– Jeg er stolt over innsatsen fra alle VKE-medlemmene som har bidratt til å styrke den yrkesfaglige utdanningen i arbeidet med læreplanene, sier Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.

– Vi ønsker det skal utdannes mer enn 200 ventilasjonsteknikere per år

Thor Lexow, administrerende direktør i VKE:

0

– Det udekkede behovet for ventilasjonsteknikere er stort, antakelig flere tusen. Vi ser for oss en fremtidig utdanningstakt på mer enn 200 ventilasjonsteknikere pr år, sier Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi (VKE) sin administrerende direktør Thor Lexow.

Fremveksten av energieffektive bygninger, skjerpede krav i byggereglene samt smarte og behovsstyrte ventilasjonsanlegg har skapt et behov for en fagkompetanse som frem til nå ikke er ivaretatt i utdanningssystemet. Lexov gleder seg derfor over at ventilasjonsteknikeren kommer som nytt lærefag fra 2020.

Jobbet for dette i mange år
VKE har i flere år jobbet tett med medlemsbedriftene, faglærere og utdanningsmyndighetene nettopp for å få etablert ventilasjonstekniker som et eget lærefag i den videregående skolen.

– Det er i dag ingen formell utdanning for dem som blir satt til å ivareta myndighetenes krav om godt inneklima med lavest mulig energiforbruk, noe som krever spisskompetanse på ventilasjon. Derfor har VKE arbeidet for at det blir et nytt programområde som dekker ventilasjonsteknikk.

Hovedoppgaven for ventilasjonsteknikeren blir todelt, forteller han.

– Ventilasjonsteknikeren skal overta der blikkenslageren avslutter sin ventilasjonsmontasje, og levere et fungerende ventilasjonsanlegg til systemintegratoren, som sørger for samspillet mellom alle byggets tekniske anlegg. Videre skal ventilasjonsteknikeren i driftsfasen sørge for et godt inneklima gjennom kvalifisert service.

Ivareta godt inneklima
Folk tilbringer 90% av tiden sin innendørs i bygg og boliger, et godt inneklima er derfor avgjørende for folkehelsen. Norges Astma- og Allergiforbund har lenge pekt på at manglende kompetanse er en av årsakene til feil og mangler ved ventilasjonsanlegg, og har hele tiden støttet forslaget om en egen ventilasjonsutdanning.

– Hvilke kvalifikasjoner må en ventilasjonstekniker ha?

– Ventilasjonsteknikeren må ha basisferdigheter i elektro for å kunne feilsøke på nye og eksisterende ventilasjonsanlegg, samt god kunnskap om luftkvaliteten og dens betydning for helse og komfort, fortsetter Lexow. Han legger til at det i dag er ingen fagarbeider som representerer ventilasjonsanlegget under prøvedrift i henhold til NS 6450, på linje med andre faggrupper som elektriker, rørlegger, og kuldemontør.

Stort behov
Alle ventilasjonsanlegg i bygg burde i utgangspunktet vært ivaretatt av en ventilasjonstekniker. Samtidig er det et lovpålagt krav om periodisk energivurdering av større ventilasjonsanlegg, minner han om.

– Ny teknologi, nye sikkerhetskrav og kompleksiteten i anlegg setter nye kompetansekrav til dem som skal jobbe ventilasjonsanlegg i dag og fremover. Fagarbeideren vil fylle gapet mellom elektrikeren, automatikeren og blikkenslageren.

Ventilasjonsteknikerfaget skal ivareta folks helse i bygg, gjennom et godt inneklima med lavest mulig energibruk.

– Vi må derfor  ha den kompetansen som er nødvendig for å betjene de nye teknologiske avanserte ventilasjonsanleggene.

Største endring siden Kunnskapsløftet 2006
I fjor la kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner frem den nye strukturen for yrkesfagutdanningen som skal gjelde fra 2020 som en del av fagfornyelsen i videregående utdanning.

– Dette er den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006 og et løft for ventilasjonsbransjen og alle som er opptatt av inneklima og energibruk i alle stadier. Det vil si fra prosjektering, oppføring, drift og vedlikehold av avanserte, klimasmarte og energieffektive klimainstallasjoner som skal sikre eierne og brukerne det inneklimaet det forventer til riktig kostnad og med minimale miljøbelastninger.

