Dekning av forseringskostnader

CODEX ADVOKAT GIR VVSFORUMS LESERE VIKTIGE JURIDISKE INNSPILL OM ULIKE ENTREPRISER OG KONTRAKTER:

0

Det skal være et godt samarbeid mellom hovedentreprenør og underentreprenør, men partere har signert på en avtale. Denne avtalen skal etterleves av begge parter. Skjemaer for riktig varsling kan lastes ned gratis.

1.      Kontrakten er utgangspunktet
Når partene signer på en NS-kontrakt er rett og plikt til dekning av forseringskostnader også regulert. Dersom partene ikke vil følge de – noen ganger svært formelle – regler som kontrakten innebærer, må også partene da bli enige om hva som skal gjelde. Det kan skje på et byggemøte – inntatt i byggemøtereferatet- eller det kan tas inn i den opprinnelige kontrakten eller i en tilleggsavtale.
Det som ikke er bra er at partene signerer på en NS-kontrakt, men ikke følger kontrakten. Da skal dette komme opp som et omtvistet forhold i sluttoppgjøret. Det er lite smart og for underentreprenøren lite forutsigbart. Da mister underentreprenørenden økonomiske kontroll i prosjektet.
 
2.      Underentreprenørens fremdriftsplan
I alle NS-kontrakter forutsettes det at entreprenøren overfor byggherre/underentreprenøren overfor hovedentreprenøren lager sin fremdriftsplan tilpasset sin oppdragsgivers hovedfremdriftsplan.
Her slurver mange og da har allerede entreprenøren problemer i forhold til sin oppdragsgiver. Den skal entreprenøren – dersom han vil drive sikker virksomhet  – alltid sende til sin oppdragsgiver uansett. Etter NS 8405/NS 8415 skal denne fremsendes innen 6 uker fra kontraktens signatur. Er det en totalentreprise etter NS 8407/ NS 8417 er fristen 4 uker fra kontraktens signatur. Det er denne fremdriftsplanen alle endringer i fremdriften skal varsles ut i fra selv om det senere er utarbeidet reviderte fremdriftsplaner.
 
3.      Forsinket tilkomst
Dersom entreprenøren ikke får begynne med sine arbeider etter den fremdriftsplanen han har utarbeidet på basis av oppdragsgivers hovedfremdriftsplan, skal entreprenøren alltid varsle at han da krever tilsvarende forlenget byggetid. Det skal han gjøre selv om han tror han vil klare den opprinnelige fristen med uendret innsats. Det er ikke nok at bege parter er enige om at det foreligger en forsinkelse som skyldes oppdragsgiver.
Da skal det skriftlig varsles følgende:
(1)   fristforlengelse (minst) tilsvarende den forsinkede oppstart
(2)   eventuelle økte kostnader – f.eks. ventetid
(3)   krav om dekning av kostnader til forlenget rigg, økte kostnader til forsikring, m.v.
(4)    eventuelle merkostnader som følge av irrasjonell drift – f.eks. at arbeidet vil måtte utføres på en mer ugunstig årstid (vinterkostnader), m.v.
Har for eksempel entreprenøren ikke konkret varslet at han vil kreve dekket merkostnader ved forlenget rigg, har oppdragsgiver rett til å anse at entreprenøren ikke vil kreve slike merkostnader dekket.
Oppdragsgiveren plikter da å protestere på krevet om fristforlengelse «uten ugrunnet opphold» dersom han ikke vil innvilge forlenget byggetid. Vi anbefaler at det settes opp en svarfrist i varselet, men dersom en protest fra oppdragsgiver ikke foreligger inne 14 dager skal i alle normale tilfeller det anses som en aksept på fristforlengelsen. Senere protester skal avvises av entreprenøren som for seint fremkommet og entreprenøren skal fastholde at han har fått innvilget fristforlengelsen.
 
4.      Avslag på krav om fristforlengelse
Dersom entreprenøren får avslag på et berettiget krav om fristforlengelsen har entreprenøren rett, men ikke plikt til å iverksette forsering.
Velger entreprenøren å forsere ved å jobbe overtid, sette på mer mannskap, leie inn ekstrahjelp m.v. for å overholde den fristen som fremgår av kontrakten, har entreprenøren rett til å få dekket merkostnader ved slik ekstra innsats.
Forutsetningen for å ha rett til dekning av slike merkostnader er at entreprenøren skriftlig varsler forsering. Han skal da melde om krav som følge av de samme tillegg som for krav om fristforlengelse unntatt pkt. (3) som da ikke er aktuell. Derimot vil irrasjonell drift være viktig å få med fordi mer mannskap og mer overtid alltid medfører mindre effektiv produksjon. Det skal erstattes.
Det er imidlertid en grense for hvor mye entreprenøren har rett til å kreve av forseringskostnader på grunn av et avslag på et berettiget krav om fristforlengelse; Entreprenøren kan i denne situasjonen aldri kreve mer enn 130 % av den dagmulkten han skal forsere inn. Med andre ord – dersom kravet er 14 dagers fristforlengelse kan entreprenøren ikke kreve mer enn den avtalte dagmulkten for 14 dager med tillegg av 30 %.
Mener entreprenøren at han ikke kan forsere inn forsinket tilkomst, har entreprenøren rett til å nekte å forsere og heller la dagmulkten for de tilsvarende 14 dagene stå som et tvistepunkt i sluttoppgjøret. Er avslaget uberettiget har ikke oppdragsgiver rett til fradrag for dagmulkt.
 
5.      Pålegg om forsering
Dersom prosjektet er forsinket kan oppdragsgiver kreve pålegg om forsering. Da plikter entreprenøren innen rimelighetens grenser å intensivere sin innsats ved å sette på mer mannskap, jobbe overtid, sette på mer maskiner m.v. Alle disse merkostnader har imidlertid entreprenøren rett til å få dekket.
Gis det et skriftlig pålegg fra oppdragsgiver, gjelder imidlertid ikke begrensningen på 130 % av den innsparte dagmulkten som ved avslag på dagmulkt. Da er det ingen begrensninger i størrelsen på forseringskostnadene, men entreprenøren må kunne dokumentere sine merkostnader og han plikter å holde sin oppdragsgiver løpende orientert om utviklingen av disse merkostnadene.
Merk da et pålegg om forsering komme fra den som står som kontaktperson på kontrakten – og det må være et skriftlig pålegg (normalt tilstrekkelig med e-post). Det er ikke formelt tilstrekkelig at pålegget om forsering kommer på et byggemøte selv om det også er nedfelt i protokollen fra byggemøtet. Det må komme fra kontaktpersonen i kontrakten.
 
6.      Noen råd
·        Entreprenøren bør foretrekke skriftlig pålegg om forsering fordi da slipper han grensen på 130 % av dagmulkten
·        Det er ikke nok at det fremmes et krav om forsering i et byggemøte – det må komme fra oppdragsgivers kontaktperson i kontrakten
·        Det må varsles om forsering og hva man krever dekket ved forseringen – f.eks. økt rigg, irrasjonell drift m.v.
·        Entreprenøren plikter å varsle utviklingen av forseringskostnadene ved pålegg om forsering
Formelle feil ved fristforlengelse og forsering er sjelden et problem i prosjekter hvor alt går etter planen og prosjektet har god økonomi. Problemene oppstår når det er dårlig økonomi i prosjektet og oppdragsgiver leter etter formelle feil for å spare kostander.

Fordi reglene om varsling er kompliserte kan det være hensiktsmessig å laste ned varslingsskjemaer som Codex Advokat har utviklet. Disse kan lastes ned uten vederlag på www.entrepriserettsadvokater.no.