Svein Wiig (t.v.) og Torbjørn Amundsen.Foto KPMG

Kompensasjonsordningen: Hva er faste, uunngåelige kostnader for en entreprenørvirksomhet?

Innlegg: Svein Wiig og Torbjørn Amundsen, KPMG

0

Mange virksomheter opplever nå likviditetsmessige utfordringer, og det kan være fristende å sende inn en søknad om kompensasjon for faste kostnader for å raskt få tilført likviditet fra staten. Vi konstaterer at siden muligheten for å søke åpnet 18. april, har over 300 virksomheter innen bygg- og anleggsvirksomhet fått tildelt over 16 millioner kroner i støtte. I gjennomsnitt har hver virksomhet fått litt over 50 000 i støtte, så dette tyder på at det er små og mellomstore bedrifter som hittil har søkt.

Det er positivt at en ordning som har kommet i stand i løpet av så kort tid ser ut til å fungere bra. Ordningen har dog en rekke særskilte bestemmelser som det er viktig å være bevisst på når man søker. Velges en enkel og rask løsning vil det kunne resultere i både betydelig økonomisk risiko og merarbeid i ettertid. Vi anbefaler derfor at det gjøres en grundig og godt dokumentert jobb før søknad sendes.

Vi vil i denne artikkelen gå nærmere inn på hvilke kostnader en typisk entreprenørvirksomhet kan søke dekning for, de såkalte faste uunngåelige kostnader.

1. Hva er en fast, uunngåelig kostnad?
En fast, uunngåelig kostnad kan defineres som en kostnad som ikke kan reduseres på kort sikt i takt med aktivitetsnivået.  I forskriften defineres faste, uunngåelige kostnader som kvalifiserende for kompensasjon i den grad de kan henføres til 10 angitte poster i næringsoppgaven. Typiske kostnader på disse postene er; leie av lokaler, lys og varme, renovasjon, vann, avløp, renhold, leie av maskiner inventar og transportmidler, regnskap og revisjonshonorar, elektronisk kommunikasjon, forsikring og avgift på transportmidler, kontingenter og forsikringspremie. I tillegg kompenseres netto rentekostnader.

I utgangspunktet kan det virker det som en relativt enkel oppgave å hente ut tallen fra de kontiene i regnskapet som er koblet til disse postene i næringsoppgaven og sende inn søknaden.

Vi vil imidlertid advare mot å gjøre det enkelt. Årsaken til det er at det i forskriften og allerede avgitte uttalelser fra myndighetene ligger en rekke begrensinger knyttet til disse kostnadene. Dette medfører for mange virksomheter at det kompensasjonsbeløpet som man antok å kunne få vil være vesentlig lavere enn først antatt. I tillegg viser erfaringene at det er ført kostnader på de nevnte postene som ikke kan medtas i søknad om dekning av kostnader, og stønadsberettigede kostnader kan også ha blitt ført på andre konti.

1.1 Begrensninger i dekningen

For å eksemplifisere hva det kan søkes for og ikke søkes for, tar vi opp noen konkret avgrensinger;

1)
Kun kostnad til næringslokaler er omfattet. Det vil si at leie av andre typer eiendom/lokaler faller utenfor. Den del av leiekostnaden som er omsetingsbasert faller også utenfor.  Inntekter ved fremleie av lokaler går til fradrag.

2)
Kun offentlige gebyrer knyttet til renovasjon, vann, avløp og renhold regnes med. Når denne type kostnader er inkludert i felleskostnader for leie av næringslokaler er det antatt at kun den del av kostnaden som gjelder gebyrer til det offentlige kan tas med. Eiendomsskatt kan ikke tas med, selv om det ikke er uvanlig at gårdeier viderefakturerer denne som en del av felleskostnaden.

3)
Kun kostnader til regnskapsførsel og revisjon, herunder bistand med utarbeidelse av rapportering til det offentlige regnes med. Andre fremmede ytelser som for eksempel vakthold regnes ikke med.

4)
Kun kontingenter som er skattemessig fradragsberettiget regnes med.

