Oppvarming undervurdert – også i passivhus

Selv med passiv-hus standard og balansert ventilasjon har norske boliger et betydelig behov for oppvarming – som systematisk undervurderes. Direktør John Rekstad fra Aventa Solar mener underestimering av varmebehov fører til underdimensjonering av varmepumper/solfangere.

0

Direktør John Rekstad fra Aventa Solar holdt nylig et foredrag i regi av Lavenergi-programmet, der han summerte de foreløpige resultatene fra en rekke målinger på energibruken i to nye eneboliger med passiv-hus standard. Den ene baserte seg på varmepumpe som hovedenergikilde, den andre på solpaneler.

Formålet med studien var å bestemme hvor mye ekstra energi (el.) som i de ulike boligene bruker for å skape nødvendig varmekomfort. Enn videre har man samlet inn data på hvor mye energi både varmepumpe og solpaneler har kunnet høste, en studie som ennå ikke er ferdig.

Betydelig varmebehov
Forskningsboligene ligger i Rudshagen på Mortensrud, et nytt OBOS prosjekt. De to boligene som ble sammenlignet er identiske, den eneste forskjellen er at akkumulatortanken er større(800 liter) ved bruk av solpanel enn ved luft til vann varmepumpe(300 liter).

Begge hus baserer seg på gulvvarme og ettervarming av varmtvann fra varmelager. Spissbelastning tas ved hjelp av el-varmekassett.

-Selv ved moderne bygg som dette, som er isolert som passivhus og trykktestet til høyeste kvalitet er vår viktigste observasjon at varmebehovet er betydelig, oppvarming står for over 60 % av energibehovet, forklarte Rekstad.

Saken fortsetter under plansjen

Undervurdering
Det mest åpenbare observasjonen fra studien var noe de fleste vet, men som ofte ikke blir tatt høyde for i beregningsmodeller: Det er store individuelle forskjeller på hvor mye oppvarming som konsumeres. Dette kan gi store utslag i det totale energibehovet. Et annet resultat var at energibehovet systematisk undervurderes i normer, forskrifter og dimensjonerende grunnlag. Enn videre viste det seg av forskjellen i forbruk av varmtvann var så mye som 30 %.
– Underestimering av varmebehov fører til underdimensjonering av varmepumper/solfangere. Dette fører kanskje til noe høyere energiutbytte, men redusert dekningsgrad. Det er et stort problem, som dessverre ender på energiregninga, sa Rekstad.

Mykji varme
Det ble dessuten gjort en rekke observasjoner, både når det gjelder klima, hvordan folk lever og om anleggenes tekniske egnethet.
– Norge er et kaldt land, og folk fyrer en god del og dusjer jevnt og trutt også om sommeren. Det har med vårt klima og våre preferanser å gjøre. Et åpenbart eksempel er flislagte gulv, der vil nær sagt alle foretrekke å ha det godt og temmelig varmt også sommerstid. Her finner vi en av årsakene til at normene som legges til grunn ofte er feil, og folk i Norge vil gjerne ha det et par grader varmere enn de vi liker å tro, sa Rekstad, som i lys av dette etterlyste en revisjon av gamle offentlige normer.

Saken fortsetter under bildet:

Systemtemperatur
En viktig erfaring var at ytelse fra både solfanger og varmepumpe er avhengig av temperaturen i energisystemet. Den avtar når systemtemperaturen øker.
– Her ser vi tydelig hvor mye det kan være å spare på å bygge systemer som jobber med lave temperaturer. Her er den norske varmtvannsberederen en utfordring. Å løfte temperaturen til 75  grader har høy pris, selv om jeg vet at dette har med legionella å gjøre. Her ligger en teknisk utfordring, sa Rekstad, som dessuten pekte på et et “underlig” krav i forskriftene om at rekkehus med samlet boareal over 500 m2 skal vurderes som boligblokk, og dermed at kravet til energiforsyninigs er på 60 %.

Fakta:
Gjeldende forskrifter for TEK 10 krever at 40 % av netto varmebehov dekkes med fornybar energi*. Godkjenning baseres på beregnet energibehov ut fra isolasjonsgrad, gjenvinning fra ventilasjonsluft, standard varmtvannsforbruk og romtemperatur.
*Vannkraft regnes her ikke som fornybar