På Rambøll kontorer over hele landet ble do-dagen markert med å "stenge" doene!

Gode sanitærforhold løser seg ikke selv!

-På FNs offisielle toalett-dag må det være lov å rope varsko om at det norske avløpsnettet er på vei rett i dass, sier Rambølls vanningeniør, Ragnhild Nordmelan.

0

Det er store kvalitetssprik i kommunene.

19. november er den internasjonale do-dagen, en dag for å øke bevisstheten, og inspirere til handling, for å takle den globale sanitærkrisen. I dag mangler rundt 2,4 milliarder mennesker gode sanitære forhold, noe som ikke bare er en trussel mot liv og helse, men som også hindrer utvikling.

Do-dagen gir det oss en gylden mulighet til å reflektere over egen situasjon. Faktum er at vi, i ett av verdens rikeste land, har et avløpsnett som mange steder har gått ut på dato, mener vann-eksperten.

– Et eksempel er at utskiftingstakten på avløpsnettet for hele landet er på 0,57 prosent. Avløpsledninger som legges i dag har en levetid på 100 år. Det vil si at hele ledningsnettet er skiftet ut etter 175 år. Her har vi en åpenbar logisk brist, påpeker Nordmelan.

Tilstandskarakter 2
Rapporten State of the Nation, som Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) står bak gir kommunale avløpsanlegg tilstandskarakter 2. Dette er ingen endring fra tidligere status i 2010. Framtidssikringen blir karakterisert med negativ utvikling mot 2024. For lav bemanning i kommunene er en av årsakene til det store etterslepet.

Stort sprik i kommunene
En annen rapport utført for Norsk Vann ser på 83 kommuners VA-tjenester. Her kommer det frem at avløpsnettet mange steder er under pari. – 52 prosent av innbyggerne er tilknyttet anlegg der rensekrav ikke er oppfylt. Dette betyr at store mengder urenset, eller for dårlig renset, avløpsvann føres til vassdrag og sjø, forteller Ragnhild Nordmelan.

Hun avslutter med en oppfordring:
– Husk av avløp ikke fikser seg selv. Det må prioriteres!

De beste kommunene på avløpstjenesten. «Standarden på kommunenes tjeneste i 2015» På toppen er: Asker, Bærum, Larvik, Mandal, Randaberg, Rælingen, Stjørdal, Østre Toten og Øyer- alle får toppscore på 4.

De dårligste kommunene på avløpstjenesten. «Standarden på kommunenes tjeneste i 2015»: Karmøy (0,6) Halden (0,8) Tromsø (1,2) Lier (1,2) Sarpsborg (1,4) Bodø (1,4) Tynset, (1,6) Porsgrunn (1,6) , Nesodden (1,6) , Melhus (1,6) og Fredrikstad (1,6).

I følge rapporten «bedre VANN 2015»

Morsomme do-fakta:
1. Det er ca. 52 500 km kommunale avløpsledninger i Norge? Dette er 1,3 ganger lengden av ekvator.
2. En vesentlig del av ledningsnettet (25 %) er lagt før 1970 og har ikke den funksjonsevnen som kreves i dag.
3. Visste du at en stor mengde utslipp av fett fører til at avløpsnettet blir tett?
4. I 2013 har ca. 40 % av kommunene ikke dokumenterte beregninger av hvor mye utslipp som skjer via kommunens ledningsnett og overløp.
5. Det er sannsynligvis over 120.000 rotter i avløpsnettet i Asker, Bærum og Oslo. Rotter i avløpsnettet lever utelukkende av fett- og matrester som kastes i avløpet.
6. Visste du at produksjon av biogass fra kloakkslam øker og brukes blant annet som drivstoff til kjøretøy? Biogass fra renseanlegg erstatter dermed fossilt drivstoff og bidrar til å redusere klimagassutslippene.
7. Visste du at 21 % av avløpsledningene utgjør fellessystemer, både overvann og kloakk?
8. Visste du at nærmere halvparten av den totale innbyggertilknytningen er koblet til anlegg hvor rensekravene ikke oppfylles?
9. I Norge, og da særlig i Kristiania (Oslo), anså man lenge at klimaet var for kaldt for vannklosetter. Kloakknettet var ikke tilstrekkelig utbygget, og faren for forurensning av fjorden var årsak til at byen var sent ute med vannklosetter. Men den største hindringen var lobbyvirksomheten fra alle som hadde næringsinteresser i avfallet fra byens tørrklosetter – dotømmere, pudrettfabrikker og gartnere. Vannklosetter ble derfor ikke vanlige i hus og leiligheter i den norske hovedstaden før et stykke inn på 1900-tallet.
10. Vannklosettet ble patentert allerede i 1775, men ble ikke vanlig i byene før tidlig på 1900-tallet.
11. De aller første vannklosettene ble benyttet allerede i det 26. århundrene f.Kr. I byene Harappa (Pakistan) og Mohenjo-daro var det vannklosetter i nesten alle husene