- Kravet om at 10 prosent av oppdraget skal utføres av lærlinger kan være vanskelig å innfri, sier Oslo kommunes finansbyråd Robert Steen. Finansbyråden presiserer at lærlingkravet kun gjelder på områder der det er behov for lærlinger. Pressefoto Oslo Byråd, Sturlason.

Regler og praksis for Oslos rammeavtaler

Mange hevder kommunen er lite konsekvent til egne krav til bransjen

0

Det er blitt en ”snakkis” i rørleggerbransjen om at Oslo kommune ikke er konsekvente i forhold til anbudsregler og krav når det gjelder rammeavtaler på rørleggertjenester.Ikke minst syndes det mot kravet til antall lærlinger, hevdes det, som fører til at bedrifter får rammeavtaler uten at kriteriene er oppfylt.
– Vi er klar over at tiprosentregelen kan være krevende å oppfylle, men mener Oslomodellen fungerer i praksis, sier finansbyråd Robert Steen i Oslo kommune til VVSForum.

Kravet om at 10 prosent av timeverkene gjennomført for Oslo kommune skal gjøres av lærlinger, er ett av punktene i Oslomodellen. Dette for å sikre at flere lærlinger får opplæring i bedriftene og med det gjøre det mer attraktivt å bli fagarbeider.

Oslo kommune er Norges største arbeidsgiver med 53.000 ansatte og har et innkjøps- og driftsbudsjett på 20 milliarder i året. Det betyr at Oslo alene er en sterkt kraft for å kunne påvirke leverandørsiden.

Finansbyråden har selv hevdet i mediene at 10 prosent skal være et absolutt minimumskrav, og at dersom en bedrift i utgangspunktet leverer det beste anbudet vil de ikke få en kontrakt med for eksempel 9,8 prosent lærlinger.

Dette har imidlertid ikke blitt etterlevd av kommunen selv når det gjelder rammeavtaler, er en hyppig påstand i bransjen. 

”Reelle forsøk” er tilstrekkelig
Ordlyden i Oslo kommunes standard kontraktskrav om lærlinger (ref. vedlegg til byrådssak 1057/17 Oslomodellen), forteller blant annet følgende:

* Utenlandske leverandører kan oppfylle kravet ved å benytte lærlinger som er tilknyttet offentlig godkjent lærlingordning i Norge eller tilsvarende ordning i opprinnelseslandet.

* Dersom opprinnelseslandet ikke har en lærlingordning, kan kravet oppfylles ved å benytte praksiselev fra en opplæringsordning i opprinnelseslandet.

*  Kravet kan oppfylles av Leverandøren og en eller flere av hans underleverandører.

* En leverandør som er tilknyttet en lærlingordning og som kan dokumentere reelle forsøk på å inngå lærekontrakt uten å lykkes, skal av Oppdragsgiver anses for å ha oppfylt kravet om bruk av lærling.

* En leverandør som er tilknyttet en lærlingordning og har inngått lærekontrakt, men som på grunn av forhold som skyldes lærlingen ikke kan benytte vedkommende under leveransen, skal av Oppdragsgiver anses for å ha oppfylt vilkåret om bruk av lærling dersom Leverandøren kan dokumentere reelle forsøk på å inngå ny lærekontrakt uten å lykkes.

* Der gjenstående kontraktsperiode er mer enn tre måneder, anses kravet kun oppfylt dersom Leverandøren med jevne mellomrom gjør reelle forsøk på å inngå ny lærekontrakt.

*  Leverandøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktsarbeidet, levere plan for hvordan kravene vil bli oppfylt. Ved kontraktsopphør skal det fremlegges oversikt over antall lærlingtimer. Timelister skal fremlegges på anmodning.

