Akkumulatortanken til Akershus Energi Varme som er en del av Akershus EnergiPark utenfor Lillestrøm:

Sterk vekst i markedet for fjernvarme og fjernkjøling

Ny trend blant fjernvarmeselskapene - opptatt av hva som skjer inne i byggene:

0

SSBs fjernvarmestatistikk, publisert i juni, viser at nettoproduksjonen av fjernvarme i Norge økte fra 6,1 milliarder kilowattimer (TWh) i 2017 til 6,5 TWh i fjor. Den totale lengden på fjernvarmenettet var omtrent 1.900 km i 2018, en seks-dobling fra slutten av 90-tallet. Nå jobber fjernvarmeselskapene med innovative løsninger for å effektivere infrastrukturen.

Trygve Mellvang-Berg, kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme.

– Det er flere grunner til økningen i fjernvarmeproduksjon. Det er investert mye i infrastruktur de siste årene, og nå jobbes det med å utnytte mulighetene som følge av fortettingen i byene. En annen årsak er at fjernvarmeselskapene er blitt mer kundeorientert og ser i større grad på samspillsløsninger. Et eksempel på dette er hvordan Fortum Oslo Varme utnytter overskuddsvarmen fra Digiplex, et stort datasenter på Ulven. Industri og bedrifter bygges inn i fjernvarmenett og åpner for at man kan utnytte sesongvariasjoner i varme- og kjølebehovet, sier Trygve Mellvang-Berg, kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme.

Interesseorganisasjonen representerer i dag 47 selskaper innen produksjon og distribusjon av fjernvarme, samt rundt 70 assosierte medlemmer, i hovedsak leverandørbedrifter og konsulenter.

Knytter industrien til fjernvarmenettet
Mellvang-Berg forteller at en stor trend er integrasjonen av fjernvarmenettet mot industrien.

– Samspillseffektene i byene kan løse flere konkrete utfordringer og kan brukes til mer enn å gi varme til radiatorer. Vi ser blant annet at behovet for utslippsfrie byggeplasser er et voksende marked. I Osloområdet er det nå vanlig at varme til byggtørk leveres fra fjernvarmenettet og vi ser at dette sprer seg rundt i landet, sier han.

Han forteller videre at det er et mangfold av aktører både på forsyningssiden og kundesiden.

– Vi ser en klar tendens til flere industrielle kunder. Rockwool i Moss har til tider overskuddsenergi fra produksjonen, mens i andre tilfeller trenger de energi. Nå er hele fabrikken bygd inn i fjernvarmenettet slik at de kan kjøpe og selge varme avhengig av behovet. Tine Meierier i Ålesund bruker høytemperatur varmepumper til å utnytte fjernvarme for dampproduksjon. Førdefjorden Energi integrerer nå et anlegg for asfaltproduksjon på fjernvarmenettet for tørking av massene. Dette kommer i tillegg til vekst i de tradisjonelle markedene for fjernvarme, sier han.

Økende interesse for fjernkjøling
Leveransen av fjernkjøling økte fra 171 til 222 millioner kilowattimer (GWh) fra 2017 til 2018.

– En annen trend er økende bruk av fjernkjøling og nå ser vi at kapasiteten utvides over hele landet. Et eksempel på dette er landstrømanlegget i Kristiansand som gir utfordringer med effekt på sommerstid. For å avlaste strømnettet på sommeren brukes derfor fjernkjøling i området, sier han.

– Vi ser også en trend mot at fjernvarmeselskapene er mer opptatt av hva som skjer inne i byggene. Om den siste delen av leveransen er dårlig slår det tilbake på fjernvarmeselskapet. Bransjen er derfor opptatt av å finne kostnadseffektive løsninger sammen med kundene. Eksempler på dette er lavtemperatursystemer, trerørssystemer og forenklinger av varmeanleggene. Innovasjon og det å gjøre ting smartere, enklere og mer effektivt er noe alle selskapene ser på, sier Mellvang-Berg.

Ulike løsninger for sesonglagring
Han forteller at det fortsatt dumpes enorme mengder spillvarme fra norske avfallsanlegg om sommeren og at det nå jobbes med å finne gode løsninger for sesonglagring.

– Det mest konkrete prosjektet på sesonglagring i dag er et planlagt geotermiske anlegg på Furuset i Oslo. I stedet for å dumpe varme på sommeren ser man på hvordan den kan lagres for bruk om vinteren. Når det kommer til det vi kaller «blå batterier», altså termisk lagring, har bransjen mye å hente. På Furuset er målet å kunne bruke den geotermiske varmen uten varmepumper, sier han.

– Vi ser også en vekst innen akkumulatorlagring av spillvarme. På Lillestrøm har de et anlegg som lagrer varme fra solfangere i en akkumulatortank. Nå angrer de på at de ikke bygde en større tank, siden kostnaden per kWh er så lav. Å utnytte og optimalisere slike systemer i byer gir veldig gode resultater, avslutter Mellvang-Berg.