– Jeg ser på det å få på plass et fagbrev for ventilasjonsteknikeren som et lite skritt for VKE, men et enormt steg hele bygg- og eiendomsbransjen som er opptatt av inneklima, energibruk og at disse ytelsene kan leveres i hele byggets livsløp. Kontinuerlig drift og vedlikehold må utføres av kompetente fagarbeidere, understreker han.

Læreplanene tar form
Læreplanene har vært på innspillsrunde i sommer og nå forbereder Utdanningsdirektoratet å sende dem på høring til våren. Kunnskapsdepartementet har bestemt at kuldeteknikerutdanningen skal legges sammen med kuldeteknikk i Vg2 for å unngå at Vg2-løpet kun fører frem til ett fagbrev.

De to utdanningene skiller lag i Vg3 når elevene skal ut som lærlinger i bedriftene. Siden det nye ventilasjonsteknikkfaget tar undervisningstid fra kuldeteknikk, er planen at både kuldeteknikk og ventilasjonsteknikk vil utvides med et halvt år fagspesifikk teori – slik at læretiden forlenges til 2,5 år.

– Dette gjør at fremtidens kuldeteknikere ikke bare vil lære like mye som i dag, men de vil i tillegg lære om ventilasjonsteknikk, sier Lexow.

Allsidig fagarbeider
Typiske arbeidsoppgaver for ventilasjonsteknikeren er tilkobling, programmering av styringssystemer, igangkjøring og innjustering av ventilasjonsanlegg, overlevering, drift, service og vedlikehold, feilsøking, elektrotekniske reparasjoner, inneklimavurdering og energivurdering av klimainstallasjoner etc. Dette blir et allsidig og meget viktig fagarbeider.
– Med det nye faget håper vi at bransjen også vil få flere jenter til å utdanne seg som ventilasjonstekniker, sier Lexow.

Han påpeker at arbeidslivet trenger fagarbeidere med teoretisk og yrkesfaglig kompetanse på høyt nivå. Utdanningen må også være tilpasset voksnes behov for å gjennomføre læretid, samt behov for å kunne formalisere sin kompetanse gjennom praksiskandidatordningen.

Vil bidra til suksess
Ventilasjonsteknikkfaget blir et nytt lærefag i Vg2 fra 2021 og ligger under programområde Ventilasjon- og kuldeteknikk (elektrofag) i den nye tilbudsstrukturen.

– Som bransjeforening ønsker VKE å bidra til at det nye faget blir en suksess og at tilbudet vil bidra til å utdanne fagarbeidere og dekke etterspørselen etter faglært arbeidskraft innen ventilasjonsteknikk. For å lykkes med dette er det avgjørende, både for rekrutteringen til det nye faget og kvaliteten på undervisningen at det finnes gode og tilgjengelige læremidler. Noe som ikke finnes i dag, hevder han.

Parallelt med læreplanarbeidet arbeider VKE med en praksiskandidatordning etter §3‐5 i opplæringsloven slik at de med lang og relevant praksis kan gå opp som privatist og ta fagbrev som ventilasjonstekniker. Det er en målsetting å få etablert en praksiskandidatordning for VKEs medlemsbedrifter som ligger noen år foran det ordinære utdanningsløpet.
– Går alt etter planen så vil vi forhåpentligvis ha den første ventilasjonsteknikeren med fagbrev i hånden i 2021, sier administrerende direktør i VKE Thor Lexow.

Han engasjerte Ola E. Skrautvol
VKE har engasjert Ola E. Skrautvol i arbeidet med praksiskandidatkurs og lærebok. Ola er utdannet sivilingeniør VVS og lektor, og har lang og bred erfaring fra ventilasjonsbransjen. Han arbeidet sist som lærer på KEM‐linjen for klima, energi og miljø i bygg (KEM) på Fagskolen Innlandet.

– Vi ønsker å kunne tilby et praksiskandidatkurs for oppstart i april 2020. Praksiskandidatkurset skal gi kandidaten nødvendig teoretisk kunnskap til å bestå teorieksamen for praksiskandidater som kreves før man kan melde seg opp til fagprøven, sier Lexow – svært optimistisk på bransjens vegne.