- Vi deler slett ikke bekymringen til bransjeorganisasjonene som er engstelige for fagskoleingeniørenes kompetanse innenfor p rosjektering, sier Oddgeir Tobiassen, Direktør kompetanse og utvikling hos Rørentreprenørene Norge.

– Deler ikke bekymringen om fagskoleutdanning

RørNorge uenig med bransjeforeningene som protesterer mot deler av høringsforslaget til endringer i byggesaksforskriften

0

– Etter endt utdanning og med erfaring/praksis som foreslått i høringen er fagskoleingeniøren kapabel til å utføre oppgavene som faglig leder for prosjektering (PRO) i tiltaksklasse 2 og Utførelse (UTF), samt tiltaksklasse 3 på en god og forsvarlig måte!

Det sier Oddgeir Tobiassen, Direktør kompetanse og utvikling hos Rørentreprenørene Norge.

Les også: Byggesaksforskriften: – Raserer byggkvaliteten

Han deler dermed slett ikke bransjeforeningene som protesterer mot deler av høringsforslaget til endringer i byggesaksforskriften som omhandler kompetansekrav. Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening mener sågar at dette vil rasere norsk byggkvalitet. ”Fagskole er en entreprenørutdanning. Det er definitivt ingen utdanning rettet mot prosjektering, som krever betydelig mer utdannelse”, har hun uttalt.

Hilser endringen velkommen
Rørentreprenørene Norge er på sin side glade for at myndighetene nå foreslår at foretak med faglig ledelse med fagskoleutdanning vil kunne få innvilget Sentral godkjenning innen flere funksjoner og i høyere tiltaksklasser enn tidligere.

–  Dette er i tråd med våre innspill gitt i samarbeid med BNL, og støtter opp om innholdet i den nye fagskoleloven, sier han.

– I våre innspill har vi også gitt uttrykk for at foretak med faglig ledelse med mesterutdanning må anerkjennes – og kunne få innvilget – utførelse i tiltaksklasse 3 på lik linje med fagskoleutdanningen. Dette vil vi også ta med i vårt høringsinnspill.

Organisasjonen mener at de foreslåtte endringene i byggesaksforskriften vil løse noen av utfordringene næringen har vært opptatt av, deriblant anerkjenning av praksis opparbeidet forut for formell utdanning, synliggjøring av kvalifikasjoner samt enkelte forhold knyttet til seriøsitet. Ett av de viktigste forslagene i høringsnotatet, mener de er nettopp utvidelse av antall utdanningsnivåer ved større anerkjennelse av fagskoleutdanning.

Gode erfaringer
– Fagskolene har ulike studieretninger – og for oss gjelder studieretningen KEM (klima, energi og miljø). Vi kjenner KEM-studiet godt med bakgrunn i tett samarbeid med aktuelle fagskoler. Vi deltar aktivt i utarbeidelsen av fagplaner og har forelesninger ved flere skoler, forteller Tobiassen.

Bakgrunn:
* Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut et høringsforslag til endringer i byggesaksforskriften. Hensikten er å løse noen av utfordringene næringen har vært opptatt av.

* Blant forslagene i høringsnotatet, finner vi følgende forslag: Tydeliggjøring av at faglig ledelse må være fast ansatt – Utvidelse av antall utdanningsnivåer, større anerkjennelse av fagskoleutdanning. – Godkjenning av praksis opparbeidet før formell utdanning. – Mulighet for å synliggjøre utførelseskompetanse i foretaket. – Utvidet plikt til å avslå søknad om Sentral godkjenning og til å trekke tilbake Sentral godkjenning. – Presisering av kravet til registreringsplikt.

* Flere bransjeorganisasjoner har protestert, og ber departementet trekke tilbake deler av forslagene. Foreningene reagerer sterkt på at departementet foreslår at fagskole er tilstrekkelig utdannelse for faglig ledelse i foretakene, for all prosjektering og kontroll i tiltaksklasse 2. Kommunalminister Mæland vil rasere norsk byggkvalitet, mener Liv Kari Skudal Hansteen fra Rådgivende Ingeniørers Forening og får støtte blant annet fra Arkitektbedriftene i Norge, Norske Arkitekters landsforbund, Arkitektenes fagforening og Tekna.