppdaget, så spørsmålet er om dette med «enkelt» er viktig. I mange tilfeller gjør det ikke noe om man ikke oppdager en lekkasje før etter en uke, mens det i andre tilfeller er viktig å få stanset den samme dag. Det finnes jo lekkasjefølere man kan sette inn avhengig av hvilke verdier man vil beskytte.

Spørsmål 3:
Er ikke derfor dette et alt for generelt krav ? 

Svaret fra Dibk: En lekkasje kan pågå i lang tid uten at den oppdages dersom det for eksempel forutsetter at man da må åpne opp konstruksjonen. Kravet om at «lekkasje skal kunne oppdages enkelt» er viktig å forskriftsfeste. Innvendige vanninstallasjoner består av mange ulike deler og komponenter der det vil variere hva som vil være hensiktsmessig sikring for de enkelte delene, avhengig av type komponent, byggets egenart, bruken etc. Det ansvarlige prosjekteringsfirmaet må finne hvilke tiltak som er egnet til å oppfylle bestemmelsen i den enkelte byggesaken.

Den andre ordlyd(«ikke føre til skade») er om man tar det bokstavelig umulig å etterkomme. Kan man f.eks. bygge en øks som ikke kan føre til skade og som fortsatt vil fungere? Er det ikke slik at man må sette en grense for risiko? Hensikten er god, men har man har satt et krav som i realiteten ingen kan oppfylle innen normale grenser.

Spørsmål 4:
Er det kostnadsmessig fornuftig å alltid lage en installasjon som «ikke fører til skade»?

Svaret fra Dibk: Formuleringen må ses som en overordnet intensjon som de ansvarlige skal jobbe etter.

Oppsummering: Slik forskriften framstår samlet ser VVSForum det slik at forskriften kolliderer totalt med rørbransjen syn på seg selv. Forskriften sier at man ikke kan stole på en installasjon, mens en rørleggers jobb er å lage gode rørinstallasjoner. Hvis man ser alt under ett kan det virke som om det er umulig å oppfylle alle kravene, og man sitter med en følelse av at rørbransjen er fokusert på å finne løsninger som «liksom» oppfyller Tek. Forskriften har dermed ledet bransjen ut i et uføre, der rørlegger strever med å oppfylle en Tek ingen har noe tillit til, og alle forsøker å unngå eller tjene på å etterligne, men ikke følge, fordi det ikke er mulig.

Spørsmål 5:
Betyr dette at Tek bør revideres, slik at den blir mulig å følge, hensiktsmessig og enkel å forstå?

Svaret fra Dibk: TEK revideres med jevne mellomrom. Siste større revisjon var i 2017 (TEK17). I forkant av denne revisjonen ble bransjen invitert til å komme med innspill og forslaget til ny forskrift var ute på høring.  Per i dag er det ingen planer om å revidere kapittel 15 i TEK men direktoratet følger debatten om TEK i rørbransjen.  Vi opplever at vi har god kontakt med bransjen og oppfordrer aktørene til å komme med konkrete innspill dersom de opplever at det er behov for endringer.

Knut Helge Sandli i DiBK kommer samtidig med en oppfordring om at han ønsker gode representanter fra rørbransjen velkommen til et lyttemøte hvor man kan få en dialog rundt problemstillingene, samt få gode innspill med forslag til forbedringer.