Lars Iddeng, daglig leder i Usbl Prosjekt.

– Vannskader i nye bygg skyldes monterinsgfeil, mangelfull kontroll og dårlig planlegging

Lars Iddeng, Usbl Prosjekt - VVS Forum konferansen 2017:

0

Som prosjektleder på byggherresiden har daglig leder Lars Iddeng ved USBL Prosjekt lang erfaring med byggeprosjekter. Under et vannskadeseminar i regi av VVSforum nylig, gikk han gjennom vannskader i boligbygg slik disse fortoner seg for bestiller og forvalter.

I hovedsak skyldes vannlekkasjer i nye boliger mangler eller feil ved montering og svikt i rutiner fra utførende part. I innspurten av prosjektene legges det for lite arbeid i kontroll og dokumentasjon på at arbeidet er rett utført, og vannlekkasjer oppstår. Svært sjelden spores vannlekkasjer til fabrikasjonsfeil.

Les også: Jakter på årsakene til vannskadene

USBL er et av landets største boligbyggelag som forvalter 56 000 boliger, og som hvert år bygger ca. 250 nye leiligheter.
– Det kan virke som om vannskader i nye bygg skyldes korte tidsfrister, mangelfull kontroll og dårlig planlegging. Man får nesten inntrykk av at prosjekteringen ikke er påbegynt før bygging er startet. Det sier seg selv at det følger problemer i kjølvannet, sa Iddeng.

«Rør i rør»
De vanligste årsakene til vannlekkasjer i nye boliger er først og fremst av bagatellmessig natur. Det kan være enn klemrings-skjøt som ikke er klemt eller feil satt sammen. Det kan være rør-i-rør komponenter som ikke er montert riktig. Andre typiske feil er frostskader, pga. manglende innregulering, påførte byggeskader som ikke oppdages i tide eller mangelfull klamring der håndtering av ekspansjon ikke er hensyntatt.
– At trykktest ikke er utført er besynderlig nok også en årsak til vannskader, dvs en årsak til feil som forårsaker at vannskade ikke avdekkes i tide.

Når man snakker om produktfeil er det hovedsakelig prefabrikkerte baderomskabiner det er feil ved. Det er heller ikke helt uvanlig at lekkasjer kommer som følge av at det brukes ukurante komponenter. De kan ha sin årsak i at utenlandske foretak/håndverkere benytter deler innkjøpt i utlandet. Det kan være produkter som ikke harmonerer med standarder og godkjenning i Norge eller det kan være at produkter fra ulike produsenter blandes, forteller Iddeng.

Vanntesten
I rehabiliteringsprosjekter i regi av USBL hvor gammelt røranlegg skiftes ut og baderom moderniseres blir samtlige våtrom kjørt gjennom vanntest når membraner er ferdig lagt. Det fylles vann opp til terskel og vannet står i et døgn før nedtapping.

– Denne testen avslører feil ved membranen og feil med sluk/klemring. En stor slukprodusent hadde faktisk feilprodusert klemringen i sine sluk. En annen hadde ikke boret hullene for klemringsskruene dypt nok.

Slik test av membran blir så godt som aldri utført ved oppføring av nybygg. Hvorfor skjer ikke det? Det er mye å hente og spare dersom kjøpersiden har kompetanse på VVS, da blir det enklere å bestille rett kvalitet og kunne følge opp underveis, understreket Iddeng.

Kvalitet og prøvedrift
Iddeng etterlyser kvalitetssystemer og etterkontroll underveis i prosjektene. Innen industriprosjekter  er det ikke uvanlig med prøvedrift og sjekk av at alt fungerer. Innen byggebransjen kan det virke som om tid er viktigere enn kvalitet, og at det faktisk kan lønne seg å ta sjanser.

– Man sitter noen ganger med følelsen av det er risikovillige entreprenører der ute og at VVS er en salderingspost. Mange rørleggere prosjekterer ikke digitalt, vi kunne tenke oss digitalisering og mer deling av informasjon, sier Iddeng.

Dokumentasjonen som overleveres bærer også preg av knapt med tid.

– Man spør seg om hvorfor ikke FDV-dokumentasjonen påbegynnes tidligere i prosessen og at forløpende bygger på denne som en del av eget kvalitetssikringssystem for det utførende arbeidet. Alt for mange FDV-instrukser består av en stor bunke produktkataloger som inneholder en rekke produkter som ikke er benyttet i prosjektet, mens det er for lite fokus på systembeskrivelse og instruks for drift og vedlikehold. FDV-instruks bør også inneholde en detaljert spesifisert serviceavtale som kunden må inngå, men hvor leverandør da viderefører sitt ansvar for funksjon og kvalitet på levert anlegg, mener Iddeng.

Feil og vannskader i eldre anlegg
Av lekkasjer på eldre bygg er det dårlig byggeskikk, svake produkter og feil bruk eller montasje som går igjen.

– Lenge ble myke plastmantlede kobberrør støpt inn i gulv og vegger. Brudd som følge av manglende ekspansjon er hyppige skadeårsaker for slike rørt. Stoppekraner er også et svakt punkt. Det er i enkelte tilfeller brukt radiatorkraner og sluseventiler som stoppekraner for forbruksvann. Slurv i forbindelse med lodding av tynnveggede kobberrør med sveiseapparat i stedet for loddebolt er en kjent feil.
– Det skal også nevnes at avløpsrør også forårsaker vannskader. Særlig ABS- og PVC-rør fra 70 og tidlig 80-tall er rør som blir sprø og sprekker opp som forårsaker fuktskader i konstruksjonen rundt.

Ønsker informasjon
Når det gjelder vannskader på eksisterende bygg er kjøkkenet i ferd med å overta for badet som ny 1. kandidat. Her er det ofte i forbindelse med oppvaskbenken at det skjer lekkasjer.

– Oppvaskmaskiner og varmtvannsberedere innebygget i benker er svake punkter. I forbindelse med oppgradering av kjøkken er det sjelden at man skifter ut berederen, som dermed til slutt havarerer som følge av elde. Dette er imidlertid beboers ansvar, poengterte Iddeng, som også etterlyste mer spesifikke skadekategorier fra forsikringsselskapenes takstmenn.
– Bedre statistikk hadde gitt bransjen bedre grunnlag for å skreddersy krav og sette inn støtet, nå vet man egentlig for lite om hvilke konkrete produkter og løsninger som er de største synderne i vannskadesammenheng, sa Iddeng