Prosjektdirektør Kari Gro Johanson (til venstre) kan fortelle om mange positive tilbakemeldinger som følge av at de har valgt byggherrestyrte, delte entrepriser på det nye universitetssykehuset i Stavanger. Her med sykehusets administrerende direktør Inger Cathrine Bryne. Pressefoto.

Delte entrepriser har vært en stor suksess ved nye SUS2023 i Stavanger

Har fått masse positiv respons for entreprisemodellen :

0

Helse Stavanger valgte byggherrestyrte, delte entrepriser, fordelt på ca. 80 kontrakter, for det nye universitetssykehuset i Stavanger. Det har gitt svært mye positiv respons fra omgivelsene. – Jeg føler at hele regionen heier på oss, sier prosjektdirektør Kari Gro Johanson til VVS-forum.

Rørentreprenørene Norge hevder at gigantiske offentlige anbud skremmer mange bedrifter i den norske rørbransjen, fordi risikoen blir for stor. Resultatet er at kontraktene dermed ofte går til utenlandske aktører, samt til store selskaper uten egne fagarbeidere og lærlinger, som dermed som er avhengig av innleie.

Les også: Gigantiske offentlige kontrakter stenger norske rørleggerbedrifter ute

Helse Stavanger blir trukket fram som et eksempel på hvordan det kan og bør gjøres, og prosjektdirektør Kari Gro Johanson bekrefter at dette er en strategi nettopp for at lokalt og regionalt næringsliv har mulighet til å komme på tilbyderlisten og dermed kan konkurrere om oppdragene.

Av totalt ca. 80 kontrakter, til en samlet verdi av 2,5 milliarder kroner, er nå ca 35 fordelt. De er i stor grad vunnet av bedrifter i Rogaland. I løpet av året, skal ca. 70 prosent av totalbeløpet være signert, forteller hun.

Startet med oljekrisen
Det var Inger Cathrine Bryne, administrerende direktør for Stavanger universitetssjukehus, og byggherre for SUS2023, som allerede tidlig i konseptfasen påpekte viktigheten av samfunnsoppdraget Helse Stavanger HF var tildelt gjennom byggingen av et nytt universitetssykehus. Hun ville søke å bruke byggeprosjektet som en mulighet til å bistå regionens næringsliv i en vanskelig tid.

Vi befinner oss i november 2014, i en tid oljekrisen hadde slått inn over vestlandet med stor kraft.

– Hun var klar på at vi, ved å legge til rette for at lokale og regionale leverandører kom på tilbudslisten, på den måten kunne gi noe tilbake til de som bidrar med skatteinntekter og med det holder hjulene i gang i lokalsamfunnene. Klarte vi ikke det, ville vi svikte vårt samfunnsoppdrag, forteller prosjektdirektør Kari Gro Johanson.

Deretter fulgte en rekke besøk hos representanter for bygg- og anleggsbransjen, samt deltagelse i ulike høringskonferanser i regi av NHO, Næringsforeningen i regionen og andre, for å kunne treffe best mulig med anbudsinnholdet og kontraktstørrelser.

Brynes innstilling ble et av flere beslutningspunkter i konseptrapporten, og deretter i beslutningen av forprosjektet, inklusiv styrevedtak i både Helse Stavanger og Helse Vest, innen det ble iverksatt.

Ble advart av de store
– Vi merket fort at dette var nytt i markedet her i regionen, da flere aktuelle selskaper ikke ville delta i anbudskonkurransene fordi de trodde det mest var spill for galleriet. At det var de store som likevel ville stikke av med oppdragene.

– Derfor har vi hele tiden vært aktivt ute med budskapet vårt og oppfordret bedrifter om å ta del i konkurransene. Mediene har også vist stor interesse for sykehusprosjektet og omtalt det etter som vi har kunngjort tildelinger og konkurranser. Hun legger samtidig ikke skjul på at det er enkelte av de store entreprenørene som har kommet med en advarende finger angående den valgte entrepriseformen. Ikke minst gjennom påstander om at de som byggherre løper en stor risiko med et slikt desentralisert konsept, både når det gjelder budsjettrammer, risiko, grensesnitt og kvalitet. Det bekymrer henne imidlertid ikke, da et risikopåslag høyst sannsynlig må betales inn til den totalentreprenøren som vinner anbud. Men det er viktig å være rigget for en slik delt konkurranseform understreker hun.

