Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i NOVAP mener at installasjoner av varmepumper krever grundige anbudsdokumenter, skal sluttresultatet bli så bra som alle ønsker.

Mange fallgruver ved prosjektering av store varmepumpeanlegg

NOVAP: - Viktig med grunnleggende bestillerkompetanse

0

– Anskaffelse av varmepumpe er ikke det samme som å bestille ny stikkontakt.

Korrekt utføring av varmepumpesystemer gir høy miljøgevinst og god lønnsomhet. Dessverre er det fortsatt slik at mange systemer ikke fungerer som forutsatt, verken når det gjelder leveranse av varme/kjøling eller kostnadseffektivitet. Nå ønsker Norsk Varmepumpeforening økt fokus på bestillerkompetanse hos byggherrer og utbyggingselskaper.

– Som interesseorganisasjon representerer vi hele varmepumpebransjen fra små luft-til-luft-varmepumper til industrielle varmepumpeanlegg. For å bidra med økt bestillerkompetanse i næringen har Jørn Stene i COWI og Vidar Havellen i Norconsult, utarbeidet et tipshefte på på oppdrag fra Grønn Byggallianse og Norsk Varmepumpeforening, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i NOVAP.

Fokus på bestillerkompetanse
Han forteller at grunnen til at mye går galt er at bestillingene er uklare og at totalentrepriser kan pulverisere ansvaret.

– Vi ser ofte at leverandør og entreprenører ender opp med å peke på hverandre når det oppstår feil. Tipsheftet ønsker derfor å hjelpe i hvordan man går frem ved anskaffelse av større varmepumpeanlegg. For å gjøre det riktig må man enten ha bestillerkompetanse i bedriften eller engasjere en ekstern rådgiver med relevant kompetanse, sier han.

Han forteller at det fortsatt er slik at mange bestiller varmepumper med de beste intensjoner, uten å ha en plan for å følge opp driften.

– En klassisk feil er at man installerer et varmepumpeanlegg uten fungerende overvåkningssystemer som kan avdekke om varmepumpen fungerer som den skal. Da kan man ende opp med at elektrokjelen går hele tiden og at varmepumpen står stille. Nå har vi bedre retningslinjer på bestillerkompetanse og drift slik at man ser anleggets effektfaktor (COP) fortløpende og får feilmeldinger ved avvik, sier han.

Det er viktig at varmepumpen er designet og spesifisert for å levere de temperaturene varmeanlegget krever, og at det er gjort tiltak i varmeanlegget slik at varmepumpen får best mulig arbeidsforhold (f.eks. lav tur/returtemp, utekompensering og mengderegulering).

Flere foreslår minimum 3 måneders prøvedrift i varmemodus og evt. 3 måneder i kjølemodus (hvis anlegget leverer kjøling) hvor anlegget overvåkes nøye.

Må se helheten
Mytting Hagemoen forteller om viktigheten av god prosjektering og kartlegging av det reelle behovet.

– Om du ser på større bygg må man dimensjonere brønnparken ut ifra effekt- og energidekningen. Man må kartlegge det vannbårne distribusjonsnettet, spisslast, gjennomsnittstemperatur, antall brukere og det reelle energibehovet. På kontor eller skolebygg må man ta hensyn til at mange rom står ubrukt i store deler av døgnet og på hoteller og sykehjem er det store variasjoner i hvor mye varmtvann som brukes, sier han.

– Kompleksiteten i et bygg påvirker hvor krevende prosjekteringen blir. Det er derfor vi er opptatt av bestillerkompetanse slik at man kan avdekke behovene før man bestiller. De som er kompetente innlemmer relevante fagdisipliner, men dessverre ser vi at ansvaret blir delt opp i mange momenter i en totalentreprise. Betong, konstruksjon, lys og varmepumper blir brutt ned i forskjellige deler og man finner billigst pris hver for seg, sier han.

Han forteller om uavhengige aktører leverer akkurat det de har fått beskjed om å levere, mens det mangler en helhetlig forståelse for hvordan bygget skal fungere.

