Roger Pedersen og Albert Rødal ved driftavdelingen viser kampanjemateriell

– Mange feilkoblinger av spillvann og takvann

Blandede erfaringer i Trondheim kommune:

0

Stadig flere boligområder i Trondheim får bedre nærmiljø etter at VA-sanering er gjennomført. Den gode tilstanden holdes oppe med et tett samarbeid mellom publikum og driftsavdelingen, som kontinuerlig rykker ut og driver vedlikehold. På nye prosjekter ser man imidlertid urovekkende mange feilkoblinger av spillvann og takvann.

– I gamle dager var det slik at folk aksepterte utslipp og dårlig lukt, dette kunne være i forbindelse med septik og avløp. I dag er de blitt godt vant, og er snare med å kaste seg på telefonen og ringe oss, det er vil veldig glade for, innbyggerne er våre hjelpere og første linje varslere, forteller Rødal til VVSforum.

Jobber på lag
Trondheim kommune har 1200 kilometer avløpsnett, fordelt likt mye spillvann, overvann og felles ledninger. En fordeling som imidlertid er i sterk forandring, gjennom flere store saneringsprosjekter som er satt i gang. Åpning av bekker og separering av spillvann i nytt opplegg foregår kontinuerlig, i fast takt etter kommunens hovedplan.
Men det er avvik og komplikasjoner og behov for vedlikehold, og Alberts menn er daglig ute. Driftsavdelingen består av tre grupper, disse er «spyling og inspeksjon», septiktømming og vedlikehold. Ofte rykker man ut etter behov dersom noe er galt eller om det skulle oppstå en blokkering på avløpssiden.

– Etter at det er gjort større saneringer går overvannet i dag til terreng og til bekk, og en lekkasje på et avløpsrør oppdages fort, enten av kommunens faste kontroller med bakterier i bekker eller en innbygger som merker noe, sier Rødal, som legger til at lekkasjer vil man alltid ha, men etter at man har skilt overvann i bekker er det lettere å oppdage og utbedre slik at spillvannet kommer rett.

I noen områder har man slitt veldig med eldre opplegg der både spillvann og overvann går i samme kum side om side. Hvis et av løpene går tett og det er hull i røret, blir det total mix-up.
– Vi har brukt masse tid på å rette på dette i et bestemte området, men nå har vi kontroll, sier Rødal.

Nye problemer
I Trondheim bygges det som aldri før, og det som har blitt et nytt og stort problem på mange slike nye prosjekter er feilkoblinger av takvann og kloakk innvendig i bygg.

Vanlig VA-system slik man legger opp til i Trondheim

– Det har blitt populært med store flate tak, og ofte går nedløp av takvann i sjakt innvendig i bygget. Dette går i samme typer rør side om side med spillvannet fra de ulike etasjene. Det som har blitt en utfordring er at dette svært ofte er feilkoblet. Dermed kommer kloakk rett ut i terreng, og takvann går i spillvanssystemet, forteller Rødal.
Det verste eksemplet man har hatt er Uglabekken, som ble fylt opp av kloakk like etter at folk hadde flyttet inn, med mye bruduljer i etterkant. Ikke sjelden tror man at dette er kommunens feil.
– Det er ikke uvanlig med kaos i koblingene. Noen ganger er det et toalett i en etasje som er feilkoblet og går i overvann, andre ganger er hele opplegget feil. Dette er en stor utfordring, ikke minst siden utbyggingsselskapene ofte blir nedlagt og tatt over av et driftsselskap, og i praksis sitter boligeier med problemet i fanget, sier Rødal.
Imidlertid går ingen vei utenom en grundig sjekk, med farging av vann og sporing av utslippet.
– Jeg vet ikke hva rørleggerne har foretatt seg her, men de har muligens trodd at alt er spillvann, og koblet det sammen helt tilfeldig. Ser man på hvor ofte det skjer er det mye som taler for at det kan være slik, uten system, sier Rødal.

Kjører kampanjer
For å bevisstgjøre befolkningen og få de til å jobbe på lag med kommunen og VA-systemene har man kjørt en rekke kampanjer. Før jul hadde man en kampanje som gikk på at fett ikke skal i avløpet. Dette ble slått opp blant annet i buss-skur og andre steder, ved siden av en offensiv i media.
Fett og matrester tiltrekker som kjent rotter og skaper andre problemer.

– I Trondheim har vi sannsynligvis mer enn 100.000 rotter i det private og kommunale avløpsnettet. Tette rør og fjerning av søppel og matrester koster oss dessuten mange millioner hvert år – helt unødvendig. Når våren har kommet for alvor og kommunen har fått ryddet veier og fortauer kommer det en ny kampanje der vi skal bruke kumlokkene aktivt. Byen har fine kumlokk, og dette er en god måte å nå fram på, kampanjen skal gå på det samme budskapet, nemlig at fett og matolje ikke skal i avløpssystemet, vi satser på å forkynne om godt avløpsvett, forteller Rødal, som dessuten får større ansvar i 2020 i forbindelse med at Klæbu kommune blir slått sammen med Trondheim. En som får mer å gjøre som følge av dette er Roger Pedersen, som har ansvar for septiktømmingen.
– Vi står på, og har forøvrig et godt samarbeide med miljøavdelingen i kommunen, som har samme mål som oss, et godt nærmiljø og minst mulig utslipp, sier begge.

WP Facebook Auto Publish Powered By : XYZScripts.com