- Automatisering i bygninger er noe GK, og andre tekniske entreprenører, alltid har drevet med, i dette inkluderer det som nå populært heter IoT – Internet of Things, sier Jon Valen-Sendstad, konsernsjef i GK Gruppen AS. Foto: GK

– Byggautomatisering ikke noe nytt, produktene som setter opp farten

Maskiner, mennesker og mange IoT-ting:

0

Byggebransjen tar nå inn over seg motebegrepene IoT, Big Data og Machine Learning hvor IoT står for Internet of Things og er fysiske enheter med sensor som formidler måleverdier og sender dem videre til andre annen enheter over internett. For videre behandling som deler av et Big Data-konsept eller som elementer i et helt klassisk byggautomasjonssystem.

Anlegg for bygningsautomatisering benytter data fra klassiske SD-anlegg og «ting» med sensorer knyttet opp i internett i informasjonen blir til input i konkrete varslings- og automasjonsprosesser. Tilgang til 3-parts data gjennom skybaserte løsninger øker tilgangen på ulike sensordata og man kan forestille seg at en form for Big Data.

Dette var noe Jon Valen-Sendstad, konsernsjef i GK Gruppen AS innledet med i et foredrag under GKs kundearrangement 25. august. En fin lekse om automatisering i 2017 og fremover. Men til dette sier Valen-Sendstad til ITBaktuelt:

– Automatisering i bygninger er noe GK, og andre tekniske entreprenører, alltid har drevet med, i dette inkluderer det som nå populært heter IoT – Internet of Things. Det som skjer nå er at det er mye bedre tilgang på industrielle produkter, og billigere produkter som gir hurtigere kommunikasjon. Automatiseringen er derfor under en radikal endring.

– Dette er en utfordring for byggebransjen, og vil bety store endringer og muligheter. Uten tvil vil det komme en del endringer, noe blir ikke som før, men mye nytt er på vei inn. Digitalisering er et stikkord her.

Valen-Sendstad forklarer at eksempelvis hver gang det etableres en driftssentral, vil dette gi flere årsverk for å drive fjernovervåkning av bygg. I kjølvannet av dette kommer nye yrkesgrupper og nye yrkestitler.

Han viser til at den velkjente yrkestittelen vaktmester går over på andre plattformer og jobben blir mer kompleks. Men ute på byggeplassen forblir mye som hittil. Bygget skal settes opp av materialer og kabler skal trekkes. For håndverkere vil det fortsatt være mange tradisjonelle oppgaver. Det er vaktmesteren, drifteren, som utsettes for de store endringene.

Uansett, det ligger store oppgaver for byggebransjen i årene som kommer. Mer enn nok å gjøre, om man skal forstå Valen-Sendstad rett.

Han forklarer at ved inngangen til 1900-tallet levde kun to av 10 mennesker i byer. Dette endret seg raskt gjennom de neste hundre årene, og i 2010 bodde fem av 10 mennesker i byer eller urbanlignende områder.

Allerede i 2030 vil tallet ha steget til seks av 10, og når verden er fremme ved 2050 vil så mange som syv av 10 mennesker bo i byer.

– For å følge opp befolkningsveksten og urbaniseringen så må det globalt bygges like mye de neste 40 år som det er bygget de siste 4000 år!, påpeker han.

Av hensyn til blant annet miljø bør alt dette automatiseres. Det vil si at ”bymaskinen” må gå av seg selv, på alle plan.

Han mener at denne utviklingen bare skjer, uten at det er politisk styrt.

– I begrepene IoT, M2M (Machine to Machine), Big Data og IoE (Internet of Everything) inngår en automatisering av transport, energiforbruk, sikkerhet og overvåkning, bygningskontroll, forvaltning, drift og vedlikehold, smarte hjem og smarte byer, telemedsin og velferdsteknologi og helt daglige ting som vaskemaskin, tv, dørsystemer og stoler, osv, osv.

Beregninger tilsier at tallet var mellom syv og 10 milliarder i 2013. Noe rundt 30 milliarder enheter kan være knyttet til Internet of Things rundt 2020, er tall Valen Sendstad har fanget opp.

Denne automatiseringen henger altså sammen med digitaliseringen av byggebransjen.

-Her i Norge prosjekteres nå de fleste byggeprosjekter i BIM. For to år siden var dette en spennende utvikling. Går vi fem år tilbake i tid var det enda mer spennende og nytt for de mange. For ti år siden sa Statsbygg at ved utbyggingen av A-Hus skulle dette prosjekteres i BIM. Da var dette radikalt.

De store proffe statlige byggherrene, de som bygger sykehus, fengsler og andre store bygg, samt noen private som fører opp næringsbygg, hoteller osv vil ha gode funksjoner inn i byggene fordi de ser de langsiktige fordelene.

Men det er ofte snakk om to lommebøker. Mange bygger så rimelige bygg som mulig. Mens drifterne ser annerledes på dette etter at bygget er tatt i bruk. Her må drifterne stille sine krav, forklarer Valen-Sendstad.

Hanviser til noe alle har sett, nemlig at en frysedisk i et supermarked er tømt for varer fordi kompressoren har sluttet og virke. All mat er tatt ut og kastet. Uten et amperemeter på kompressoren kan man ikke vite om kompressoren kjører på 20 A, 30 A eller 40 A og at til slutt går sikringen. Og med en føler vil man få en avviksmelding.

Han sier at GK har inngått et samarbeid med følerprodusenten Monnit i Utah, fordi selskapet har det han kaller en bukett og flora av følertyper.

-Vi har gått inn og sett på hva vi trenger av følere i det norske markedet. Monnit har akkurat det utvalget vi har behov for, slik som små trådløse sensorer som måler temperatur, strøm, fuktighet, bevegelse og en rekke andre ting, og kan avleses via en webside eller app. Mye likt det andre aktører har, men Monnit har greid å kommersialisere dette.

Digitaliseringen betyr også standarder, påpeker Valen-Sendstad. I dag er det mange standarder og grensesnitt. Man er ikke kommet så langt ennå at det er en helt åpen standardisering. Bak dette ligger det kamp om posisjoner og eierskap til nettverkene og dataene. Sikkerhet og faren for hacking er også en utfordring i dette bildet.

Mange er i markedet og tilbyr trådløse løsninger for kommunikasjon og gjerne skyløsninger. Dataene havner i skyen, og kunder abonnerer på data. Mye av dette er sensitiv informasjon. Da er det et spørsmål om å sikre informasjonen. Tenk hva som kan skje dersom adgangskontroll blir hacket, advarer han.

Han forteller at GK Cloud er en løsning hvor GK tilbyr å samle og analysere data for kunder. I et automatisert bygg samles data og dette digitaliseres og blir det som kalles Big Data. GK kan da gjøre tiltak i driftssentralen og korrigere avvik og feil.

– Internasjonelt sett, hvor står norsk byggebransje i dette med IoT, M2M og IoE?

– I forhold til Skandinavia er vi langt foran i bruk. Men produktene kommer fra USA, Asia, Spania, Italia osv. Vi lager nesten ikke produkter i Norge, og dette er en utfordring. Vi er flinke til å ta i bruk det som finnes, og vi er nysgjerrig på nytt som kommer. Men vi har en jobb å gjøre med mer produktinnovasjon, avslutter Jon Valen-Sendstad.

WP Facebook Auto Publish Powered By : XYZScripts.com