Produktsjef Odd Skriden, Geberit Norge.

– Regelverket i TEK er forvirrende, uklart og kan gi rom for uønskede tolkninger

Geberit svarer: Produsenten støtter Grete Kjeldsen, Multiconsult kritiske spørsmål til regelverket om innbygningssisterner

0

– Det var med stor glede vi leste artikkelen i VVSforum, og ble meget positivt overrasket over å se at andre aktører nå melder seg på i arbeidet med å gi norske rørleggere et forståelig regelverk for sisternemontering, og bedre kvaliteten for sjaktløsninger.

I en artikkel på VVSforum nylig, spør Grete Kjeldsen, Senior bygningsfysiker MRIF hos Multiconsult, om hvorfor innbyggingssisterner blir behandlet så detaljert i forskriftskravene. Hun stiller mange spørsmål, og trekker frem flere interessante momenter.

Les saken her: Reagerer på forskriftskrav knyttet til innbyggingssisterner

Hun får nå støtte av Geberit Norge og produktsjef Odd Skriden. VVSforum har stilt Geberit noen spørsmål rundt Kjeldsens innspill, forskriftskrav, særnorskt regelverk, samt hvordan produsenten ser på situasjonen i Norge kontra Europa.

Selv om vi har fått mye publisitet rundt sisterner i det siste, er vi også en betydelig leverandør av tappevann, varme, kjøling og avløp i sjakter. Vi har hatt mange møter med konsulenter og opplevd frustrasjonen deres over sjakter som ikke ivaretar plassbehovet på en måte som sikrer noe så enkelt som en leveranse av kaldt tappevann i øverste etasje i en blokkleilighet. Det blir ofte ikke nok plass til god, tykk isolering og god nok avstand mellom rørene, sier Odd Skriden til VVSforum.

Anders Henriksen i HR-rør hadde et godt innlegg i VVS-forum som satte fokus på dette for ikke lenge siden, og som kan leses her.

VVSForum har etter TEK10 kom, hatt mange saker med og om rørleggere og bransjen for øvrig, hvor mange er frustrerte, oppgitte og har ytret sine synspunkter.
Hva mener dere om norske forskrifter rundt innbygningssisterner og for noen av dere, innbygningsarmaturer, gir av problemer i markedet og for dere som skal selge disse produktene?

– Vårt inntrykk er at det er en bred, samlet oppfatning blant de forskjellige aktørene som leverer til bygg at reglene i TEK er forvirrende, uklare og kan gi rom for uønskede tolkninger. For vår bransje er det innbygningssisterner som har fått oppmerksomhet og jeg kan ikke huske å ha møtt noen håndverker som er enig med DiBK om at byggregler for innbygningssisterner er et gode for bransjen.

Blant sisterneprodusentene har jeg også et bestemt inntrykk av at det er enighet om at vår byggemetode for sisterner er «spesiell» i Norge.

Det regelverket vårt signaliserer ut i markedet, er at vi jobber med produkter hvor det er meget stor fare for lekkasje. Lekkasje fra sisternetanken? Det skjer ikke!

Det faktum at vi ikke har data for å fastlå lekkasjeårsak er også urovekkende. Forsikringsselskapene er ikke nøyaktige nok i sin skaderegistrering. Vi kan dermed risikere å få et regelverk basert på synsing og følelser av at noe er skummelt. Et regelverk basert på fakta vil bli bedre forstått og mottatt.

Kjeldsen mener den norske forskriften tar som utgangspunkt at produsenter av sisterner leverer produkter som lekker, og at rørleggeren ikke gjør jobben skikkelig.
Dere har et omfattende utvalg av innbygningssisterner i Europa. Hva gjøres fra deres side når det gjelder materialkvalitet, lekkasjesikkerhet og i forhold til levetider?

De lekkasjepunktene som er mest utsatt, er tilkoblingene for vann og avløp inn i toalettskåla. Der finnes det løsninger idag som sikrer konstruksjonen og synligjør lekkasjer uten at man trenger å bandasjere hele kroppen på grunn av et skrubbsår på kneet.

Geberit har plukket sisterner ut av veggen som var femti år gamle fra bygg som skulle renoveres, og de viste ingen tegn på svekkelse. Plasttypen vi benytter i dag, PE plast, har en betydelig lengre levetid enn femti år.

Debatten kommer ofte inn på hvorfor Norge skal ha et særnorsk regelverk rundt innbygningsisterner og innbygningsarmaturer, når mange av byggene våre er identiske med bygg i Europa, for eksempel næring- og boligbygg. Europa har ikke tilsvarende regelverk og flere mener «rør-i-rør» konseptet i Norge og Norden valgte på 90 tallet, er noe av årsaken.

Hva tenker dere rundt dette nå og for fremtiden. Vil dere fortsette å produsere særnorske produkter som skal ivareta forskriftskravene som «lett utskiftbare» og «synliggjøring av lekkasjevann» ?

– Når vi lanserte vår siste modell Duofix TEK, med lekkasjesikring var vi stolte av hva vi hadde fått til, men hadde også en følelse av avmakt for å måtte gjøre dette med et produkt som i seg selv er lekkasjesikkert. Og det er jo ikke tvil om hvem som tilslutt får regningen for unødvendig sikring, nemlig boligkjøpere og byggherrer. Men man venner seg jo til et prisnivå, en byggemetode og et regelverk. Som produsent er vi nødt til å leve med tilpassede produkter og ser fordelen av å være en del av et konsern som opererer i mange land og er vant til mange forskjellige regelverk.

I 2022 vil det bli pålagt et nytt krav for innbygningssisterner, et krav om at alle skal ha Teknisk godkjenning. Da burde det være mulig å kunne stille krav til produkter som gjør at vi kan montere de i veggen uten annen sikring enn rundt tilkoblingsrørene til toalettet.

Byggebransjen med Bygg21 som en aktør med høy stemme i forhold til innovasjon og mer effektiv bygging, ønsker at man skal bygge raskere, bedre og billigere med beste og høyeste kvalitet.
Hva mener dere i forhold til innovasjon og effektivitet i det norske markedet  rundt sanitærinstallasjoner, og kravene som stilles?

– Det arbeidet som Bygg21 gjør for byggebransjen i Norge er et viktig stykke arbeid og jeg håper de ser på helheten i bygget, alt fra plasskravet, rørsystemer, ferdigheter hos den som faktisk skjøter røret, til behovet for et tilpasset regelverk.

Rørbransjen kan vel ikke skryte av at innovasjon er vår sterkeste side når vi ser at det fortsatt benyttes støpejernsrør i avløpsinstallasjoner og kobberrør for vannforsyning. Riktignok har det vært noen endringer i skjøtemetoder underveis, men begge disse rørtypene burde få hvile nå, tiden er moden for det, for ikke å si overmoden. For sjakter, finnes det f.eks. sirkulasjonsløsninger som ivaretar kravene til drikkevannshygiene på en langt bedre måte enn hva som bygges i dag.

Miljøkravene burde også ha en betydelig innvirkning på materialvalget.

WP Facebook Auto Publish Powered By : XYZScripts.com