Hans Martin Pedersen, faglærer på KEM-faget ved Kvaløy VGS i Tromsø

Kritiserer utdanningsreformen for manglende pensum

- Det mangler nasjonale føringer for hvilke programmer som skal brukes:

0

– Grunnen til at fagplanene endres er fordi bransjen selv mener at det er blitt for mye avsporing fra rørfaget. Når man setter sammen taktekker-, blikkenslager- og rørlegger-faget brukes det mye tid på fag elevene kanskje aldri vil jobbe med. Elevene mister mye verdifull tid i stedet for å spesialisere seg i rørleggerfaget, sier Pedersen.

Han peker på organisasjonene, Utdanningsdirektoratet og NHO sitt arbeid med reformen og hvilke utfordringer dette kan medføre.

– Jeg har lest forslagene som har vært på høring og ser at faget blir mer spesialisert mot behovet i bransjen. Det som foreslås er at blikkenslager og taktekker fjernes fra faget slik at rørleggerfaget står alene på VG2. Dette vil være en stor styrke for byene, men det er ikke så lett på mindre plasser hvor det kanskje ikke er nok søkere på rørleggerfaget alene.

– Om du ser på Harstad vil de kanskje ikke ha nok søkere på rørfaget siden det må være minimum åtte elever per klasse. På mindre skoler kan forslaget allikevel føre til hybridmodeller med flere fag i samme klasse, sier han.

Positiv til spesialisering
Pedersen forteller at han generelt er positiv til spesialiseringen.

– Vi ser at fagplanen blir mer spesialisert mot VVS og at elevene vil lære mer om varmepumper, fjernvarme, samt sanitær- og sprinkelanlegg. Anleggsrørleggerfag vil også skilles ut som eget fag, noe som er positivt siden faget i dag tar en stor del av den gamle læreplanen. Jeg er derimot kritisk til fraværet av plan for lærebøker, sier han.

Han peker på at det fortsatt ikke er bestemt pensum for reformen, og at dette kan føre til store problemer når den iverksettes.

– Det prates mye om BIM og det kommer et tilbud om elektronisk tegning. Problemet er at reformen innføres neste år (VG1) uten at pensum er bestemt og godkjent innen rør. Fra 2021-22 skal rørfaget på VG2 stå på egne ben uten at det finnes en lærebok som er tilpasset et slikt utdanningsløp. Rørhåndboken og leverandørene har masse kompetanse vi kunne ha fått tilgang på, men alt dette koster penger og det er ikke samlet i et felles kompendium eller i nettversjon. Vi risikerer å havne i et vakuum hvor vi ikke vet hva vi skal undervise i, sier han.

Han forteller videre at det mangler nasjonale føringer for hvilke programmer som skal brukes, og at på skolene rundt i landet bruker IFAG sporadisk og at ulike tegneprogram velges av den enkelte lærer.

– Det er fortsatt ikke bestemt hvilke tegneprogrammer som skal brukes. Om vi skal ha lik utdanning i hele landet må vi bruke samme program. I dag bruker noen skoler AutoCad, mens andre bruker Sketchup eller andre programmer. Valg av programvare er viktig for å få en felles nasjonal utdanning. Dette er noe Utdanningsdepartementet og faglig råd må ta en beslutning på, sier han og understreker:

– Vi skal ha en stor reform uten at det er vedtatt verken pensum eller programvare. Jeg mener også at Rørentreprenørene Norge og rette myndigheter må på banen for å ta en avgjørelse på dette. Alle lærerne prøver å gi den beste utdanningen, men det er forskjellige måter å gjennomføre dette på i ulike landsdeler. Dette er svært uheldig.

Mangler høyere utdanning på fagskolenivå i Nord-Norge
Erfaringene med KEM-fagskolen i Oslo har vært veldig gode. Pedersen mener et tilsvarende tilbud også må etableres i Nord-Norge.

– For å utdannes seg videre etter yrkesskolen må man helt til Oslo for å få VVS-fagskoleutdanning, hvis en ikke tar det samlingsbasert og på nett. Vi trenger flere flinke folk og et bedre utdanningstilbud på et høyere nivå her i Tromsø. Eksempelvis har Trondheim og Stjørdal ingeniørutdanning og fagskole (KEM), men vi trenger en teknisk fagskole med KEM og BIM her i Tromsø. Det er for langt og dyrt å reise 150-200 mil for å gå på fagskole-samlinger.

– Hvor er nordområdesatsingen, spør Pedersen.