Eierbedriftene i Norsk Rørallianse kan se tilbake på et svært aktivt år. På bildet ser vi prosjektleder Gøran Sørbye og HMS-ansvarlig Elisabeth Røst hos K. Lund på oppdrag i Lade Allé 65 i Trondheim. Hovedentreprenør er Ruta AS, mens Selvaag Bolig er utbygger.

Sterk vekst for Norsk Rørallianse

- Må få bedre betalt for den høye kompetansen bransjen besitter

0

Mens VVS-bransjen generelt hadde en omsetningsøking på 1,5 prosent i 2018, kan Norsk Rørallianse (NRA) vise til en tosifret omsetningsvekst. – Det er vi både fornøyd med og stolte av, sier administrerende direktør Line Ekroll Dyb til VVS forum.

NRA består av 11 store, ledende rørentreprenører og er landsdekkende fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Alliansen jobber for å styrke det enkelte eierselskap sin lokale posisjon. Målet er at eierselskapene skal være konkurransedyktige i sitt marked.

Hun gleder seg ekstra over at markedet på Vestlandet har tatt seg opp etter noen roligere år. Alliansen vokser både langs kysten og i innlandet, og alliansens eierselskaper blir foretrukket i mange store og spennende oppdrag.

– Det er god vekst over hele linjen, og vi ser at de selskapene som kan tilby totaltekniske løsninger og er gode på det, er etterspurt i markedet. Halvparten av våre eierselskaper har denne brede kompetansen i eget hus, sier hun.

Sterke sammen
Hun er ikke i tvil om at det gir eierselskapene en stor fordel å være en del av alliansen. Alene kan man fort bli ”tatt av hverdagen”.  Ved å løfte blikket framover og med impulser utenfra sikrer man utvikling, mener hun.

Norsk Rørallianse er en allianse du ikke kan melde deg ut og inn av. Det er selskapene som eier oss. Er man villig til å dele av egne erfaringer og samtidig lytte til hva andre gjør, er vi sikre på at man får et større perspektiv som kommer det enkelte selskap til nytte.

Ekroll Dyb har vært ansatt i NRA i 4 år, de tre siste som leder, og sier det hele tiden har vært felles ønske fra alle om å løfte hverandre.

Vi har stor tro på erfaringsutveksling. Samtidig kommer det ikke av seg selv, vi må jobbe strukturert og målbevisst og bruke tid på det.

Hun trekker også fram NRA-skolen som et viktig suksesskriterium. NRA-skolen er et utdannelsesprogram på høyskolenivå for eierselskapenes medarbeidere. Leder- og prosjektlederskoleringen gir viktig kompetansepåfyll og høster svært gode tilbakemeldinger.

Felles innkjøp gir også fordeler. Vi samarbeider med utvalgte leverandører, som er valgt ut i tett dialog med innkjøpsrådet, der alle eierselskaper er representert.

Nytt eierselskap
NRA har de siste årene bestått av 10 dedikerte eierselskaper. Ved nyttår kom den ellevte til, med inntredenen til Askim & Mysen Rør AS. Ekroll Dyb mener det var en bra tilvekst. Det er nyttig for oss med ny input fra nye selskaper, som stiller nye spørsmål og kommer med nye tanker.

På spørsmålet om hvordan hun tror NRA ser ut om fem år, svarer hun slik:

– Fem år er et langt tidsperspektiv, så det er svært vanskelig å svare på. Men i løpet av nærmeste framtid tror jeg ikke det vil skje noen store strukturelle endringer hos alliansen. Vi er fornøyd med den modellen vi har, og sitter derfor godt på gjerdet og ser på hva som skjer ellers i bransjen.

 De største utfordringene
– Hva ser du som de største utfordringene for bransjen i dag?
Lavt prisnivået. Det er vanskelig å tjene penger selv med store omsetninger. Jeg skulle ønske at det var lettere å få betalt for den høye kompetansen bransjen besitter. En bransje som samtidig sliter med å få nok fagfolk.

– Skal man kunne utnytte de mulighetene som finnes til effektivisering gjennom teknologi, må man ha penger til å investere. Det betinger imidlertid at selskapene først må tjene penger!

Også når det gjelder produktinformasjonsstruktur, er hun klar på at bransjen ligger langt på etterskudd.

– Den datastrukturen vi benytter i dag er ekstrem krevende og ligger på nivå med 90-tallet. Det eksisterer blant annet ikke en produktdatabase hvor vi kan få tilgang til alle oppdateringer og endringer som skjer, og med entydig merking av produkter. Mens byggherrene krever FDV-oppdateringer og gode datablad, så har ikke bransjen et sted man kan få 100% riktig og all informasjon til enhver tid. Dette ble gjort på europeisk nivå i dagligvarebransjen på 90-tallet, og burde vært en selvfølge i byggebransjen i 2019. Det hadde alle parter spart penger på!