Terje Olsen, daglig leder hos Comfort Karmøy ( t.h), tok fagskoleeksamen i Grimstad i 1981. Sønnen Thomas Olsen har tatt en treårig ingeniørutdannelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og gikk rett over i ettårig BIM-studium ved Fagskolen i Oslo.

– Fag- og høyskoleutdanningen inneholder spisskompetanse som utfyller hverandre

Hos Comfort Karmøy finnes både fagskole- og høyskolekompetanse.

0

Terje Olsen, daglig leder hos Comfort Karmøy, tok fagskoleeksamen i Grimstad i 1981. Han har prosjektert i klasse 2 i mange år, og føler seg veldig trygg på det. – Fagskoleutdanningen har vært undervurdert i alle år, sier han til VVSForum.

Terje Olsen, som har vært i bransjen i snart 40 år, har registrert den pågående debatten om fagskoleutdannelse i kjølvannet av Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) forslag til endring av byggesaksforskriften. Han mener fagskoleingeniørene alltid har vært en undervurdert ressurs.

Mesterbrevet
Terje tok videregående opplæring med læretid og fagbrev, deretter ventet  flere års praksis innen bestått fagskoleeksamen i 1983. Likevel måtte han gjennomføre teorien til Mesterbrev for å kunne prosjektere i egen bedrift.

En fagskoleutdanning han føler aldri er blitt tatt på alvor og anerkjent verken av  myndigheter eller byggebransjen generelt.

– Kombinasjonen av den teoretiske og praktiske delen knyttet til teknisk fagskole er optimal, og gir en kjempekompetanse til å lede og gjennomføre prosjekter. Heldigvis har rørleggerbransjen forstått hvilken kompetanse disse kandidatene har, og de er en attraktivitet innen faget vårt, sier han.

Realkompetanse er viktig
Comfort Karmøy har 20 ansatte på lønningslisten, som representerer både bred kompetanse og lang erfaring.

– Vi har ansatte som har jobbet her i 30 år, som ikke har noen høy teoretisk utdannelse å vise til. Likevel besitter de en unik kompetanse gjennom sin praktiske erfaring. De har vært tett på den faglige utviklingen i alle år, og således fått tilført en unik læring det er veldig viktig å ha med. En fagkunnskap jeg ikke ville ha byttet bort med en nyutdannet høyskoleingeniør, sier han.

Samtidig påpeker han viktigheten i også å ha tilsig av yngre og nyutdannede rørleggere, da de representerer ny energi og kan se bransjen med nye øyne. 

En bransje i sterk utvikling
Han legger ikke skjul på at det er en krevende øvelse å skulle holde tritt med – og helst  være i forkant av – den rivende utviklingen bransjen står i. Det gjelder å være framoverlent og  åpen for impulser.

– En utfordring, er at ansatte slutter og starter for seg selv. Det fører til at prisene presses i markedet, samt at det er vanskelig å bygge kompetanse i egen bedrift. Samtidig stilles det naturlig nok like store krav til en mellomstor bedrift som oss som det gjør av de største aktørene. Vi må bare forholde oss til hvordan byggebransjen vil ha det, og prestere ut fra det, sier han.

Ja takk, begge deler
Nå må det sies at Terje slett ikke ønsker å undergrave høyskoleutdannede VVS-ingeniørers kvalifikasjoner, og påpeker at sønnen Thomas, som også jobber i den familieeide bedriften, har treårig utdanning som energi- og miljøingeniør.

– Man har hver sine spisskompetanse som utfyller hverandre. Derfor er det ideelle for oss i bransjen å kunne spille på begges kvalifikasjoner og tilnærmingsmetoder til oppgavene.

BIM-tekniker
Det var naturlig at Thomas, som nærmest er flasket opp i bedriften, gikk i sin fars fotspor.

– Årsaken bak høyskolevalget ligger i interessen for det teoretiske bak systemene og løsningene som en velger, samtidig ønsket jeg noen verktøy som kan forenkle evnen til å forstå fremtidige løsninger, sier han.

Etter treårig ingeniørutdannelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus, bar det rett over i ettårig BIM-studium ved Fagskolen i Oslo.

Som BIM-tekniker kan han modellerer, koordinerer og kvalitetssikrer bygningskonstruksjoner og tekniske anlegg i 3D-modelleringsprogram og leder byggeprosesser med digitale verktøy.

Han ser tydelig hvor aktuell og kvalifisert kunnskap man besitter ved utgangen av fagskole og at man i flere anledninger går rett inn og påvirker prosjekteringen.

Thomas har også gjennomført Breeam-oppgave, og kan med det framstå som energirådgiver i forhold til miljøklassifisering av bygg – som stadig møter nye og strenge krav til energi, miljø og kvalitet.

Differensiering
Også Thomas har registrert utdanningsdebatten, men sier dette sjelden eller aldri et tema når han er ute i jobb. Der handler alt om å levere kvalitet i tråd med avtaler og lovverk, uansett bakgrunn hos de som utfører arbeidet.

Samtidig forstår han at en høyskoleingeniør og en fagskoleingeniør går ut av skolen med ulik ballast, og tenker at man kanskje kunne differensiert egnethet ved å splitte tiltaksklassene i forhold til en prosjekterende og utførende del.

– Den nyutdannede høyskoleingeniøren uten praktisk erfaring stiller svakere når det gjelder utførende arbeid enn en fagskoleingeniør. Samtidig har førstnevnte større forutsetninger for å kunne teoretisk prosjektere, understreker han.