Illustrasjonsbilde

Trenger kompetanse for å holde styr på varmtvann i 220.000 leiligheter

OBOS forvalter i overkant av 2.000 boligselskaper med til sammen over 220.000 leiligheter. Det finnes ingen helhetlig oversikt over fordelingen av energiforbruk i alle disse leilighetene. Nå håper boligforvalteren at SINTEF-prosjektet VarmtVann2030 kan tilføre nødvendig kompetanse rundt bruk av varmtvann i egne leiligheter.

0

Målet med prosjektet VarmtVann2030 er å finne mer energieffektive og miljøvennlige løsninger for benyttelse av tappevann i forskjellige typer bygninger. Ifølge SINTEF utgjør oppvarming av tappevann i europeiske boligbygg rundt 13 prosent av det totale energiforbruket i en husholdning. I godt isolerte bygninger reduseres det totale energibehovet. I slike bygninger går en økende andel av det totale varmebehovet til varmtvann – gjerne rundt 50 prosent.

Så hva er snittandelen i OBOS’ egne leiligheter?  Dét, medgir energirådgiver Joakim Larsen i OBOS, er et vanskelig spørsmål å svare på.

– Det finnes ingen oversikt over fordelingen av energiforbruk fra leilighetene våre. For eksisterende boligselskap har vi tidligere utarbeidet et såkalt energiregnskap for de selskapene som ønsket dette, men denne tjenesten er satt på vent da dataene vi fikk fra energileverandør var for usikre. Når det gjelder nybygg vil dette avhenge helt av den individuelle bruken av leilighetene. Heller ikke her har vi tilgang til målinger, sier han til VVSforum.

Energirådgiver Joakim Larsen i OBOS mener man trenger kompetanse for å holde styr på varmtvann i 220.000 leiligheter.

Kunnskap om faktisk bruk av varmtvann er essensielt når man både planlegger og ikke minst skal drifte varmesystemer. Økt kompetanse om bruk og systemløsninger er en forutsetning for å utvikle nye teknologiske løsninger og smartere styringsmekanismer som digitaliseringen legger til rette for.

– Det er relativt lite kunnskap om det faktiske behovet for varmt tappevann i Norge, sa forsker Åse Lekang Sørensen i SINTEF Byggforsk ved oppstart av prosjektet i april i fjor.

Varmetap i sirkulasjonskretser
Prosjektet omfatter hoteller og sykehjem i tillegg til boliger. I disse bygningene er det ofte et stort forbruk av varmtvann. Målinger gjøres i leiligheter fra OBOS og Boligbygg, samt sykehjem fra Drammen Eiendom og Omsorgsbygg, pluss hoteller fra Olav Thon.

Klaus Jøran Ditlefsen er rådgiver for energi og tekniske anlegg hos Olav Thon. Han forteller til VVS-forum at de er i gang med et omfattende program i regi av prosjektet VarmtVann 2030.

– Vi foretar målinger på fem hoteller. Hensikten er blant annet å avdekke hvor stort varmetap det er i sirkulasjonskrets. Ved å senke temperaturen på varmtvann fra 65-70 gr.C og kanskje helt ned til kanskje 50 gr.C, vil vi oppnå stor reduksjon av energiforbruket for varmt tappevann, mener han.

Prosjektgruppens mål er å foreslå mer energieffektive og miljøvennlige løsninger for bruk av tappevann i ulike bygningstyper.

– Når vi kombinerer denne kunnskapen med ny kunnskap om legionellakontrol,l vil både hotellgjestene og miljøet tjene på dette, sier Ditlefsen. VVS-forum har nylig skrevet at hotellkjeden vurderer å legge om systemene for blant annet å beskytte seg mot spredning av legionella.

Ulike varmemetoder hos OBOS
Hos OBOS brukes det forskjellige metoder for oppvarming av vann.
– Det er opp til hvert enkelt boligselskap å avgjøre hvordan de ønsker dette. Noen er bygd med individuell energikilde, dvs. panelovner og beredere i benk, mens andre har felles varmtvann og individuell oppvarming. Noen har begge deler felles, basert på for eksempel fjernvarme, olje, strøm, varmepumpe, gass, pellets og liknende, forteller energirådgiver Larsen.

Han forklarer at de ønsker å kartlegge distribusjonstapet

– OBOS Prosjekts motivasjon er blant annet å få bedre grunnlag for å estimere forbruket av varmtvann og distribusjonstap. Dette er tall som det i dag er knyttet stor usikkerhet til. Disse tallene er relevante i forhold til blant annet dimensjonering av tappevannsanlegg og energiforbruk/energitap i anleggene, sier Larsen til VVS-forum.

Prosjektpartnerne i VarmtVann 2030 har erfart at mange systemer overdimensjoneres «for sikkerhets skyld», som igjen fører til at anlegg og styringssystem ikke fungerer optimalt i vanlig drift. For eksempel vil en overdimensjonert ventil føre til at returtemperaturen på vannet blir høyere. Dette reduserer blant annet muligheten for å benytte fornybare energikilder.

– Prosjektet VarmtVann2030 vil få fram dimensjonerende data, slik at varmtvannssystemer kan dimensjoneres riktigere framover, sa forsker Åse Lekang Sørensen ved SINTEF Byggforsk til VVS-forum i november i fjor.

– Hvor viktige er slike prosjekter for bransjen?
– Både med hensyn til riktig dimensjonering for å få et anlegg som fungerer optimalt, og for å holde investeringskostnadene på et riktig nivå i forhold til hva som faktisk trengs, er dette viktig for hele bransjen. Vi som rådgivere vil helt klart ha en fordel av å ha bedre tall som underlag for våre vurderinger. I tillegg vil det være viktig for å vite hvor energisparetiltakene bør settes inn, f.eks. som en følge av verdien av bedre isolerte sirkulasjonsledninger, sier han.