Tor Olsen, teknisk direktør i AF Energi & Miljøteknikk AS.

Oppvarming med tappevann og viftekonvektor i leilighetsprosjekt i Bjørvika

Tor Olsen, teknisk direktør i AF Energi & Miljøteknikk:

0

Oslo S utvikling (OSU) valgte AF Gruppen som entreprenør for utviklingen av Bispevika i Bjørvika i 2017. Prosjektene som er igangsatt så langt er Dronninglunden og Vannkunsten, med henholdsvis 140 og 240 leiligheter fordelt på 48.000 kvadratmeter.I prosjektet høster AG Gruppen nå erfaringer fra digitale og industrialiserte byggeprosjekter.

– Som konsern har vi brukt betydelig med ressurser for å ligge langt fremme innen digitalisering. Vi jobber aktivt med tegningsløse byggeplasser, robotisert skanning av byggene under fremdrift, og mye annet som effektiviserer byggeprosessene. I dag er det slik at man ikke vinner kontrakter om man ikke er ledende på alle områder, inkludert digitalisering og effektiv produksjon. Totalt sett har byggebransjen endret seg dramatisk de siste årene, sier Tor Olsen, teknisk direktør i AF Energi & Miljøteknikk.

Saken fortsetter under bildet:

Prosjektene som er igangsatt så langt i Bjørvika av AF-gruppen, er Dronninglunden og Vannkunsten, med henholdsvis 140 og 240 leiligheter fordelt på 48.000 kvadratmeter. Disse ligger innerst i viken mot Barcode i bakgrunn.

Selskapet hjelper eiendomsbesittere og industri med effektiv energibruk, lokal energiproduksjon og oppfølging av energiløsninger gjennom overvåking, driftsoptimalisering og servicekontrakter.

Digitalisering åpner for prefabrikasjon
Olsen peker på at industrialisering og kostnadsreduksjon står sentralt i hele virksomheten.

– Før var det slik at man ikke visste hvor store sjaktene skulle være før man var ute på byggeplassen, nå vet vi at alt stemmer siden alle følger det samme kartet og referansene. Siden vi har kommet så langt innen digitaliseringen blir det lettere å benytte prefabrikasjon, sier han.

Han forteller at industrielle prosesser, som prefabrikasjon, gir fordeler både for håndverkere og entreprenørene.

– Sjakter er et trangt og vanskelig område for rørleggere, ventilasjonsmontører og elektrikere å jobbe i. Nå ser vi på hvordan vi kan bygge sjaktene ferdig på fabrikk, og heise de direkte inn i bygget. Dette er betydelig effektiviserende, gir bedre HMS, og er med på å redusere kostnadene, sier han og tilføyer:

Saken fortsetter under bildet:

Sjaktene prefabrikkeres og senkes ned i bygget som vist på bildet til høyre.

– Rørbransjen bygger det de får beskjed om, men de er dessverre ikke flinke nok til å komme med nye konsepter som passer hovedentreprenøren. Vi har derfor tatt styring selv og begynte å lage digitale modeller som sendes fabrikken. På denne måten kan vi sitte sammen for å vurdere hva som kan prefabrikkeres.

Innovative løsninger tilpasset lavere energibruk
Olsen mener rørbransjen har vært konservativ og har manglet evne til å finne nye løsninger som er tilpasset en virkelighet med lavere energibruk.

– Jeg skal ikke bare peke på rørbransjen, men vi er kommet til et punkt hvor vi må ta vesentlige grep for å tilpasse oss markedet. Teknisk sett er ikke varmeløsningen spesielt innovativ, allikevel har prosjektet fått mye oppmerksomhet fordi det er noen som tørr å tenke nytt, sier han.

Han forteller at selskapet vant kontrakten fordi de fant flere innovative løsninger for å redusere kostnadene.

– Når det gjelder oppvarming har vi begrenset omfanget av varmeanlegget. Vi vet at under 20 prosent av beboerne ønsker varme på soverommet, og har derfor valgt å bruke valgfri elektrisk oppvarming der. Det andre grepet er at siden vegger og vinduer er blitt så godt isolert, trenger vi ikke varmekilde ved yttervegg. I stedet for å distribuere VVS-installasjoner ut i rommene, har vi samlet alt i kjernen av leilighetene. Det tredje er at vi bruker viftekonvektorer i stedet for radiatorer. Dette gir bedre luftfordeling i rommet, og mulighet for både varme og kjøling. Det siste grepet er en trerørsløsning som bruker varmt tappevann som energiforsyning til alle leilighetene. Siden tappevannet står for hele 50 prosent av energibruken og må være der uansett, mener vi dette gir betydelige besparelser.

– Med prefabrikkerte skap kan alt enkelt kobles til gulvvarme, tappestedet, toalett og dusj i badekabinene. Takket være digitale modeller har vi eksakte mål og kan bruke prefabrikkering i stedet for å gjøre dette på byggeplassen.

Olsen forteller at de første leilighetene nå blir tatt i bruk, og at de følger nøye med på driften.

– Nå som bygget begynner å bli tatt i bruk planlegger vi å bruke mastergradsstudenter til å teste hvordan systemet fungerer når det blir kaldt ute. Vi har gjort beregninger som sier at dette skal fungere fint, men det vil alltid være tekniske utfordringer som vi må kontrollere at er fanget opp. Dette går blant annet på at vi ikke får kaldras fra yttervegger, at vi får god nok luftsirkulasjon, og at møbler ikke hindrer luftstrømmer, sier han.

Klimaskall gir behov for kjøling
Han forteller at siden klimaskallene på nye bygg er blitt så bra, oppstår det et behov for kjøling.

– Dagens isolering er så effektiv at det blir overskudd av varme flere dager i året. Det å kunne tilby kjøling er derfor viktig for beboerne, og med viftekonvektorer blir dette enkelt. Vi tror at etterspørselen etter slike løsninger vil øke i fremtiden. Energiøkonomisk ser vi ikke på kjøling som en kostnad, men som energiopptak til varmepumper som brukes til oppvarming av varmtvann.

Prosjektet har mottatt innovasjonsstøtte fra Enova på grunn av energieffektive løsninger.

–  Bakgrunnen for støtten fra Enova går blant annet på at en slik fleksibel varmeløsning avlaster strømnettet. Dette er en ny måte å løse utfordringene med økt effektbehov i strømnettet på. Nå har vi flere prosjekter hvor vi vurderer lignende konsept, og vi får stadig henvendelser fra andre eiendomsutviklere som ønsker å bruke systemet, avslutter Olsen.