Ole Jørgen Veiby, direktør kulde i GK Inneklima, mener mener hele bransjen må heve kompetansen på naturlig kuldemedier for å tilpasse seg den nye forordningen.

Må øke kompetansen på naturlige kuldemedier

Ole Jørgen Veiby, direktør kulde i GK Inneklima:

0

Som følge av EUs F-gass-forordning skal de tradisjonelle HFK-kuldemediene fases ut av markedet. Nå skjer det en gradvis innføring av nye kuldemedier, som R32 og R-1234ze, med lavere GWP (Global Warming Potential) enn R410, som fortsatt er det mest brukte.

– I dag deles markedet i klimamarkedet, kjøl og frys og privatmarkedet. I klimamarkedet, som primært er luftkondisjoneringsanlegg for næringsbygg, brukes det stort sett R410. Dette er fortsatt godkjent, men skal nå fases ut, sier Ole Jørgen Veiby, direktør kulde i GK Inneklima. Selskapet har 10 kuldeavdelinger i landet og omsetter for rundt 250 millioner.

– Innen kjøl og frys i dagligvarebransjen har de aller fleste gått over til CO2. De tok investeringen for ti år siden og satset på naturlig kuldemedier, noe som har vært en kjempesuksess. I tillegg kommer privatmarkedet med mindre luftkondisjoneringsanlegg og varmepumper. Her bruker de fleste produsentene fortsatt R410, men også disse vil gradvis gå over på R32, sier han.

I følge den nye forordningen vil kuldeanlegg som bruker HFK-medier med GWP-faktor over 2500 bli forbudt i nye anlegg fra 2020. I 2025 innføres en GWP-grense på 750 for små luftkondisjoneringsanlegg og varmepumper.

Økt fokus på sikkerhet
Veiby mener hele bransjen må heve kompetansen på naturlig kuldemedier for å tilpasse seg den nye forordningen.

– Dette er en stor omstilling som krever oppdatert kompetanse i hele bransjen. Naturlig kuldemedier som CO2, ammoniakk og propan må behandles på en helt annet måte en syntetiske kuldemedier. Propan er brennbart og luktfri og ammoniakk er både brennbart og giftig. Dette krever blant annet egne detektorer for å oppdage lekkasjer, sier han.

– Overgangen til naturlig kuldemedier krever derfor en grundigere risikoanalyse når man installerer slike løsninger, sammenlignet med hva vi har vært vant til med R410. Risikobildet blir annerledes ved bruk av brannfarlige medier, sier han.

Ulike regulering i Europa og Norge
Veiby tror overgangen kan by på utfordringer forbundet med ulik regulering i Norge og Europa.

– I Norge er kuldemedier avgiftsbelagt basert på GWP-verdi og de nye kuldemediene med lavere GWP gir lavere avgifter. Siden kuldemediene ikke er avgiftsbelagt i Europa og Norge er et relativt lite marked kan dette skape utfordringer. Det som driver utviklingen i Europa er at kvotene på syntetiske kjølemedier blir redusert og de blir mindre tilgjengelig. Dette skal tvinge produsentene over på naturlig kuldemedier. Foreløpig ligger Norge langt foran Europa på bruk av naturlige kuldemedier, sier han.

Må tenke lønnsomhet på sikt
Veiby mener kompetansen på bruk av naturlig kuldemedier fortsatt er for lav i markedet.

– Foreløpig er det generelt lite kompetanse på naturlige kuldemedier. Byggherren har mye å forholde seg til og valg av kuldemedier er en liten detalj. Dagligvarekjeden har lykkes veldig godt fordi de betaler strøm og vedlikehold selv. En som bygger et næringsbygg skal kanskje selge eller leie det ut og kan overføre framtidige kostnader på kuldeanlegg til kjøper eller leietaker, sier han.

Veiby mener både byggherre og konsulenter må øke kompetansen og kjennskapen til nye kuldemedier.

– De som bygger næringsbygg henvender seg ofte til et konsulentselskap som beskriver hva entreprenøren skal levere. Konsulentene er dyktige folk, men er sjeldent oppdatert på hva som skjer på kuldemedier. Byggherren er som regel opptatt av å kutte kostnader og bestiller løsninger som er basert på gårsdagens teknologi. Selv om man sparer der og da vil dette fører til økte driftskostnader på sikt. Derfor trenger vi økt oppmerksomhet og kompetanse på naturlig kuldemedier både blant konsulenter og byggherrer, avslutter Veiby.