Magnhild Kallhovd, (t.v), teknisk prosjektleder, og Rita Barkholm, energiledelseskoordinator, i Undervisningsbygg, sammen med Sveinung Daae Olsen, vaktmester ved Brynseng skole.

Gode erfaringer med egen brønnpark i en av landets mest energieffektive skoler

- Varmepumpeanlegget fungerer som forventet etter et års drift

0

Brynseng skole er Oslos første nær-nullenergiskole (nNEB). Den energieffektive bygningen på 11.600 kvadratmeter dekker oppvarmings- og varmtvannsbehovet med væske/vann-varmepumpe fra 20 energibrønner, boret 250 meter ned i bakken under skolens område. Nå kan Undervisningsbygg se tilbake på et vellykket prosjekt.

– Vi bruker en varmepumpe fra Oilon med fire stempelkompressorer som er dimensjonert for å dekke 90 prosent av energibehovet, inkludert tappevann. I tillegg har vi et av landets største fasadeintegrerte solcelleanlegg, sier Magnhild Kallhovd, teknisk prosjektleder i Undervisningsbygg.

Følger opp hele porteføljen
Etter litt over et år i drift er erfaringene med det avanserte anlegget gode.

– Overordnet har erfaringene til nå vært bra, men det er alltid noen småting som må optimaliseres i driftsfasen. Vi har et energioppfølgingssystem sentralt i Undervisningsbygg som følger opp hele porteføljen. Der har vi energimålere slik at vi kan se at virkningsgraden er det den skal være, sier Rita Barkholm, energiledelseskoordinator i Undervisningsbygg.

– Det vil alltid være avvik i oppstartsfasen og vi følger opp avvikene med servicepersonell og vaktmestere. Det har vært viktig å ha en god vaktmester som følger opp SD-anlegget og varmepumpen. Varmepumpen har stoppet og da er vi avhengig av rask respons fra den lokale vaktmesteren, sier hun.

Selv om det fortsatt er mindre driftsforstyrrelser er også vaktmesteren fornøyd med varmepumpeanlegget.

Saken fortsetter under bildet:

Sveinung Daae Olsen, vaktmester ved Brynseng skole.

– Vi følger hele tiden med på driften og om anlegget går på samme måte fra dag til dag. Om det er endringer må vi finne ut hvorfor, men årsaken til driftsbruddene på varmepumpen er fortsatt ikke avklart. Vi har sett på om det kan være lynnedslag, men jobber fortsatt med feilsøking for å se hva som kan være årsaken. Så lenge man oppdager stoppene, er det bare å starte den på nytt så fungerer den fint. Driften er allikevel veldig enkel sammenlignet med andre typer anlegg, sier Sveinung Daae Olsen, vaktmester ved skolen.

Optimaliserer driften
Nå ser Undervisningsbygg på hvordan energidekningsgraden kan optimaliserer ytterligere.

– Selve varmepumpeanlegget går bra, med en SCOP siste året rundt 3, som er omtrent det vi hadde forventet. Om du ser på energidekningsgraden uten å ta med tappevann har den vært på 94 prosent det siste året. Vi hadde beregnet at den skulle ligge på 90 prosent inkludert tappevann, men det har vi ikke fått til, sier Kallhovd og fortsetter:

– Hovedgrunnen til dette er at når prosjekteringen ble gjort ble det lagt til grunn at vi skulle ha legionellabehandling på inntaket av kaldtvann og at behandlingen også skulle gjelde varmtvannet. Leverandørene av varmtvannstanken ville ikke stå for garantien om vi brukte løsningen for legionellabehandlingen. Vi måtte derfor omprosjektere med høyere temperatur på varmtvanntanken og sirkulasjonsledningen. Dette er hovedgrunnen til at vi ikke nådde dette målet.

Sammen med driftspersonell ser nå Undervisningsbygg på forbedringspotensial.

– I dag er det el-kolben som tar mesteparten av energibehovet til tappevann, men nå ser vi på hvordan vi kan få opp energidekningsgraden på tappevannet også. Nå har leverandøren av varmtvannsberederen gått tilbake på at garantien ikke gjelder med legionellabehandlingen vi har valg på kaldtvannsinntaket, og vi ser på hvordan vi kan koble om for å redusere temperaturen. Hvordan dette skal gjøres er ikke bestemt ennå, sier Kallhovd.

– Det er store pumper som går ned i energibrønnene på hovedkursen og vi ser at disse drar mye energi. Det vi også ser på nå er fintuning og regulering av pumpene for å få ned forbruket. De bruker ikke unormalt mye, men vi ser på hvordan vi kan hente noen ekstra kilowatt timer., sier hun.

Vil overføre erfaringene til andre skoler
Nå jobber Undervisningsbygg med å samle erfaringer fra prosjektet slik at det kan overføres til andre skoler.

– Da jeg begynte i Undervisningsbygg var vi to tekniske rådgivere i prosjektene. I dag er vi seks stykker, og målet er at alle store prosjekter har med en teknisk prosjektleder som hjelper hovedprosjektleder med å stille de riktige spørsmålene og følge opp de tekniske leveransene. Vi jobber også sammen med et større fagteam med folk som har ulik spisskompetanse. Oppgavene innebærer blant annet å gå gjennom spesifikasjoner og følge opp utførelse og prosjektering for andre skoler. Vi ønsker å bygge langsiktig intern kompetanse på energieffektive skoler, sier hun og tilføyer:

– Dette er et kontinuerlig forbedringsarbeid. Tidligere hadde vi for eksempel ikke spesielle krav på varmepumpene, men nå har vi utarbeidet krav som skal brukes på alle skoler med varmepumpe.

– Nå rehabiliterer vi Nordseter og Holmlia skole og skal installere solceller integrert i bygningskroppen også der. På Nordseter blir det også varmepumpe, en kombinasjon ikke ulikt anlegget her på Brynseng. Vi har opparbeidet kompetanse og erfaringer som kommer godt med i disse prosjektene, avslutter Kallhovd.

Nøkkeltall for energi:

Levert energi, desember 2017 til november 2018:  713 492 kWh
Solgt energi til nettet:                                            14 434 kWh
Netto levert energi:                                              700 058 kWh
Energiproduksjon VP:                                           348 760 kWh
Spesifikt forbruk (ikke temp korr):                            61 kWh/m2/år.
SCOP:                                                                         3,04