Kuldebroer i godt isolerte bygninger

Når ytterkonstruksjonene blir bedre isolert, reduseres varmetapet gjennom
flatene. Samtidig øker ofte varmetapet gjennom kuldebroene. Det blir dermed
vanskelig å oppfylle forskriftens krav til kuldebroverdier i godt isolerte småhus.

0

Varmetap gjennom kuldebroer er uunngåelig. Kuldebroer oppstår overalt hvor det er en endring i en ytterflate, for eksempel ved overgang mellom to bygningsdeler, endring i tykkelse, vinkel eller konstruksjon, eller en kombinasjon av disse.

TEKST HER

To bidrag til kuldebroer
Det er to bidrag til kuldebroverdien; et geometrisk bidrag og et materialbidrag. Geometriske kuldebroer er umulig å unngå, og skyldes endringer i tykkelse eller vinkel i ytterkonstruksjonen. Ringmur, vinduer og hjørner er blant de største geometriske kuldebroene. Materialbidraget kan man derimot gjøre noe med.

Tunge og lette konstruksjoner
Tunge konstruksjoner gir ofte høyere kuldebroverdier enn lette selv om U-verdien til flatene er like. En av årsakene til dette er at tunge materialer leder bedre varme enn lette. Andel og plassering av godt ledende materialer er derfor avgjørende. Disse materialene øker varmestrømmene som går «på tvers», eller i og mellom tilstøtende flater, og ikke rett gjennom dem.

Forskrift og standard ikke i samsvar
Dagens kuldebrokrav i TEK er angitt som normalisert kuldebroverdi, som er forholdet mellom varmetapet gjennom kuldebroer og oppvarmet bruksareal. Kravet til normalisert kuldebroverdi i TEK10 er 0,03 W/m2K for småhus.

Energibruk dokumenteres etter NS 3031, og det åpnes for bruk av standardverdier i stedet for beregninger for normalisert kuldebroverdi i «vanlige» bygninger. I passivhus skal normalisert kuldebro beregnes.

Standardverdien er avhengig av materialet i bæresystemet, og verdien for trekonstruksjoner er lavest (0,05 W/m2K). Felles for alle standardverdiene er at de ikke oppfyller kravet i TEK10. Standardverdien sier ingenting om det faktiske varmetapet i bygningen, og bruk av standardverdier åpner for valg av mindre gode løsninger fremfor gode.

Å tilfredsstille kravet til normalisert kuldebroverdi for småhus etter TEK10 er i praksis vanskelig. Særlig for småhus med bæresystem i mur eller betong.

Er kravene i TEK10 riktige?
Formålet med strengere krav til energieffektivitet i bygninger er å få ned energiforbruket. Strengere krav til U-verdier eller rammekrav vil tjene dette formålet.

Kravet til kuldebroverdien kan ikke nødvendigvis skjerpes på samme måte fordi kuldebroverdien kan øke kan øke selv om både varmetapet gjennom flatene og samlet varmetap reduseres.

Avviket mellom kravet i TEK10 og de tillatte standardverdiene tyder på at kravet ikke er formålstjenlig stilt.

Gratis tilgjengelig kuldebroaltas
For lettere å kunne dokumentere varmetapet gjennom kuldebroer har SINTEF Byggforsk utviklet et kuldebroatlas i samarbeid med Enova. Atlaset er en del av Byggforskserien, men vil være gratis tilgjengelig for alle i tre år.

Se bks.byggforsk.no.