- Den store utfordringen i rørleggerbransjen, ligger på prosjekteringssiden. De må kunne beherske digitale verktøy som gir et presist grunnlag til rørleggeren på byggeplassen. Alternativet er at vi tar hånd om prosjekteringen selv, sier Lars Myhre, teknisk sjef i Boligprodusentenes Forening.

– Rørleggerne henger etter på detaljprosjektering

- Vi må vurdere å ta hånd om det selv, sier Lars Myhre i Boligprodusentenes Forening

0

De siste årene har det blitt økende krav til dokumentasjon og profesjonalisering i byggeprosjekter. Rørleggerne henger fortsatt etter i prosjekteringsfasen sammenlignet med andre fag, og har en jobb å gjøre, sier Lars Myhre, teknisk sjef i Boligprodusentenes Forening.

Boligprodusentenes Forening er en ledende bransjeorganisasjonen for produsenter av boliger og fritidsboliger i Norge, og arbeider aktivt for å styrke kompetansen og ivareta lønnsomhet i bransjen. Myhre er ikke imponert av rørleggerbransjens evne og vilje til henge tritt med fagutviklingen.

– Tidligere har planleggingen i en byggeprosjekt vært ”så som så” for alle fag, og man har heller gjort så godt man kunne på byggeplassen. Prosjekteringen har i realiteten foregått samtidig som de utførte arbeidene, sier han.

– Siden den gang har det skjedd en stor endring i prosjekteringsfasen, samt i forhold til hva myndighetene forventes er gjort. I dag handler det om detaljsatte arbeidstegninger på millimeternivå og at alt er forhåndstenkt.

BIM-prosjekter
Han påpeker at man på nybygg i stadig større grad går over til å bruke BIM-verktøy, og dermed får et godt prosjekteringsunderlag. Det gir også et grunnlag for  kollisjonskontroll når de ulike fagene integreres inn i byggfila.

– Tilbakemeldinger vi ofte får, er at rørleggerne henger litt etter, sammenlignet med ventilasjon og også elektro.

Dette handler både om kultur for hvordan man gjennomfører byggeprosjektene, samt kulturen i rørleggerfaget.

– Inntrykket jeg har, riktignok uten å ha vitenskapelig belegg, er at rørleggerne i mindre grad har gjennomprosjektert oppdraget på forhånd, men overlater mer til byggeplassen: At man løser det der, og at man gjør så godt man kan. De samme tilbakemeldinger får jeg fra koordineringsmøter, samt at det ikke er gitt at alt man blir enige om på byggemøtene blir kommunisert videre til de som er på byggeplassen.

– Mitt budskap er at rørarbeidet må prosjekteres mer nøyaktig i forkant. Da må det benyttes digitale modeller, og de må man montere i tråd med det som er prosjektert.  

Lang bekymring
Boligprodusentenes Forening har på sine samlinger i flere år uttrykt bekymring over at rørleggerne henger litt etter.

– Jeg har ingen statistiske undersøkelser å vise til eller i hvilke typer prosjekter utfordringene er størst, men inntrykket er helt klart at rørleggerbransjen har en kultur hvor detaljprosjektering ikke er på samme nivå som andre bransjer.

Bransjeforeningene bør jobbe for at deres medlemmene skal kunne modellere. Da snakker jeg ikke om ikke toplans tegning, men tredimensjonalt, og at det skal kunne integreres sømløst i modellene fra de andre fagene.

Boligutviklerne bruker IFC-formatet for å utveksle informasjon fra bygningsinformasjonsmodellene (BIM). Formatet benyttes av de fleste typer moderne programvarer i byggebransjen og er et viktig fundament i buildingSmart-filosofien. Det steget må også rørleggerne ta, sier han.

For sent inn i prosjektene?
Myhre vil ikke underslå at rørleggerne sikkert kunne kommet tidligere inn i planleggingen, at de som er ansvarlig for koordineringen i prosjektet må trekke rørleggerprosjekteringen nærmere.

– Men bransjen må i større grad inn i det digitale universet og det verktøyet og de systemene som skal til. På dette området er det stor forskjell på rørleggerbedriftene. Vi møter ofte store bedrifter som har folk med høy digital kompetanse, mens de små gjerne ikke har samme apparatet.

– De mindre vil ikke kunne henge med om de ikke kommer opp på et høyere nivå innen prosjektering. Alternativet er at de blir rene montører som underentreprenører i nybyggsammenheng og/eller konsentrerer seg om rehabiliteringsmarkedet.

Skal prosjektere selv?
– Et sentralt spørsmål for oss, er  derfor om byggherren selv skal prosjektere rørarbeidene og rørlegger bare utføre. Vi må nå vurdere om vi skal anbefale våre medlemmer at de skal prosjektere selv, innen monteringsarbeidene blir satt ut på anbud. Fordelen med det, er at vi kan koordinere alt selv og ha bedre kontroll på hele prosessen ved at prosjekteringsgrunnlaget blir korrekt.

– Det viktige for oss, er at vi får mer gjennomprosjektert rørarbeid i boligprosjektene, og at de som er på byggeplass vet nøyaktig hva han skal gjøre, samt har med det verktøyet som trengs.

– Eksempelvis kan vi i dag tidvis oppleve mange unøyaktigheter og feilmonteringer i rør-i-rør systemer, at oppstikk ikke er helt der de skulle vært osv. Dermed går det med mye ekstra tid på grunn av unøyaktigheter.

Dokumentasjonskrav
Digitalisering av byggeprosjektet er en ting, det økte dokumentasjonskravet en annen.

– Det er nå helt andre krav enn tidligere på hva du skal ha av dokumentasjon i prosjekteringen og grunnlaget for utførelsen. Det er sikkert betimelig å spørre om det virkelig er hensiktsmessig med alle kravene,  men det er uansett de vi må forholde oss til, påpeker han.

Han viser til et nylig gjennomført tilsyn på tappevannsarmatur, som avdekket at veldig mange produkter manglet dokumentasjon. Også det forsterket inntrykket av at rørbransjen henger litt etter på detaljeringsgraden på prosjekteringen.

– Rørleggerfaget har helt klart et forbedringspotensial for å kunne holde tritt med utviklingen, og jeg håper de tar opp hansken og gjør noe med situasjonen, sier Myhre.