Tre ferske rørleggermestere med sitt Mesterbrev og som alle har arvet interessen fra sin far. Her sammen med Oldermann Ann-Mari Amundsen ( til venstre) i Oslo Rørleggerlaugs under den høytidlige utdelingen i Håndverkerenes lokaler i Oslo sentrum. Fra venstre etter Oldermann, Elise Svang Jansen (AF Energi og miljøteknikk), Mathilde Olsen (Søstrene Amundsen) og Marie Horvei (Bravida).

Rørleggerinteressen har gått i arv

Tre stolte mestere:

0

Marie Horvei (Bravida), Mathilde Olsen (Søstrene Amundsen) og Elise Svang Jansen (AF Energi og miljøteknikk) er tre stolte og ferske rørleggermestere. En annen fellesnevner, er at interessen for faget har gått i arv.

Marie Horvei fra Oslo fikk nærmest en smak av rørleggerfaget inn med morsmelken. I hvert fall ble hun tidlig kjent med rørbransjen ved at hennes far, bror og en svoger valgte denne yrkesretningen.

– Så må det legges til at jeg var lei skole en tid, legger hun til.

Det tok imidlertid litt tid innen hun forsto at den var den praktiske veien hun skulle gå. Derfor fulgte Maria ”strømmen” og startet på høyskole. Men etter knappe fire måneder hoppet hun av og fikk jobb hos Oras (Bravida i dag).  Det var full klaff, forteller hun.

Hun gjennomførte rørleggerutdanningen fram til fagbrev i bedriften, mens hun tok mesterutdanningen på Folkeuniversitetet. I dag er hun prosjektleder.

Motivasjonen til å ta mesterbrevet, legger hun i at det er godt å ha som kompetansebevis i en bransje i stadig endring.

– Dessuten er jevnlig kompetansepåfyll viktig for å kunne henge med. Jeg har ingen spesielle mål for framtiden når det gjelder jobb, men det hadde vært litt gøy å komme lengst i faget innen familien!

Marie gir skryt til sin arbeidsgiver for at hun er blitt godt ivaretatt, og at forholdene er lagt til rette for både jenter og gutter på arbeidsplassen.

For tiden jobber hun på et stort byggeprosjekt på Gartnerkvartalet på Løren, men er eneste jente på byggeplassen, forteller hun.

Nettopp å få flere jenter i faget, har hun engasjert seg sterk i de siste årene.

– Vil ansette min far i framtiden
Også Mathilde Olsen var lite begeistret for tanken på høyskoler og kontorarbeide, og tok tidlig sikte på yrkesrettede fag.

Hun ble ansatt som den første eksterne kvinnelige rørleggeren hos Søstrene Amundsen Rørleggerbedrift, og sier hun stortrives i faget. De siste to årene har hun gjennomført mesterutdanning på Folkeuniversitetet, og kunne fortjent ta i mot mesterbrevet av oldermann Mari-Ann Amundsen, som også er hennes sjef i det daglige.

– Hun har oppmuntret og pushet meg under veis, og jeg ser at det kan være nyttig for å sikre seg for framtiden ved å kunne ha litt flere muligheter. Det følger  mange fysisk tøffe arbeidsoppgaver med jobben .

– Og kanskje jeg en dag kan bli sjefen til faren, sier hun med et smil, før hun resonnerer litt mer realistisk om de kommende årene:

– Nå handler det først og fremst å få litt mer erfaring ute som utførende rørlegger. Derfor tenker jeg at jeg vil ta en samtale med arbeidsgiveren om et løp for veien videre som både jeg og bedriften kan nyte godt av.

Mathilde er glad for det store fokuset som er satt på å øke kvinneandelen i faget, ikke minst gjennom Ingeborg-nettverket. Likevel er det mange kunder som blir overrasket når de har bestilt rørlegger og det dukker opp en jente.

– Men det er nesten utelukkende positive reaksjoner jeg får. Folk synes det rett og slett er hyggelig, så jeg føler vi er på god vei til å få anerkjennelse og at faget får den statusen det fortjener.

– Jeg hører i hvert fall alle i min omkrets si at jeg har gjort et smart valg.

 – Jobbet med pappa i ung alder

– Jeg var så heldig å få lov til å bli med pappa på jobb fra jeg var fire år gammel, så jeg er en tradisjonell generasjonsrørlegger, sier Elise Svang Jansen, anleggsleder VVS hos AF Energi og miljøteknikk.

At Elise alltid har fått lov å prøve selv og ta ansvar, ser hun på som viktige faktorer for sin faglige utvikling.

– Rørleggerfaget er så stort og spennende, så man blir aldri utlært. Og det motiverer i hvert fall meg å ha muligheten til å lære noe nytt og bygge videre på den kompetansen man har.

Er forholdene greit lagt til rette for deg som jente?
– Jeg har nok vært det mange vil kalle heldig. Jeg har hatt flotte kolleger som har vist respekt og satt pris på meg, samt arbeidsgivere som har vist meg tillit. De har hatt troen på meg og pusha meg ut i det, selv når jeg kanskje ikke helt har trodd at jeg skal få det til.

At det kan oppstå uheldige enkeltsituasjoner, tror hun man ikke kommer utenom, uansett fag.

– Jeg har vært og er ekstremt opptatt av faget, noe som gjør at fokuset aldri har vært på om jeg er kvinne eller mann, men på faget og jobben jeg skal gjøre.

Årsaken til at hun ville ta Mesterbrev, var et ønske om større tverrfaglig forståelse, og å kunne tilby mere kunnskap.

– Samtidig som pappa måtte omskolere seg, og bestemte seg for å starte på teknisk fagskole, KEM, ble jeg med på dette litt tidligere enn jeg egentlig hadde planer om. Gjennom teknisk fagskole får man mulighet til å søke om mesterbrevet. Noe som var målet mitt gjennom alle de fire årene med kveldsskole!

Elise mener Mesterbrevet er et kvalitetsstempel på høy kunnskap innen faget, hvordan en bedrift skal drives.

– Et kvalitetsstempel som jeg mener er viktigere enn noen gang. Mine ambisjoner for framtiden handler først og fremst å gjøre en god jobb ved å bidra med den kunnskapen og erfaringen jeg har tilegnet meg, samt å påvirke de tekniske løsninger i riktig retning.