Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening.

– Feil at vannbåren varme ikke gir en miljøgevinst

KOMMENTAR av Rolf Iver Mytting Hagemoen, Novap: Vannbåren varme

0

Noen aktører i elektro- og byggebransjen påstår at vannbåren varme gir dyrere boliger uten at dette gir noen miljøgevinst. Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) er enig i at vannbåren varme ikke gir noen miljøgevinst hvis det kun installeres en elkjel, og bygget fortsatt har helelektrisk oppvarming.

Kjente energibygg har vannbåren varme

Vannbåren varme gir en miljøgevinst hvis det kombineres med fornybare energikilder som varmepumpe, fjernvarme, bioenergi og solenergi.

Frigjort elektrisitet kan brukes til å erstatte fossil energibruk i transportsektoren og industrien. De mest energieffektive byggene i landet har nesten alltid vannbåren varme og varmepumper. Dette gjelder kjente bygg som for eksempel Powerhouse Kjørbo, Lia Barnehage, Brynseng skole og Vulkanområdet.

Nettselskapene forventer å investere 140 milliarder i nettet fram mot 2025. De økonomiske konsekvensene for kundene er anslått til 30 prosent høyere nettleie (NVE). Selv om nye bygg er mer energieffektive og har noe lavere effektbehov, vil de med helelektrisk oppvarming få en effekttopp på det tidspunkt når belastningen på nettet er høyest, og derved bidra til økt investeringsbehov i strømnettet.

En arrogant holdning 

I perioden fra 2010 til 2016 var det et krav om at nye bygninger over 500 kvadratmeter skulle dekke minimum 60 prosent av oppvarmingsbehovet med annet enn elektrisitet og fossil oppvarming.

Hvis dagens høringsforslag går gjennom vil mange utbyggere installere elektrokjeler i stedet for eksempelvis varmepumper.

Rolf Iver Mytting Hagemoen

Oppvarmingssystemer

Direktevirkende elektrisitet omfatter varmeutstyr som panelovner, varmekabler, elektrisk varmebatteri i ventilasjonsanlegg, elektrokjel. Direktevirkende elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmepumpesystemer. Det skilles ikke på om elektrisiteten kommer fra strømnettet eller er produsert på bygg/eiendom.

Energifleksible varmesystem er system for distribusjon av varme som kan bruke forskjellige varmekilder. Som oftest betyr dette installasjon av vannbåren varme. Vannet i det vannbårne systemet kan i teorien varmes med alt som kan lage varme.

Kilde: DiBK

Mange mener det var et feiltrinn å endre byggteknisk forskrift i 2016, og tillate helelektrisk oppvarming av alle bygninger. Denne endringen ble gjennomført til tross for at et flertall av de som leverte høringssvar var imot denne endringen. Det var også et bredt flertall på Stortinget som var uenig i denne endringen av forskriften, og som i stedet støttet et forslag fremsatt i stortinget av Ola Elvestuen, Heikki Holmås, Karin Andersen og André Skjelstad om at 60 prosent av oppvarmingsbehovet fortsatt skal dekkes av annet enn elektrisitet. Forslaget ble vedtatt av Stortinget i mai 2016.

Det er underlig at DiBK på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sendte ut forslag om ny endring av byggteknisk forskrift i februar 2018 som ikke følger opp Stortingets vedtak. Dette viser en arrogant holdning ikke bare overfor Stortinget, men også overfor regjeringskollega Ola Elvestuen som var en av forslagstillerne.

NOVAP er kritiske til at KMD ikke innfører krav om at 60 prosent av netto varmebehov for bygg over arealgrensen på 1000 kvadratmeter kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet. Men vi støtter forslaget om å øke krav til at energifleksible varmesystem skal gå fra å dekke 60 prosent av netto varmebehov til 80 prosent. Det vil si at mer av energibruken må dekkes av vannbåren varme.

Hvis dagens høringsforslag går gjennom, vil en større andel av bygg over 1000 kvadratmeter ha energifleksible systemer. Mange utbyggere vil imidlertid installere elektrokjeler i stedet for eksempelvis varmepumper.

Miljømessige ulemper og naturinngrep 

I 2016 var netto forbruk av strøm i bygg i overkant av 65 TWh, noe som tilsvarer omtrent halvparten av strømforbruket i Norge. På veien mot nullutslippssamfunnet vil det kreves økt tilgang på fornybar elektrisitet i flere sektorer. For å dekke energibehovet til oppvarming og tappevann i bygninger bør det i størst mulig grad brukes fornybare energiressurser som varmepumper, fjernvarme, solvarme og bioenergi.

Norge har i et normalår en kraftproduksjon på 139 TWh. I 2017 var forbruket av elektrisitet i Norge 134 TWh. NVE har estimert at det totalt årlige strømforbruket i 2035 vil være på 157 TWh. For å unngå kraftunderskudd i et normalår må vi da bygge ut 18 TWh ny kraftproduksjon. Selv om fornybar kraftproduksjon ikke gir utslipp av klimagasser, innebærer det miljømessige ulemper og naturinngrep som bygging av kraftverk, anleggsveier og kraftlinjer.

Det er feil at nye bygninger nesten ikke bruker energi selv om de er blitt mer energieffektive.

Rolf Iver Mytting Hagemoen

Det er også feil at nye bygninger nesten ikke bruker energi selv om de er blitt mer energieffektive. NVE har beregnet at nye bygninger som oppføres fremover vil ha et årlig energiforbruk på 11 TWh i 2030. Fosen Vind som er Europas største landbaserte vindkraftprosjekt, vil ha en årlig produksjon på 3,4 TWh. Dette prosjektet vil da kunne dekke 30 prosent av energibruken i nye bygninger oppført frem til 2030. NOVAP mener en regulering av elektrisitet til oppvarmingsformål i nye bygninger vil kunne redusere behovet for utbygging av ny kraftproduksjon og naturinngrep.

Er varmepumper og vannbåren varme dyrt?

Det er solgt over én million varmepumper i Norge. Selv om varmepumper har høyere investeringskostnad enn elektrisk oppvarming gir varmepumper lavere energibruk og energiutgifter. Panelovner vil i de fleste prosjekter ha den laveste investeringskostnaden, men i mange prosjekter vil vannbåren varme og varmepumper innebære lavere livsløpskostnader.

Vi ser at det ofte velges varmepumper når utbygger skal eie bygget og betale energiregningen. I de fleste større bygg som boligblokker, sykehjem og hoteller vil det være et vesentlig oppvarmings- og tappevannsbehov, selv om byggene er blitt mer energieffektive.

Boligutbyggere har i dag ofte høy lønnsomhet i sine prosjekter og det er i liten grad krav i byggeforskriftene som medfører høyere pris på nye boliger. NOVAP mener byggeforskriftene må utformes med hensyn til at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Et første skritt på veien vil være å følge opp Stortingets vedtak om at minimum 60 prosent av oppvarmingsbehovet skal dekkes av annet enn elektrisitet.

WP Facebook Auto Publish Powered By : XYZScripts.com