Trykk i ventilasjonsanlegg – Er det nødvendig lenger?

Kommentar fra Harald H.Vidnes, Swegon

0

Artikkelforfatter, Harald H.Vidnes 

Vi tror ikke det er slik, og her vil vi se litt nærmere på hva som skjer i et ventilasjons aggregat når man regulerer ned luftmengden og benytter en trykkoptimeringsfunksjon for å holde energiforbruket nede. For det er vel dette som er grunnen til at vi behovsstyrer? Nemlig å spare energi samtidig som man opprettholder et godt inneklima.

En rekke tilbakemeldinger fra markedet bl. a. i NVVS, indikerer at det ikke er sånn at trykk og hastighet er uten betydning. Anleggene virker kort og godt ikke. De gir støy, trekk og dårlig temperaturstyring.

La oss nå se på aggregatet
I utgangspunktet bør man kanskje sette noe lavere krav til SFPv ved dimensjonerende luftmengde som aggregatet kun går 5-10 % av tiden.

Beregningene av oppgitte data er tatt fra programmet ProUnit som er kontrollert av Eurovent Certification.

Resultatet:

Som det fremgår av tabellen blir både SFPv og rotorens virkningsgrad meget bra, når vi ligger i det område som er byggets normale driftsforhold.
Vi ligger mellom vel 1 til 0,5 i SFPv og 84,5 til 86,5 temp. virkningsgrad. Alle resultater som vil tilfredsstille de kravene som er beskrevet i både TEK 10 og NS 3031. Man kunne ha kommet ytterligere ned i verdier ved valg av et større aggregat, men ville da fått problemer med min. luftmengden, som tross alt står for 50 % av døgnet.

Enhetsaggregatet GOLD RX

FAKTA:
• Et større aggregat vil kreve større plass, og plass er hva byggherren betaler mest for, og er mest forurensende. Da man forurenser mer ved å bygge, enn å la være.
• Min. luftmengden gjelder når bygget ikke er i bruk. I tabellen har vi kjørt to eksempler. Begge med et trykk i kanalnettet som gir en viss fordeling av luften.
• Aggregatet bruker mindre energi ved 1500 m3/h enn ved 1000 m3/h. Det burde derfor ikke være noe mål å presse viftemotoren ned til min. kapasitet. Da kan det oppstå fare for brann p.g.a. for lav luftmengde over vifter, el. batteri o.l. Rotoren klarer da ikke lenger å overføre mer varme fra avtrekket. Dette skyldes longitudinell ledning i aluminiumsfolien, som får effekt ved lav lufthastighet og som motvirker motstrøm prinsippet. Dette gjelder for alle roterende gjenvinnere av aluminium og skyldes rotorbredden og folietykkelsen. Mange produsenter velger å ikke regne med denne effekten.
• Min. luftmengdene representerer her fra 17,6 % til 11,8 % av totalluftmengden, mens energiforbruket økte fra 1,15 kW til 1,75 kW ved laveste mengde.
• For bruker som skal betale for energibruken, vil det lønne seg å stoppe nedreguleringen ved ca. 20 % av dimensjonerende mengde.
• Dette gir best driftøkonomi og minst forurensning.

Noe å tenke på når man stiller krav i beskrivelsen? Det som man ofte tror er det beste, er altså ikke alltid beste!

Konklusjon:
Sørg for at regulatorene alltid har tilstrekkelig trykk (autoritet) og at min. luftmengden ikke settes under rundt 20 % av total luftmengden.
Ikke sett maks. kravene til maks luftmengde dersom systemet skal behovsstyres, da dette er valgt p.g.a. bruk (tilstedeværelse).