- Vi har utrolig mange genuint interesserte fagfolk som gjerne drøfter tekniske løsninger med entreprenører og utbyggere. Men da må de få mulighet til å komme inn tidsnok i et byggeprosjekt, sier Torkild Korsnes, styreleder i Rørentreprenørene Norge og administrerende direktør hos K. Lund i Trondheim. Foto: RørNorge

– Han får den rørleggeren han velger

Torkild Korsnes svarer Espen Haaland i Skanska Norge:

0

– Haaland  har helt sikkert rett i at det er mye vi kan forbedre. Men kompetanse koster penger, derfor handler det også om hvilke valg han selv tar, sier Torkild Korsnes, styreleder i Rørentreprenørene Norge og administrerende direktør hos K. Lund i Trondheim – en av landets største rørleggerbedrifter.

Les:  – Nå må rørbransjen ta styringen over eget fag!

I et innlegg i VVSforum, delte Espen Haaland, daglig avdelingssjef i teknisk avdeling, region Oslo for Skanska sine tanker om rørbransjen, og mente det er på høy tid den tar styringen over eget fag og bidrar til innovasjon i byggebransjen.

Blir ikke provosert
Torkild Korsnes lar seg imidlertid ikke provosere, og viser til visdomsord fra den legendariske Rosenborg-trener Nils Arne Eggen: ”Vi må utvikle et samhold som er så sterkt at det må tåle den temperaturen som trengs for å få utvikling”.

– Og slik føler jeg at det er, at vi egentlig har et sterkt samhold i byggebransjen. Om vi har et godt samhold og en god dialog, både med Skanska og de øvrige aktørene, så tåler vi at det kommer engasjement som bringer oss framover.

– Engasjement er viktig, understreker  han.

Han ønsker ikke å gå inn i en diskusjon med Haaland om hans påstander om at bransjen ikke har fulgt med i timen, da det ikke bringer dem videre.

– Hovedentreprenørleddet har helt sikkert ønsker om hvordan vi skal være, på samme måte som vi har ønsker om hvordan de skal være, sier han.

Kompetansen finnes
Han påpeker at det i rørbransjen, som i alle andre bransjer, er forskjell på aktørene. Han er imidlertid ikke i tvil om at den kompetansen som Haaland etterspør, finnes overalt. Men kompetanse koster penger, minner han om.
– Om han vil ha prestasjon på et høyere nivå, må de ta noen valg selv også. Det første valget er å gi oss tid til å komme inn med kompetansen vår. Vår opplevelse er at vi kommer inn så sent, at mange store valg allerede er tatt. Det opplever vi som det generelt største hindret for å få brukt kompetansen vår.

– Hvorfor kommer dere ikke inn tidligere?
– Det kan sikkert ha mange årsaker. Kanskje de ikke føler det er noen verdi, eller det kan være de har andre hensyn som veier tyngre. Jeg er ikke i tvil om at de fleste samarbeid i ene eller andre retning har godt av å ha mer tenketid. Vi vil gjerne komme inn og bidra med kompetanse, men da må de åpne for det.

Presser priser
På generelt grunnlag, mener han hovedentreprenørleddet i mange tilfeller er mer opptatt av å gå mange runder med underleverandører for å presse ned priser. En strategi han mener kan slå uheldig ut.

– Det utgjør likevel kun en forsvinnende liten del av byggeprosjektet. Tiden som blir brukt på denne prisreduksjonen tar bort felles tenketid, som kunne redusert enten byggekostnadene, redusert driftskostnadene, økt fleksibiliteten i bygget eller endret klimaavtrykket. Eller alle disse elementene.

Han påpeker også at i mange tilfeller er jobben priset innen rørleggerleddet kontaktes. Det vil si at jo mer hovedentreprenøren får ned prisen på leddene under, desto større marginer får de.

– Ta et tidligere valg av samarbeidspartnere og nyttiggjør dere av  kompetansen. Vi har masse å bidra med, er hans klare oppfordring.

Har valgt feil aktør
Haaland sier blant annet følgende i sitt innlegg:  ”De må forstå sin rolle, vi møter fortsatt rørleggerbedrifter hvor prosjektlederen i en NS 8417 kontrakt henviser til rådgiveren med;” du skjønner, vi har kjøpt prosjekteringen, vi”.  så raskt det blir stilt ett spørsmål til valgte løsninger. Da har de ikke skjønt at det faktisk er deres ansvar å styre prosjekteringen i en totalentreprise.”

Til det svarer Korsnes:
– Det er godt mulig at han har slike opplevelser, men da vi jeg påstå at han har valgt feil aktør. Det er ikke slik at de får utlevert en rørlegger. De har faktisk valgt ham. Og om de valgt en slik aktør, har de valgt feil. De bør spørre seg om hva som har styrt valget deres.

Den samme retorikken bruker han til Haalands påstander om risiko: ”Vi hører også ofte at ”vi har ansatt en rådgiver og vil prosjektere selv”. Men hva skjer når vedkommende blir syk? Den risikoen kan vi ikke ta.”

– Også det handler om hvem de velger. Mye kan skje som vi har ansvar for i min bedrift, men det klarer vi å løse. Om de velger en seriøs aktør, klarer denne å håndtere sykdom og andre hendelser som måtte oppstå.

– De bør velge seg aktører som er i stand til å løse oppgaven. Min opplevelse av bransjen, er at det er utrolig mange genuint interesserte fagfolk som gjerne drøfter tekniske løsninger. De har mange å velge i blant de som kan levere.

– Føler du at rørleggerne generelt får ufortjent mye tyn, og brukt som hoggestabbe for byggebransjen?
– Jeg lar meg ikke provosere av det. Vi må bare ta til oss at vi helt sikkert kan bli flinkere vi også. Skanska har 1000 ting å tenke på i et byggeprosjekt, og det er forståelig at de ønsker å ha med seg aktører som bidrar til at det blir 999 ting å   tenke på, ikke 1001.

– Det er jobben våre, å sørge for at det blir 999. Det jobber vi for hver dag, både bransjemessig og i firmaet vårt.