RIFs Utviklingssjef Ari Soilammi understreker at de absolutt ikke til hensikt å angripe fagskolene eller de fagskoleutdannede, men kritiserer departementet for at de ikke skiller på de 18 ulike prosjekteringsområdene. Foto: Nicolas Tourrenc.

– Vi angriper ikke fagskolene!

RIF imøtegår kritikken etter høringsutspill:

0

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har måttet tåle kritikk fra flere hold etter deres sterke bekymring  for Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til at fagskole er tilstrekkelig utdannelse for faglig ledelse i foretakene for all prosjektering og kontroll i tiltaksklasse 2. RIFs Utviklingssjef Ari Soilammi påpeker at de absolutt ikke til hensikt å angripe fagskolene eller de fagskoleutdannede, men kritiserer departementet for at de ikke skiller på de 18 ulike prosjekteringsområdene.

– Byggebransjen har stort behov for den kompetansen fagskolene utdanner. Det optimale i et byggeprosjekt er å ha prosjekterende som representerer både praktisk og teoretisk kompetanse, og det kan være en stor fordel å sette sammen prosjektteam som har en kombinasjon av fagskoleutdannede og ingeniører. Men det er kravene til den faglige ledelsen som er temaet i høringsforslaget. Det er mange fagområder hvor det er påkrevd høy teoretisk kompetanse for beregninger og analyser, hvor vi er veldig klare på at det ikke er tilstrekkelig med fagskoleutdanning – og at departementets forslag vil få store samfunnsmessige konsekvenser om de vedtas, sier han til VVSForum.

Les også: – Mangel på kunnskap om fagskoleutdanning

Ulike prosjekteringsområder
Eksempelvis mener RIF at det innen prosjektering av enkelte områder, som alarm og nødlys,  er reelt behov for praktisk erfaring og mindre krav til beregningsteknisk kompetanse. Her vil en fagskoleutdanning kunne være godt egnet.

På andre områder, som geoteknikk og ingeniørgeologi, arkitektur, akustikk og bygningsfysikk m.m., må det høyere utdanning til, mener han.

– Problemet er altså at departementets forslag skjærer alle godkjenningsområder over samme kam. Vi har hatt dialog med representanter derfra helt siden dette temaet kom opp i 2016, og poengtert at de må ha et system som ivaretar de ulike kompetansebehovene i de ulike prosjekteringsområdene, for å favne både byggkvalitet og sikkerhet.  Man bør lage unntaksbestemmelser for enkeltfag men ikke innføre en hovedregel om at fagskole er tilstrekkelig for alle 18 prosjekteringsfag.

Les også: – Deler ikke bekymringen om fagskoleutdanning

Han trekker fram ett VVS-eksempel:
– En del av ventilasjonsprosjekteringen i tiltaksklasse 2 kan helt sikkert ivaretas av faglig ledelse med fagskole og lang prosjekteringserfaring. Men ventilasjonsanlegg i svømmehaller er i mange tilfeller i tiltaksklasse 2. Dette er noen av de mest fuktbelastede byggene som oppføres i landet, og det er avgjørende at både ventilasjonsrådgiver, bygningsfysiker og arkitekt har høy teoretisk analysekunnskap, og praktisk erfaring, ellers får man byggskader med en gang – eller bygget blir ekstremt dyrt å drifte.

– Vet hva fagskolene står for
Fagskolelærer Ola E. Skrautvol mente i et tidligere innlegg at uttalelsene til RIF tyder på at  de ikke har kompetanse om hva fagskoleutdanningen går ut på. Det avviser Soilammi bestemt.

– Våre uttalelser er basert på kunnskapsdepartementets og fagskolenes egne beskrivelser av fagskolen: at dette er en yrkesrettet utdanning rettet mot produksjon – dvs byggeplass, og i noen grad mot prosjektering i tiltaksklasse 1 (småhus mv.). Vi har også mange fagskoleutdannede i våre medlemsbedrifter, og andre som har bakgrunn som fagskolelærere, så vi kjenner godt til hva fagskolen står for, sier han.

– Våre medlemsfirmaer har stort behov for flere medarbeidere og ansetter både fagskoleutdannede og ingeniørutdannede slik at man får utfyllende kompetanse i firmaene.

Han legger også til at de har erfart at det er forskjell på fagskolene, dvs at det er ulikt hvor mye teoretisk ballast de legger inn i studiene.

– Men at et regelverk for sentral godkjenning må likevel ta utgangspunkt i de offentlige minimumskravene til utdannelsen, understreker han.

Bakgrunn:
* Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut et høringsforslag til endringer i byggesaksforskriften. Hensikten er å løse noen av utfordringene næringen har vært opptatt av.
* Blant forslagene i høringsnotatet, finner vi følgende forslag: Tydeliggjøring av at faglig ledelse må være fast ansatt – Utvidelse av antall utdanningsnivåer, større anerkjennelse av fagskoleutdanning. – Godkjenning av praksis opparbeidet før formell utdanning. – Mulighet for å synliggjøre utførelseskompetanse i foretaket. – Utvidet plikt til å avslå søknad om Sentral godkjenning og til å trekke tilbake Sentral godkjenning. – Presisering av kravet til registreringsplikt.
* Flere bransjeorganisasjoner har protestert, og ber departementet trekke tilbake deler av forslagene. Foreningene reagerer sterkt på at departementet foreslår at fagskole er tilstrekkelig utdannelse for faglig ledelse i foretakene, for all prosjektering og kontroll i tiltaksklasse 2. Kommunalminister Mæland vil rasere norsk byggkvalitet, mener Liv Kari Skudal Hansteen, adm. dir i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og får støtte blant annet fra Arkitektbedriftene i Norge, Norske Arkitekters landsforbund, Arkitektenes fagforening og Tekna.

Fakta om RIF (hentet fra deres hjemmeside):
* Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) samler kunnskapsbedrifter som planlegger, leder og gir råd i byggingen av morgendagens Norge.

* Våre medlemmer utgjør over ¾ av den norske rådgiverbransjen, har 11 500 ansatte og omsetter for omlag 15 milliarder kroner i året.

* Vi styrer de store byggeprosjektene – slik at resultatet blir som bestilt. Alle store bygninger og anlegg rundt oss er tegnet, modellert og beregnet av rådgiverbransjen.

* Uten oss har ikke entreprenørene noe å bygge sykehus, skoler, veier og broer ut fra. Uten oss stopper byggenæringen.

* Fra ideen blir unnfanget til et prosjekt er ferdig, er våre eksperter helt sentrale i å planlegge og utforme samfunnet vi er en del av. De finner de smarte løsningene, som sparer kundene og samfunnet for penger. De leverer høy kvalitet og et funksjonelt, bærekraftig resultat. Slik kan boligkomplekser, fellesareal og idrettsanlegg bli en realitet.