Seniorkonsulent Arvid Aalen i Geberit Norge, sa under sitt foredrag på seminaret om vannlekkasjer fra rørinstallasjoner i bygg at når man ser hvordan rørleggerne og byggebransjen sliter med å bygge gode skjulte installasjoner er det er på tide at vi stiller de ubehagelige spørsmålene. Et av de er om forskriftene slik de foreligger bør revideres.

– Forskriftene hemmer og kompliserer rørleggerens og byggebransjens arbeid

Vannskadesikring fører til feil og hindrer nyskaping:

3

– Kravet om at rørsystemer skal være lett utskiftbart bør revurderes. Forskriftene bør harmoniseres med europeiske standarder. Vi må i mye større utstrekning tørre å utfordre oss selv som bransje skal vi redusere antall vannlekkasjer.

– Samtidig har reglene for innbygging av sisterner blitt rørbransjens store hodepine. Det var noen av argumentene til Arvid Aalen, Geberit Norge under VVSforum sitt seminar om Vannlekkasjer fra rørinstallasjoner i bygg nylig.

Norsk rørbransje sliter tungt med å tilfredsstille reglene for innbygging av sisterner. Det brukes mye ekstra tid og ressurser på å bygge spesialløsninger for å kunne tilfredsstille forskriftene. Resultater blir ofte nedslående og kan være uforsvarlig.

Aalen beskrev rørleggerens utfordringer som store framover. Rørlegger er en stolt fagmann. Han skal bygge framtidens røropplegg og oppfylle kundenes ønsker innen komfort og drikkevannhygiene, sikkerhet og levetid ved å ta i bruk det beste som markedet har å by på. I dag er dette i realiteten umulig å få til på en fornuftig måte.

–  Når vi ser hvordan rørleggerne sliter med å bygge gode skjulte installasjoner er det er på tide at vi stiller de ubehagelige spørsmålene. Et av de er om forskriftene slik de foreligger bør revideres. Min oppfatning er at en uheldig frykt-mentalitet gav oss et regelverk som i dag er umulig å etterleve på en god måte i praksis, sa Arvid Aalen.

Aalen reiste spørsmålet om forskriftene egentlig hemmer rørleggerne i sitt arbeid og dermed er på kollisjonskurs med utviklingen i både byggebransjen og moderne vvs-installasjoner.

– I 2008 trodde man plutselig at innbygningssisterner ikke var til å stole på. I dag vet vi at de har en meget lang teknisk levetid og kan stå i 50 år uten å lekke en dråpe. Samtidig vet vi at å bygge inn slik forskriften sier er en meget krevende oppgave. I dag lager bransjen lekkasjekasser kun for Norge, og en komplisert montasje gjør at rørlegger er fortvilet og går fra jobben med en dårlig magefølelse. På en moderne byggeplass er det nærmest umulig å både gjøre effektiv montasje og en god jobb med de tekniske løsningene som er å få tak i, sa Aalen, og viste bilder en rekke skrekkeksempler på hvordan innbygde sisterne ofte blir seende ut, selv om de da egentlig følger forskriften.

Kravet om at det skal være hull i vegg fra innbygde sisterner ut i rom med sluk volder også problemer. Dette et punkt som er umulig å sikre mot fukt, bakterier og urenheter i forbindelse med renhold.
– I praksis skaper forskriften et hygieneproblem, det blir umulig å holde god hygiene. De som skal prosjektere pasientrom i helseforetak fortviler, jeg vet ikke hvilket råd jeg skal gi de, uansett hvordan man gjør det blir det feil, sa Aalen.

I såkalte våtromsbokser og i prefabrikerte baderom sikres sisterner slik forskriftene krever. Det bygges ulike trau og spesialløsninger med utløp i kreative varianter.
– Hvis det mot formodning skulle lekke, vil vannet havne i trauet? Jeg er veldig usikker på dette, hele opplegget virker amatørmessig, sa Aalen.

Aalen viste tillegg eksempler hvordan innbygde sisterner monteres i utlandet. Det hele gjøres på rekordtid med skruer i gulv og sideveis, også i trevegger. Enhetene monteres enkelt i flukt med stenderverket, og rørkoblingen er plassert utenfor sisternen.

– Det samme er tilfellet med servanter og dusjer, som alt monteres skjult om ønskelig. Når det bygges skjult, trykktestes det to ganger (avhengig av rørsystem), og det hele kles inn til slutt. Ingen er i tvil om at dette holder mål, hvis det vel å merke gjøres riktig, forklarte Aalen.

I Europa i dag finnes ifølge Aalen mer enn 50 ulike produsenter av rørtypen Aluminium flerlags rørsystemer, såkalt Alupex (PE-aluminium-PE) å velge mellom. Alle er basert på hurtig sammenføyning er formstabile med lav lengdeutvidelse og flere fordeler bland annet lang levetid.  Systemene med sine fittings er ment for kvalitetmessig innbygging og er i praksis minst like trygge som rør-i-rør. Alle leverandører og produsenter av rørsystemer representert i Norge, har alupex systemene i sitt sortiment.

Forskriftens krav om lett utskiftbart ekskluderer i praksis en rekke innovasjoner. Det skjer en enorm utvikling innen nye løsninger på systembygging av sanitæranlegg. For eksempel ferdig isolerte rørsystemer der varmtvannet går i loop, og kaldtvannet går i serie isolert fra varmtvannet. Dette gir god vannutskifting og mulighet for balansert sirkulasjon igjennom alle tappepunkter. Det finnes både automatiske spylefunksjoner og installasjoner som er laget for å kunne bygge legionellasikre anlegg.

– Rørleggerne jeg møter er skeptiske til forskriften. De har sett hva som finnes ute i Europa og har ikke lyst til å bygge halvbra løsninger. Mitt spørsmål er, om tiden er moden for at Norge åpner for mer moderne rørtyper og systemer i skjulte installasjoner, sa Aalen.

Han viste også eksempler på moderne rørleggerteknikker, rørsystemer og systemtenkning fra «Workshops» under årets ISH messe i Frankfurt, og sammenlignet dette med TEK17 sine praktiske problemstillinger på byggeplasser med innebygde sisterner og dusjarmaturer.

– Som alternativ til forskriften kunne man tatt i bruk Europeisk Standard EN806, 5 utgaver (tekniske regler for drikkevanninstallasjoner i bygg) og EN1717 i forbindelse med tappevann mer i Norge. Europeiske Standarder vil gi oss innovasjon og øke kvalitet på rørleggerhåndverk, materialkunnskap og installasjoner, mente seniorkonsulent Arvid Aalen hos Geberit.