– De tekniske anleggene blir stadig mer komplekse og da kan innreguleringen bli en utfordringen. Dette handler om å få et varmepumpeanlegg til å fungere som en del av en større helhet. Om du ser på totalentrepriser er det viktig å sørge for at den deles opp slik at de som skal levere varmepumpeanlegget får et totalansvar. Man må avklare om det skal være en ekstern leverandør som skal drifte eller om det skal gjøres internt. Om det er andre som skal drifte, er det lurt å ha det som en del av entreprisen, sier han.

– Tidligere har varmepumper blitt levert og leveransen ansett som ferdig. Nå ser vi i større grad at innregulering og drift ligger som en del av entreprisen og at flere leverandører påtar seg ansvaret for prosjektering, leveranse og drift. De som får et slikt ansvar vil naturligvis ha et incentiv for å sørge for at varmepumpen fungerer optimalt i driftsfasen, sier han.

Varmepumper krever grundige anbudsdokumenter
Han forteller at han ofte ser anbudsdokumenter som ikke spesifiserer tydelig hva varmepumpen skal dekke.

– I prosjekter hvor det bare er pris som betyr noe, ender man ofte opp med dårlige løsninger. Jeg har snakket med mange entreprenører som, på gode prosjekter, vinner frem og leverer den den beste totalløsningen. I andre tilfeller ser de at løsningen allerede er spesifisert og at den ikke er optimal. Da må de bare levere i henhold til spesifikasjoner uten at det er den beste løsningen, sier han.

– Om du ser på funksjonskrav må funksjonen være tydelig definert. Man må være tydelig på hva varmepumpen skal levere og leverandøren må dokumenterer hvordan behovet skal dekkes, sier han.

Intern eller ekstern kompetanse
Han forteller om viktigheten av å kartlegge intern ekspertise for å spesifisere behov eller om man må tilknytte en ekstern rådgiver.

– I utarbeidelsen av entreprisen må man ha rådgivere som er kompetent og kan lage gode anbudsdokumenter og kvalitetssikre tilbudene som kommer inn. Det er mange gode rådgivere, men man ser ofte at det er tidsnød, og om den som lager anbudsmaterialet ikke har kompetanse kan man ende opp med å få levert feil løsning. Anskaffelse av et varmepumpeanlegg er ikke det samme som å bestille ny stikkontakt, sier han.

– I gode prosjekter ser vi at man henter inn de ulike fagdisiplinene og sikrer at man jobber sammen om anbudsdokumentene slik at man er sikker på at man har fleksibilitet og at effekt- og energibehovet blir dekket. I tillegg må man kunne se fremover for å ta høyde for endringer, sier han og tilføyer:

– Dette krever at byggherreombud eller ITB-koordinator følger hele prosessen. Ofte kommer nye personer inn som ikke har med seg historikken, noe som kan føre til fragmentering av ansvaret. Det er viktig at fagdisiplinene jobber sammen og at alle ønsker å levere best mulig løsninger. Dette krever ofte et eierskap til anlegget gjennom hele prosjektet.

Må dele erfaringer
Nå ser organisasjonen på hvordan de kan være behjelpelige med å finne gode rådgivere og entreprenører med riktig kompetanse og erfaring.

– Det handler om å finne rådgivere med relevant utdanning og erfaring fra vellykkede prosjekter. Gode rådgivere kan vise til prosjekter som fungerer godt og de vet hvilke tabber man skal unngå og hva man skal se etter. Det er nemlig mange typiske feil som går igjen, sier han.

– Jeg liker ikke aktører som utelukkende kommuniserer hvor flinke de er, uten å fortelle om utfordringene. Det beste for bransjen er å lære av sine feil og luke de vekk. Det handler om yrkesstolthet og det å kunne levere gode anlegg hele tiden. Dette handler også om at varmepumper både skal gi miljømessige og økonomiske besparelser. Vi ser dessverre fortsatt konflikter over at man ikke får hentet ut dette potensialet, sier han.

– Med bedre bestillerkompetanse og deling av erfaringer skal vi sørge for at alle varmepumper fungerer som de skal, avslutter Mytting Hagemoen.