Hva er nøkkelen til god legionella-kontroll?

- vet man om tiltakene man gjør fungerer etter hensikten?

0

Kronikk: Hanne Therese Skiri , Fagansvarlig i Apurgo, Dr. scient

En av hovedutfordringene for å oppnå virkelig god legionellaforebygging er at denne typen arbeid ikke følges opp godt nok hevder Fagansvarlig i Apurgo, Dr. scient. Hanne Therese Skiri som har mange års erfaring fra legionellabransjen.

Legionellaforebygging er en kontinuerlig prosess. Spørsmålet er om du som øverste ansvarlige eier, forvalter eller drifter av bygg foretar noen vurderinger på om egne tiltak for å forebygge, eller håndtere Legionella er gode nok og om du følger krav som faktisk stilles til god internkontroll?

Foto: Fagansvarlig i Apurgo, Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Mange gjør tiltak: Virker de etter hensikten – eller er det bortkastet?
Det er kostbart å gjøre tiltak som ikke virker, men dette er dessverre realiteten mange steder. Mange gjør hettvannsspyling av varmtvannsnettet, f.eks. før skolestart. Ofte er det for lite tilgang på hettvann, noe som medfører at prosessen gjøres over flere dager for å få høy nok temperatur i alle tappepunkt.

Dersom i tillegg ikke alle tappepunkter inkluderes, eller anlegget har mye blindrør, behandles ikke hele rørnettet. I tillegg er realiteten at mange rør er begrodd av biofilm som gir så god isolasjon at bakterier overlever.

Dermed kan resultatet være at mye arbeid er gjennomført uten at man får noen effektiv, langvarig effekt. I tillegg til «bortkastede» arbeidstimer, medfører dette mye sløsing med hettvann, som gir merkostnader på vannavgiften og strømregningen.

Forebygging med varmtvann må som regel kombineres med rengjøring og desinfeksjon av dusjhoder- og slanger. Dette er tidkrevende – og ofte gjøres det ikke godt nok. For at det skal ha noen effekt må man ta seg det ekstra bryet med å skru opp dusjhoder og rengjøre dem fysisk innvendig for å fjerne smuss, kalk og rustbelegg, og deretter sørge for at klorholdig vann kommer inn i slanger og dusjhoder.

Mange typer dusjer er ikke mulig å demontere, dermed lar ikke dette tiltaket seg gjøre. Klor er det som anbefales å bruke, men det er ikke det mest effektive produktet for å løse opp biofilm. Dersom man aldri har fått ut noe biofilm/misfarget vann når man skyller ut av dusjslangene og -hodene etter tiltaket, så er det verdt å spørre seg om jobben er godt nok gjort.

For et sykehjem med 70 beboerenheter og noen personaldusjer utgjør dette tiltaket alene en kostnad på 30. -40.000 kroner bare i årlige driftsteknikertimer om man skal gjøre det kvartalsvis som anbefalt. Haukeland sykehus er blant de få som har satt dette i et skikkelig system.

Der er det etablert et egen rengjøringsrom for å få til en tilfredsstillende rengjøring og desinfeksjon av dusjutstyr. Det brukes 170 timer i kvartalet på rengjøring av dusjutstyr. Dette utgjør dermed en kostnad på godt over 200.000 kroner pr. år for dette ene bygget, om man kun regner på timebruken.

Nøkkelen til effektive tiltak og god legionellakontroll
Først og fremst så må man følge anbefalingene fra Folkehelseinstituttet. Man må begynne med en risikovurdering. Dette er grunnlaget for å ha god kjennskap til sitt system, enten det er et dusjanlegg, et bilvaskeanlegg, kjøletårn eller annet. I etterkant sikres suksessfull legionellaforebygging gjennom flere oppfølgingspunkter:

·       Vurdere og iverksette strategi for legionellaforebygging: tradisjonell varmebehandling eller annen vannbehandling. Hva man velger bør avhenge av risikonivå, antall og kategori av brukere og størrelse og kompleksitet på anlegget.

  • Handlingsplan for oppfølging av avvik: F.eks. fjerne blindrør og annen teknisk tilrettelegging for best mulig legionellaforebygging.
  • Sette opp rutiner for drift, ettersyn og vannprøver.
  • Beredskapsplan og varslingsplan ved avvik. F.eks. dersom det påvises Legionella i anlegget.
  • Tydelig ansvarsfordeling og opplæring av alle involverte.
  • Informasjon og motivering av alle involverte. Når, hvordan og hvorfor gjøres tiltakene?
  • Bygge en kultur for å evaluere egne oppgaver, varsle om avvik og utfordringer ved de oppsatte rutinene, samt gi innspill til forbedringer
  • Iverksette rutiner for god internkontroll

Erfaringsmessig så er det mer og mer søkelys på Legionella og mange med ansvar for eiendommer gjennomfører risikovurderinger, iverksetter rutiner og installerer eventuelt vannbehandling.

De punktet som ofte svikter er kulturbyggingen for forbedringsarbeid, samt internkontroll. Det er svært viktig at man følger opp og vurderer effekten av de tiltakene man gjør: Gjennomføres tiltakene tilfredsstillende og virker de etter hensikten? Er det endringer ved bygget?

Er det nyansatte som må læres opp? Har det vært avvik i perioden som er gått og er disse fulgt opp tilfredsstillende? Legionellaforebygging er som mange andre områder innen HMS: Det er en kontinuerlig pågående prosess og man kan ikke kjøpe seg ut av det overordnede ansvaret for internkontroll, som man sitter med som eier.