5)
Forsikringspremie regnes med, men ikke personalforsikringer eller yrkesskadeforsikring.

6)
Lisenskostnader for programvare regnes med, men kun den faste grunnprisen. Dersom lisenskostnaden har en variabel del (stykkpris per transaksjon, produsert enhet eller lignende variabel kostnad), skal denne ikke medregnes. Lisenskostnader knyttet til rettigheter til produksjon og salg regnes ikke med.

7)
Kun rentekostnader på gjeld til banker og kredittinstitusjoner og obligasjonslån regnes med. Dersom man har andre rentebelastede lån, teller rentekostnaden bare med for den del av rentekostnaden som har motstykke i like stor rentekostnad hos långiver.

8)
Kun kostnader som er inngått ved avtale før 1. mars 2020 kan tas med. Unntak fra dette er kostnad til regnskap og revisjon.

9)
Prisjusteringer av avtaler utover normal prisjustering etter 1. mars kan ikke tas med

10)
Kostnader knyttet til tidsbegrensede oppdrag eller leveranser kan ikke tas med.

11)
Kostnader som i henhold til selskapets regnskapsstandard skal balanseføres, kan ikke tas med. Et eksempel her kan være byggelånsrenter.

12)
Kostnader som tilbakeføres etter ettergis regnes ikke med. Rabatter og prisreduksjoner går dermed til fradrag. Dette medføre eksempelvis at dersom husleien blir redusert i den aktuelle perioden, er det den reduserte leien som skal benyttes.

Som det fremgår av punktene ovenfor er det betydelige begrensinger i hvilke kostnader som kompenseres i forhold til hva mange umiddelbart ville anta. Et annet forhold er at det, som nevnt innledningsvis, kan forekomme at kostnader som faktisk kan kompenseres er ført på andre kontoer en de 10 angitte ovenfor i regnskapet. Det må da sikres at disse kostnadene identifiseres og tas med.

2. Periodisering av kostnader og dokumentasjon
Faste, uunngåelige kostnader skal fordeles jevnt over perioden de påløper. Dette medfører at når en kostnad faktisk er betalt eller skal betales ikke har noen betydning i forhold til beløpet det søkes om. Det normale vil være å fordele kostnader med et likt beløp pr måned når det gjelder kostnader som går over flere måneder. Kostnader som påløper periodevis, skal fordeles jevnt over den perioden som kostnaden gir virksomheten en fordel.

Det må foreligge dokumentasjon i form av henvising til kontrakter og fakturaer samt forklaring om periodisering slik at det i ettertid kan fremlegges en oversikt over kostnadene i samsvar med hva som er rapportert.

3. Spesielle problemstillinger for entreprenørvirksomheter
En entreprenørvirksomhet gjennomfører primært bygge- og anleggsprosjekter som har en naturlig, og normalt avtalt tidsmessig begrensing. Spennet er dog stort; alt fra dager til år. Som nevnt ovenfor vil kostnader knyttet til tidsbegrensede oppdrag eller leveranser ikke kunne tas med. Hva som ligger i tidsbegrensning, er ikke nærmere definert. Det kan dog ikke utelukkes at så lenge kostnaden er knyttet direkte til et prosjekt, og er ført i prosjektregnskapet, så vil den kunne anses å være knyttet til et tidsbegrenset oppdrag. Følgelig vil eksempelvis leie av maskiner, utstyr og brakkerigger knyttet til spesifikke prosjekter kunne falle utenfor ordningen.  Disse kostnadene vil i tillegg ofte kunne reduseres på kort sikt i takt med aktivitetsnivået, og tilfredsstiller av den grunn heller ikke definisjonen som en fast, uunngåelig kostnad.

Det vil etter vår oppfatning kunne stille seg annerledes i de tilfellene det leies inn maskiner, biler og utstyr i form av lengre leieavtaler, typisk leasing. De leasede driftsmidlene benyttes også i prosjektvirksomheten, men er ikke leid inn til et spesifikt prosjekt og kan heller ikke reduseres selv om aktiviteten skulle falle.

