Raskt og rimelig: Trinnlyd og Varme AS la 47 m2 gulvvarmerør på trinnlydsplatene, og gjorde jobben på 59 minutter. FOTO: Skarland Press.

Slik kan rørlegger utkonkurrere elektriker

– Ved å legge billig vannbåren varme og koble til en liten elkjel, kan rørlegger klare å levere gulvvarme til lavere pris enn elektriker, mener David Zijdemans. Han tester et konkurransedyktig konsept i egen passivhus-leilighet.

0

Med de nye energireglene og tilhørende veiledning er spådommene til dels dystre for vannbåren varme, ikke minst i boliger. Er slaget tapt for VVS-bransjen? Det tror ikke Zijdemans, rørlegger, sivilingeniør, fagbokforfatter og til daglig fagdirektør i Skarland Press. Han har kjøpt passivhusleilighet i Hokksund, og tilpasset teknikken for å demonstrere at enklere, rimelige vannbårne løsninger ikke er et helt forskningsprosjekt unna.

Her er seks smarte tips fra Zijdemans: 

# 1 Legg rørene effektivt og rimelig: 150 kr/m2
Leilighetsbygget har hulldekke av betong, og trinnlydsplater blir lagt med 35 mm avrettingsmasse på toppen for å sikre at gulvene blir helt plane. Zijdemans fikk lagt gulvvarmerør oppå trinnlydsplatene, festet med små kramper. (Se bilder).
– Dermed blir selve rørene den eneste ekstrakostnaden for gulvvarme, forklarer han.

Gulvvarme på badet, i gangen og på stue/kjøkken utgjør ca 47 m2 i den 67 m2 store leiligheten. (Soverom og bod har ikke gulvvarme).
– Dette kostet meg ca 7000 kr inkludert arbeid og moms, opplyser Zijdemans. Trinnlyd og Varme AS la gulvvarmerørene på en time – like raskt som to elektrikere i naboleiligheten brukte på å legge 4 m2 elektriske varmekabler på et bad. Det å støpe avrettingsmasse tok 15 min for begge leilighetene. Her kan du se hvordan rørene ble lagt

Saken fortsetter under bildet:

David Zijdemans har seks smarte tips for effektive og rimelige gulvvarmeløsninger. Foto: Hilde Kari Nylund. 

#2 Velg rimelig energikilde
Den største utfordringen er likevel ikke å legge rør mye billigere enn elektriske varmekabler, men hva slags varmekilde den skal kobles til.
– Vi må koble oss til en varmekilde, en liten elkolbe eller noe, slik at det totalt sett ikke blir en dyrere løsning enn elektriske varmekabler, understreker Zijdemans. Han mener det er riktig å sammenligne likt med likt – strøm med strøm – hvis installasjonskostnad er det som teller. Men selvsagt finnes det mer miljøvennlige alternativer. Leilighetsbygget i Hokksund må oppfylle fornybarkravene i passivhusstandarden, og er utstyrt med kompaktaggregater som dekker ventilasjon, varmtvann og romvarme. Framfor å ettervarme tilluft, har Zijdemans koblet om for å sende varmen ut i gulvet.

# 3 Regn lønnsomhet for helheten
Zijdemans anslår at det vil koste ca 10.000 kr å koble gulvvarmen til berederen med varmepumpe. Samtidig sparer han elektriske varmekabler på badet til 3500 kr, og sparer i tillegg panelovner til resterende rom.
– Det er viktig å se på helheten; at man tar med badet og ikke bare tenker på stua, poengterer Zijdemans. Ekstrakostnaden for å velge vannbåren gulvvarme i leiligheten hans ender dermed på ca 13500 kr.
– Til sammenligning koster bedre parkett ca 14.000 kr. Og noen mindre endringer på kjøkkenet økte totalprisen med ca 30.000. For meg er valget mellom litt finere parkett og vannbåren varme enkelt, sier Zijdemans med et smil.

For boenheter i småhus er ikke helheten mindre viktig: Da betyr vannbåren varme at man slipper kravet om skorstein – og dermed sparer anslagsvis 50.000 kr og gulvareal.

