En av de største hindringene for digitaliseringen i bygge- anleggs og eiendomsnæringen (BAE) er mangelen på internasjonale standarder for strukturering, kartlegging og forvaltning av maskinlesbare produktdata. - PDT-systemet er utarbeidet nettopp for å takle dette problemet, sier Per Jæger, som leder komité i Standard Norge kalt SN/K 374.

– Benytt produktdatamalene fra Standard Norge

Ufullstendig dokumentasjon og mangel på sporbarhet av produkter i VVS-bransjen

0

Det er den klare oppfordringen til Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentene og en av komitélederne i Standard Norges internasjonale standardiseringsarbeid. Nå settes premissene for felles digital informasjonsflyt om produkter i BAE-næringen.

Standard Norge er medlem i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske CEN, og leder internasjonale standardiseringskomiteer og verv i de styrende organene i disse organisasjonene. Det er opprettet en komité i Standard Norge kalt SN/K 374 «Datamaler for produkter og systemer som inngår i bygg- og anlegg» som skal sørge for at det blir utarbeidet standardiserte datamaler for ulike produktgrupper. Dette arbeidet ledes av Per Jæger, og målet er å standardisere digitale datamaler næringen kan stå sammen om.

Ufullstendig informasjon
Jæger viser til VVSforums artikkel om markedssjef Håkon Killerud i PAM Norge, som påpeker at ufullstendig dokumentasjon og mangel på sporbarhet av produkter i VVS-bransjen i mange år har vært et tilbakevendende tema, og det er jevnlig blitt påpekt at produkter fortsatt selges på såkalte NRF fellesnumre.

«Et MA-rør er ikke lenger et MA-rør». Det holder ikke kun å be om riktig dimensjon, påpekte han.

– Standard Norge jobber nettopp med å få bukt med slike problemer, og har derfor utarbeidet produktdatamaler (Product Data Templates – PDT) for få å fram korrekte egenskaper for produkter innen bygg og anlegg, foreller Jæger.

Hele livsløpet
Det er behov for bedre informasjon om produkters egenskaper i hele byggets livsløp fra planlegging, prosjektering, bygging, drift og til avhending eller gjenbruk. Det er behov for en felles, entydig koding for å beskrive byggevarers egenskaper. Pd-ene er felles maler for produktdokumentasjon. PDT gir en standardisert metode for aktører i byggenæringen å utveksle produktinformasjon gjennom alle faser av livsløpets til et byggverk. Med nøytrale PDT-er i bygningsinformasjons-modelleringen (BIM) skal alle kunne forstå hva man beskriver uavhengig av språk.

Jæger trekker fram vinduer som et eksempel på hvorfor standardisering er viktig:

– Ved beregning av U-verdi på et vindu, finnes det minst fem ulike beregnings- og testmetoder, og en rekke forhold man kan velge å beskrive eller unnlate å nevne. I datamalene må produsenten fortelle hvilke produksjons- og testmetoder, materialvalg etc som er grunnlaget når det oppgis en verdi eller egenskap. På den måten oppnås entydig informasjon til den som skal handle produktet, og det er mulig å sammenligne produkter fra ulike produsenter.

Benytt datamalene
– Skal vi få til et velfungerende system, er vi avhengig av at PAM og andre aktører bidrar ved å fylle ut datamalene fra Standard Norge med informasjon om produktene. Når det er gjort, kan datamaskinen enkelt gjøre produktvalgene basert på hva du søker etter.

I praksis betyr det at man fyller ut et digitalt produktark – en template -, hvor det lages en fil med informasjon om det enkelte produktet. Datamalene er basert på produktdatamaler utarbeidet av coBuilder, samt arbeidet med egenskaper hos Norsk Byggtjeneste.

Malene skal bestå av egenskaper som er relevante for hver enkelt. produktgruppe. Videre skal det lages digitale «koblinger» slik at det blir mulig å bruke egenskapene inn i for eksempel BIM og i de ulike digitale systemene byggenæringen bruker.

– Noen opplysninger er obligatoriske i datamalene, mens andre er frivillige, og etter hvert vil kundene lære seg å etterspørre de egenskapene de er ute etter. Men som sagt; det betinger at PAM og andre i bransjen gjør en jobb ved å ta i bruk datamalene. Her bør alle seriøse aktører kjenne sin besøkelsestid, for det er ingen tvil om at de som ikke vil være med vil få et kjempeproblem med å komme inn på markedet.

Sitter på informasjonen
– Allerede i dag sitter leverandørene på de nødvendige opplysningene, gjerne tilgjengeliggjort via PDF-filer. Vi vil gjøre denne informasjonen digitalt tilgjengelig og maskinlesbar, slik at alle som skal prosjektere bygg kan få hjelp av datamaskinene til finne produkter som oppfyller kriteriene.

– Vil dette bidra til at useriøse aktører i vil få vanskeligere levekår?

– Det finnes ingen klar definisjon på ”useriøse aktører”, men det er viktig at opplysningene som oppgis er korrekt. Dette er i utgangspunktet basert på tillit og ærlighet. Vi går ikke inn og etterprøver de opplysningene som er gitt. Vi trenger generelt ikke tredjeparts godkjenning av alt, da det er prisdrivende.

Jæger påpeker imidlertid at det vil få store konsekvenser i andre enden dersom man bevisst jukser ved å oppgi uriktig informasjon om produktets egenskaper.

– Det vil trolig raskt bli stilt spørsmål fra andre aktører i bransjen, og derigjennom bli avslørt. Således vil det ligge en viss selvjustis her. De som benytter datamalene til å deklarere produktene vil kunne bli stilt til ansvar, men jeg tror ingen bedrifter vil prøve å lure markedet, påpeker han.

Godkjent i løpet av sommeren
Jæger startet sitt arbeid i høst, og bruker alle mulige kanaler for å nå ut til produsenter og distributører innen byggenæringen for å få opp tilstrekkelig   masse til å nå minimumskravene. Boligprodusentene-direktøren håper at de omtrent 250 produktdatamalene som BNL har kjøpt av CoBuilder, vil være gjennomgått og godkjent før sommeren 2019.

Han regner med at produktmalene er gjennomgått og godkjent i løpet av sommeren, og at mange produsenter har tatt dem i bruk i løpet av ett år.

– Da kan vi få fakta på bordet ved et par tastetrykk, og slipper all synsing fra konsulenter, sier han.