– Vi mener vi har kontroll på koordineringen og oppfølgingen, takket være en profesjonell styringsorganisasjon bestående av både våre egne ansatte, innleide erfarne fagfolk, våre rådgivere Nordic-COWI og egne og eksterne jurister. Vi står både for kunngjøringer, prekvalifiseringer, forhandlinger og kontraktstildeling med hver aktør og mener dermed at vi sikrer at vi får den kvaliteten vi forventer.

Offentlige anskaffelser
Hun mener totalentrepriser i offentlige prosjekter i mange tilfeller undergraver retningslinjene knyttet til offentlige anskaffelser, selv om det ikke er ulovlig å benytte totalentrepriser.

– En totalentreprenør kan snu seg rundt og spørre hvem som leverer rørtjenester uten å måtte gå veien om konkurranser. Ofte har de sine samarbeidspartnere de benytter, som gjør det vanskelig for andre å få innpass.

Samtidig legger hun ikke skjul på at det også er enkelte ulemper med delte entrepriser.

– Det betyr jo at det blir svært mange konkurranser og ofte er det små marginer mellom hvem som vinner anbudet og hvem som blir nummer to. Det kan være snakk om noen hundre tusen kroner, som gjør det lettere og naturlig å klage saken inn til KOFA (klageorganet for offentlige anskaffelser). Men det er en del av systemet med offentlige anskaffelser som vi selvsagt forholder oss til og søker å behandle så profesjonelt som vi kan, selv om det er tids- og ressurskrevende.

– Men vi mener at det vi vinner, er langt mer enn det vi risikerer. Jeg er ikke i tvil om at vi får mer sykehus for pengene på den måten vi har valgt. Hun legger til at Helse Bergen og Helse Sør Øst i stor grad og benytter byggherrestyrte, delte entrepriser, dog ikke delt i fullt så mange entrepriser som Helse Stavanger og SUS2023.

Følger «Rogalands-modellen»
I tillegg til at byggeprosjektet er fordelt på mange kontrakter, påpeker Johanson at de også har fulgt den såkalte «Rogalands-modellen» (tilsvarende Oslomodellen) når det gjelder krav til leverandører og samarbeidspartnere.

– Det innebærer en lærlingandel på minst 7 prosent og minst 40 prosent fagarbeidere. Det er gledelig å se at dette har resultert i at bedrifter tar inn flere lærlinger for å kunne tilfredsstille kravene – som er en forutsetning for å kunne være aktuelle i anbudskonkurransene.

I tillegg til de 80 kontraktene på byggearbeidene, har sykehuset også valgt å fordele innkjøpene av utstyr til sykehuset i ca. 100 såkalte innkjøpspakker. Så det er nok å henge fingrene i for prosjektorganisasjonen..

VVS-oppdrag
Når det gjelder VVS-oppdrag, har følgende bedrifter foreløpig sikret seg kontrakter:

* GK Inneklima er blitt tildelt kontrakten for luftbehandlingsanlegg for halvparten av bygningsmassen, med en verdi på 94,5 millioner kroner (inklusiv mva).

* HABI sikret seg de øvrige arbeidene med luftbehandlingsanlegg til en verdi av  ​81,5 millioner kroner.

* Sig. Halvorsen skal levere varme- og kjølesystemer til drøye 31 millioner kroner

* Roxel Tekniske vant kontrakt til 130 millioner for rørleggerjobben for tre av byggene.

* Therma skal bidra med varmepumper til de 96 energibrønnene som skal bores for varme og kjøling av nye sykehuset i Stavanger. Kontrakten har en verdi på knappe 11 millioner kroner.

– Vi hadde i utgangspunktet to rørentrepriser, hvorav Roxel sikret seg den ene. Men tilbudet på entreprisen for A og B-bygget ble for kostbar sammenlignet med budsjettet, slik at vi avlyste konkurranse og har nå har delt denne for hvert av de to byggene. Det vil si kontrakter på ca. 70 millioner for A-bygget og 21 millioner for B-bygget (ex mva). Så får vi se om det frister lokale rørleggerbedrifter, forteller Johanson.