Bjørn Grimsrud, fagsjef i FFV. Foto: Rune Midtskogen, Fagrådet for våtrom

Hva gjelder – ikke skade eller minst mulig?

§ 13-15. Våtrom og rom med vanninstallasjoner

0

Boligprodusentene har jobbet aktivt for å få endret denne preaksepterte ytelsen til § 13-15 andre ledd bokstav c. Og de har lykkes. DiBK har gjort endringer i de preaksepterte ytelsene og redusert kravet til membranoppkant ved dørterskel fra minimum 25 mm til minimum 15 mm.

Veiledningen til TEK17 som DiBK publiserte 1. juli 2017 hadde som preakseptert ytelse til § 13-15 andre ledd bokstav c at membranoppkant ved dørterskel skulle være minimum 25 mm dersom fallet på golvet utenfor dusjsonen var mindre enn 1:100.

Men nå har boligprodusentene fått gjennomslag for endring av preakseptert ytelse i veiledningen, skriver de på sin nettside. DiBK har senket minimumskravet for membranoppkant ved dørterskel fra 25 mm til 15 mm når fallet på golvet utenfor dusjsonen er mindre enn 1:100.

Ved krav om tilgjengelig boenhet skal dørterskler være maksimalt 25 mm. I praksis var det ikke mulig å kombinere krav om trinnfrihet med krav om minimum 25 mm membranoppkant ved dørterskel. Den preaksepterte ytelsen som DiBK publiserte kunne derfor ikke benyttes i våtrom med krav om tilgjengelighet.

Bjørn Grimsrud, fagsjef i FFV mener generelt sett at de preaksepterte ytelsene kan være konfliktfylte å følge.

-Selve kravene er fornuftige, men vi ser helst at de preaksepterte ytelse fjernes, til fordel for standarder, normer og de veldokumenterte løsningene i SINTEF Byggforsk-serien og Byggebransjens våtromsnorm, sier han.

Han påpeker at preaksepterte ytelser hentes fra disse, men med klipp og lim-metoden tas de ut av en sammenheng som er avgjørende for riktig resultat.

-En annen utfordring med de preaksepterte ytelsene for våtrom er at de ikke alltid gjenspeiler forskriftskravet, sier han og som eksempel viser han til nettopp § 13-15. Våtrom og rom med vanninstallasjoner. Der står det:

Sitat: «Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og produkter på grunn av bruksvann, vannsøl, lekkasjevann og kondens».

Så viser Grimsrud til veiledningen til annet ledd bokstav C. Sitat: «Dersom det oppstår en vannlekkasje i våtrommet, er det viktig at vannet gjør minst mulig skade i bygningen».

-Hva er det som egentlig gjelder? Ikke skade eller minst mulig?  spør Bjørn Grimsrud retorisk.

-DIBK tillater motfall dersom prosjektering av flatt gulv er ok. Toleransekravene i NS 3420 åpner for avvik mellom prosjektert verdi og utførelse, sier Grimsrud.

-Hvem ønsker motfall på badet sitt? spør han videre.

-Byggebransjens våtromsnorm holder på sine løsninger for lekkasjesikkerheten om fall minst 1:100 og høydeforskjell mellom slukrist og membranen ved døra på 25 mm. TEK-krav er minimumskrav. Det er lov å bygge bedre, men ikke dårligere! Understreker Grimsrud.

Boligprodusentene gjør på sin nettside oppmerksom på at dette kravet om membranoppkant ved dørterskel bare gjelder for våtrom hvor fallet utenfor dusjsonen er mindre enn 1:100. Dersom fallet utenfor dusjsonen er minimum 1:100, så kreves det ikke mebranoppkant ved dørterskel. Og inne i selve dusjsonen skal det alltid være fall minimum 1:100.

Den nye veiledningsteksten til TEK17 § 13-15  finner du her.

Figuren (over) som viser oppdaterte preaksepterte ytelser til § 13-15 finner du også her