# 4 Legg opp til størst mulig gulvvarme-areal
Prisen er ikke det eneste som teller– det å optimalisere og forenkle varmeløsningen er minst like viktig i Zijdemans testprosjekt. Selv om passivhus har lave varmebehov, er han ikke i tvil: Glem å tenke forenkling i form av mindre gulvvarmeslynger ved veggen eller soner i gangen.
– Hvis du halverer effektbehovet ved å isolere godt, og samtidig halverer overflaten på varmeavgiverne, må du ha akkurat samme tur- og returtemperatur. For at dette skal virke best mulig, må du ha størst mulig areal, poengterer han. (Men det er selvsagt ikke fornuftig å installere gulvvarme i rom med minimale varmebehov, som soverom og bod).

# 5 Legg rørene høyt og tett
For å sikre mest mulig effektiv varmeavgivelse, må rørene legges så høyt som mulig og med minst mulig varmemotstanden opp til gulvoverflaten. Rørene må også legges så tett som mulig.
– Da får du superlave vanntemperaturer som gir enkel regulering og god økonomi, fastslår Zijdemans. I hans leilighet endte senteravstanden på 10 cm; halvparten av de 20-30 cm som er vanlig i bransjen. Gulvvarme avgir omtrent 10 W/m2 ved 1 °C temperaturforskjell, mens passivhus trenger typisk 15 W/m2 for de kaldeste dagene.
– Dermed trenger vi bare 1,5 °C høyere overtemperatur, sier Zijdemans.

# 6 Koble varmeavgivere i serie
Et annet grep han har gjort, er å seriekoble varmeavgivere. Av komforthensyn får badet alltid den høyeste temperaturen.
– Hvis jeg for eksempel kjører 24 °C turtemperatur ut på badet, kommer det tilbake med 23 °C som går ut til stua, forklarer han. Dermed blir det alltid en lunk i badegulvet selv uten varmebehov i resten av leiligheten. Man må bare være oppmerksom på at ikke trykktapet blir for høyt.

Den klassiske løsningen er å parallellkoble. Et anlegg med en gammel radiator og gulvvarme på badet, ender typisk med å shunte.
– Da er det mye bedre å seriekoble. Retur fra radiator er alltid høy nok til gulvvarme, poengterer Zijdemans. Han legger til at seriekobling krever litt flere komponenter, og det er utfordrende når prisen skal presses ned.

Tester selvregulerende anlegg
De lave effektbehovene åpner også for å tenke nytt om hvordan anlegget skal reguleres. Her skal Zijdemans teste en ekstremvariant: Et selvregulerende anlegg uten aktuatorer og termostater og uten utekompensering. Med lave effektbehov (maks 1,5 °C  overtemperatur) er det i teorien mulig å kjøre anlegget med konstant tur-temperatur over hele året.
– Jeg skal holde temperaturen stabilt på 23 °C hele året. Da blir romtemperaturen 21,5 °C på den kaldeste dagen, forklarer Zijdemans.

Med økende utetemperaturer og romtemperaturer vil gulvvarmerørene avgi stadig mindre varme til rommet. Når romtemperaturen blir høyere enn 23 °C, vil gulvvarmerørene ta opp varme fra rommet i stedet for å avgi. (Anlegget er koblet slik at denne overskuddsvarmen går til forvarming av tappevann).
– Slik blir det et selvregulerende anlegg. Det sparer aktuatorer og termostater, og blir derfor mye billigere, sier Zijdemans.

Saken foretsetter under bildet:

Støpingen gikk unna på 15 minutter. Foto: Skarland Press. 

Han understreker at konseptet skal testes grundig når leiligheten tas i bruk.
– Det er energimåler på alle kurser, så jeg får kontroll på all energiflyt. Jeg skal leie ut leiligheten, så jeg må sikre at kontrakten gir meg tilgang til alle dataene. Og selvsagt er det viktigste spørsmålet komfort – om brukerne blir fornøyde, poengterer Zijdemans.