– Sammenlignbare SFP-verdier

Aggregatleverandører oppgir stort sett SFP-verdier på samme grunnlag. Å tolke kravspesifikasjoner er en større utfordring, ifølge Øystein Amdal i Systemair.

0

Under overskriften Virkningsgrad og SFP – fikk vi det vi trodde? trakk Oslo Gruppe i VVS-foreningen rekordmange deltakere til høstens første frokostmøte. Amdal tok for seg bransjestandarder for aggregatspesifikasjoner, på vegne av aggregatleverandørene i VKE (Foreningen Ventilasjon, Kulde og Energi).

– Dokumentasjon og underlag fra de ulike leverandørene er ganske likt, så vi sammenligner stort sett epler og epler, fastslår Amdal. Han er til daglig produktsjef aggregater i Systemair, og komitéleder i det europeiske standardiseringsorganet CEN for Air Handling Units. Amdal har innhentet data fra alle de store aktørene på det norske markedet.

Validering og energiberegning
Mer presist forklarer han samsvaret på denne måten:
– Alle leverandører jeg har sjekket med, oppgir SFPv med rent filter. Bare noen oppgir SFPe, men alle viser dimensjonerende trykkfall over filter. Da kan rådgiver beregne SFPe, påpeker Amdal.

SFPv står for validering, og ifølge standarden NS-EN13779 skal den dokumenteres med rene filter og tørr varmeveksler, ved dimensjonerende luftmengde og brukerbestemt eksternt trykkfall.

– Det er den vi skal validere og kontrollere ved overlevering, mens SFPe skal brukes i energiberegninger, sier Amdal. SFPe  gjelder ved ulike behovsstyrte luftmengder, og forutsetter middeltrykkfall på filteret. I begge tilfeller skal tap i frekvensomformer og tap i eventuell trafo for aggregatet tas med. SFPe oppgis med og uten bypass på gjenvinner.
– Den ligger ca 0,15 høyere enn SFPv. Hvis du har SFPv på 2,0, får du SFPe på 2,15 med interntrykkfall på filtrene, forklarer Amdal.

(Se regneeksempel i tabellen). 

  SFPv SFPe
Eksternt trykk 500 500
Internt trykk 612 612
Spjeld, varme- og kjølebatteri 117 117
Tillegg for middeltrykkfall filter   105
Sum trykkfall 1230 1335
SFP 1,87 2,02

Regneeksempel for et aggregat med kapasitet på 10.000 m3/time og eksternt trykkfall på 250 Pa (Tabellen viser summen av trykkfall på tilluft og fraluft). Kilde: Øystein Amdal. 

– SFPe fra leverandør
Mens alle aggregatleverandørene Amdal har data fra oppgir SFPv slik standarden forutsetter, er det ikke alle som oppgir SFPe. Peter Schild fra Sintef Byggforsk er ikke enig med Amdal i at rådgivere selv kan beregne SFPe. 
– Konsulenter vet ikke alltid hva frekvensomformertap og annet er, poengterer han, og oppfordrer alle aggregatleverandører til å oppgi SFPe (ved ulike driftspunkt).
– Det har stått i europeisk standarder i mange år, sier Schild.
– Hvis man skal gjøre det, må man være enige om hvilke forutsetninger som skal legges inn. Det er ikke alltid aggregatleverandørene kjenner det. Derfor må det være samspill mellom aggregatleverandør og de som skal installere, kommenterer daglig leder Mats Eriksson i VKE.

Forvirring om reservekapasitet
Amdal mener kravspesifikasjoner er den store utfordringen i forhold til SFP.
– Utfordringen er å tolke dem, spesielt i forhold til luftmengder. Her er det mye uklart. Rådgiverne gjør dette veldig forskjellig, og aggregatprodusentene tolker det på hver sin måte – uten å ha gjort noe feil, sier han. Dimensjonerende luftmengde skal være inkludert eventuell reservekapasitet.
– Skal du ha aggregat som skal kunne klare å gå til 12.000 kubikk inkludert reservekapasitet, må du ikke kjøpe et aggregat til 10.000 kubikk. Så vennligst rådgivere, vær klare og tydelige om hva dere mener. Så kan vi legge inn alternative driftspunkt, sier Amdal. I forhold til seminarets undertittel – fikk vi det vi trodde – har han en klar oppsummering.
– Du skal ikke tro hva du får – du må være tydelig i bestillinger og spesifikasjoner. Da er det mye enklere for oss leverandører å dokumentere på samme grunnlag, og bli sammenlignet ut fra kvalitet, mener Amdal.

Saken fortsetter under bildet:

Temaet SFP og virkningsgrad trakk rekordmange deltakere til frokostmøtet Oslo Gruppe i VVS-foreningen arrangerte tirsdag, med 126 påmeldte. 

– Trenger tredjepartskontroll
Harald H. Vidnes fra Swegon synes innleggene til Amdal og Hanne Gro Korsvold fra Statsbygg var informative og bra.
– Men man snakker som om vi har et system i Norge hvor vi kontrollerer bygg etter overtakelse. Det er mangelvare, og det er vi nødt til å få, mener Vidnes. Han tror det vil være ryddig for bransjen, og at det vil øke kvaliteten på leveranser. 
– Da kan du ikke jukse og levere utstyr som ikke klarer spesifikasjonene, poengterer Vidnes. Han mener dette må komme som krav fra myndighetene.
– For eksempel i forbindelse med TEK 15, foreslår Vidnes. Også Mikael Rydell fra IV Produkt ønsker seg tredjepartskontroll, og viser til Sverige hvor dette er etablert.
– Der har man også økonomiske krav til å levere det som er bestilt. Den diskusjonen får vi her i Norge, tror Rydell.

Løsbart uten tredjepart
Også Hanne Gro Korsvold i Statsbygg ser fordeler ved en eventuell uavhengig tredjepartskontroll.
– Det er jo kostnadsspørsmål, og derfor ønsker vi å gjøre valideringen av anlegg relativt enkel – men ikke for enkel, sier hun, men presiserer at Statsbyggs FoU-prosjekt ikke handler om tredjepartskontroll.

Les også: Enkle, greie SFP-krav

Øystein Amdal mener erfaringene i Sverige er delte.
– De som skal inn og gjøre kontrollen, leser ofte beskrivelser og leter etter avvik, og glemmer om det betyr noe for anlegget eller ikke, sier han. Han mener derfor at rådgivere bør kunne håndtere nødvendig kontroll, hvis byggherre stiller krav.
– Med klare beskrivelser og målemetoder, bør dette være overkommelig med seriøse leverandører og dyktige rådgivere. Men rådgivere må kunne ta seg betalt for å gjøre det, understreker Amdal.