Merk at dersom driftsmidler leies ut til andre, for eksempel i en periode med lav aktivitet, må kostnaden reduseres med utleieinntekten. Er det elementer av variabel leie, for eksempel maskintimer, skal denne ikke medregnes. Er det betalt forskuddsleie for leasing, bør denne periodiseres jevnt over den totale leieperioden.

Det er verdt å merke seg at operasjonell og finansiell leasing er likestilt, og det er periodens leiebeløp fordelt jevnt over den perioden leasingen dekker som skal inkluderes i søknadsbeløpet. Når det gjelder avskrivninger av kjøpte driftsmidler kan disse ikke regnes med. Regelverket forskjellsbehandler dermed virksomheter som leier/leaser driftsmidler (fradrag) og virksomheter som eier driftsmidler selv (ikke fradrag)

Det gis ikke fradrag for vedlikehold eller påkostning av driftsmidler, heller ikke for driftsrelaterte kostnader som varer, tjenester, underentreprenører, lønn og sosiale kostnader. Når det gjelder finansielle kostnader gis det kun fradrag for netto rentekostnad med begrensinger som omtalt ovenfor.

Skattedirektoratet har uttalt at programvarens funksjon i bedriften ikke nødvendigvis er avgjørende. Som eksempel nevnes at en fast (ikke variabel) lisenskostnad for et program for teknisk tegning til bruk i en arkitektvirksomhet e.l. vil kunne omfattes. Vi antar, basert på dette, at også en fast del av lisenskostnader til programvare for prosjektstyring og produksjonsoppfølging for en entreprenør vil omfattes

4. Hva hvis man nå oppdager at det er rapportert feil?
Dersom søknad for mars allerede er sendt, kan det sendes ny søknad. Den nye søknaden vil da erstatte den første søknaden. Dersom omsøkt (korrigert) beløp er høyere enn opprinnelig beløp vil differansen bli utbetalt. Dersom omsøkt (korrigert) beløp er lavere, vil differansen bli oppkrevd, og tilbakebetaling må skje innen tre uker.

5. Avsluttende kommentar
Kompensasjonsordningen ble lanser av myndighetene som enkel. Ut ifra det vi har redegjort for i foregående og i dette innlegget, er vi nok av den oppfatning at dette i praksis ikke er enkelt – og med betydelig risiko for å rapportere feil. Vi anbefaler derfor alle som vurderer å søke å sikre at man har god egen kunnskap om regelverket, og å søke råd hos andre hvis man er usikker på forhold knyttet til ordningen.

Fakta:
Kort om ordningen:
Ordningen har fått mye medieoppmerksomhet allerede, men til glede for nye lesere vil vi innledningsvis kort oppsummere hovedtrekkene.  

Ordningen gjelder midlertidig for mars, april og mai. Virksomheten som søker om støtte, bruker et digitalt søknadskjema på www.kompensasjonsordningen.no. Her legger virksomheten selv inn omsetningstall og faste, uunngåelige kostnader som søkes dekket. 

For å kvalifisere til ordningen må virksomheten ha hatt et omsetningsfall på minst 30 % (20 % i mars) sammenlignet med hva som ville vært normal omsetning i måneden, dersom korona-situasjonen ikke hadde oppstått. 

Søknadsprosessen er i stor grad automatisert og prosessen fra du søker og til du får utbetalt beløpet går raskt dersom søknaden oppfyller kriteriene i ordningen. Løsningen har et innebygd kontrollsystem for å verifisere søker og beløpet det søkes om opp mot ulike registerdata og kryssjekker. Alle godkjente søknader vil også gjennomgå en seriøsitetsvurdering før utbetaling. Det vil også bli gjennomført kontroller i ettertid for å avdekke søknader basert på feilaktige opplysninger. Søkeren må også kunne dokumentere tallene på et senere tidspunkt og ha bekreftelse fra regnskapsfører eller revisor på at de oppgitte beløpene er riktig. 

Hvilke virksomheter som mottar offentlig støtte blir gjort kjent kort tid etter at søknaden er godkjent her: https://www.skatteetaten.no/presse/innsyn-kompensasjonsordning 

 

Dette innlegget var først publisert i Byggeindustrien.