Ulik fortolkning?
På vårt spørsmål til finansbyråden om hvor streng kommunen er i sin praktisering, og i hvilken grad den er fleksibel  i de tilfeller der leverandør har forsøkt å skaffe 10 prosent lærlinger i relevante fag uten å lykkes,  svarer han følgende:

– Vi er enig i at det er viktig at bestemmelsene praktiseres mest mulig likt, derfor har vi laget en veileder som blant annet har som formål å sikre enhetlig tolkning og praktisering av Oslomodellen i kommunen. Vi har nylig foretatt en evaluering av veilederen og er inne i en prosess med å gjøre veilederen enda bedre og tydeligere. Vi jobber også med en ny veileder som er rettet mot leverandørene. Virksomhetene har for øvrig anledning til å be Utvikling- og kompetanseetaten om bistand og veiledning dersom de har spørsmål om Oslomodellen.

– Det står i ordlyden i kontraktkravene at ”Leverandøren kan dokumentere reelle forsøk på å inngå ny lærekontrakt uten å lykkes”. Kan dere utdype hva det ligger i ”reelle forsøk”?

– I et regelverk er det behov for fleksibilitet som tar høyde for de tilfellene der leverandører ikke kan klandres for at de ikke har lykkes med å inngå lærekontrakt, til tross for reelle forsøk på dette. Noe annet ville resultert i en regel som ville medført en urealistisk stor risiko for seriøse leverandører. Formuleringen som gjelder av «reelle forsøk på å inngå lærekontrakt» o.l. gir rom for konkret juridisk skjønn, som  må utøves av den virksomheten som har inngått kontrakt. Vi har vi holdt oss til norsk rettstradisjon når vi har formulert denne bestemmelsen. Det er ikke ønskelig, og heller ikke hensiktsmessig (ei heller ikke realistisk), å ha så detaljerte kontraktsbestemmelser at de beskriver ethvert tilfelle av «reelle forsøk på å inngå ny lærekontrakt.

Kun der det er behov
Finansbyråden presiserer at lærlingkravet kun gjelder på områder der det er behov for lærlinger.

Det skal stilles krav til lærlinger når:

* det er lærlingbehov i bransjen oppdraget gjelder for

* oppdragets omfang tilsier at det er forholdsmessig

– Det er viktig å påpeke at lærlingkravet kan være oppfylt ved hjelp av underleverandør, det vil si at de lærlingene som er med på å utføre oppdrag for Oslo kommune er ansatt hos underleverandør. Vi er dessuten klar over at 10 prosent-regelen kan være krevende å oppfylle, men vi ser at flere bedrifter har klart å øke andel lærlinger siden Oslomodellen ble innført, sier Steen.

– På hvilken måte følger dere opp at kravene blir etterlevd av kontraktørene?

– Vi har  vi innført et system som heter HMSREG som viser informasjon om leverandører og mannskap på Oslo kommunes byggeplasser i sanntid. Det betyr at oppdragsgivere til enhver tid kan følge med på leverandørenes etterlevelse av kravene – herunder lærlingkravet, krav til faglærte, krav om bruk av gyldig HMS-kort, hvilke underleverandører som benyttes, hvorvidt underleverandørene er forhåndsgodkjent av oppdragsgiver, samt informasjon om skatt- og avgiftsforhold m.m..

Skal rapportere avvik
Leverandørene kan også følge med på data om seg selv – i sanntid. Ved avvik skal oppdragsgivere kunne ta kontakt med leverandøren for å følge opp avvikene, og de har også mulighet til å rykke ut og gjennomføre stedlige kontroller ved behov, forteller han.

–  Vi har også sanksjonsbestemmelser som gjør det mulig å bruke sanksjoner for brudd på Oslomodellen. Vi planlegger dessuten å styrke sentralisert veiledning og bistand til kommunens virksomheter på området for HMSREG og Oslomodellen – en rolle som ivaretas av Utviklings- og kompetanseetaten -, og vi jobber med muligheten for at hver virksomhet skal ha en dedikert ressurs som vil kunne ha fokus på HMSREG og oppfølging av krav som stilles etter Oslomodellen, sier finansråden.