Fukt i bygninger – hva koster det?

Skrevet av: Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet. Førsteamanuensis i miljømedisin, Instittutt for energi og prosessteknikk, NTNU

0

Sammendrag
For å gi et kvantitativt estimat for assosiasjon mellom fukt i bygninger og helseeffekter er åtte reviews/metastudier vurdert. Intervensjonsstudier er spesielt verdifulle fordi de kan gi informasjon om forebyggende potensialer, men er få og av sterkt varierende kvalitet. Hodepine og trøtthet assosiert med fukt og mugg er tema i mange enkeltstudier, men ikke behandlet systematisk i internasjonal litteratur. En norsk litteraturgjennomgang foreligger (1 ). Det er lite data fra Norge og om tilstanden i norsk bygningsmasse. Fukt i bygninger øker risiko for luftveisinfeksjoner, sykelighet for astma, bronkitt, kronisk bronkitt og irritasjon i luftveiene med ca 50 % (OR = 1,5) i den halvparten (ca 50%) av boligmassen som anslås å ha fuktproblemer. Det tilsvarer et forebyggende potensial ca 20 % av denne sykeligheten dersom fuktproblemer unngås. I tillegg kommer effektene av fuktskader i skoler, barnehager, syke- og pleieinstitusjoner og andre yrkesbygg. Studiene som gir grunnlag for å estimere effekter på hodepine og trøtthet indikerer også forebyggende potensial mot nedsatt konsentrasjonsevne og produktivitet. Det gis ulike kvantitative indikatorer for å estimere samfunnskostnader av fuktskader. Selv om kostnadene av økt sykelighet og nedsatt helse er store er det økonomiske tap av nedsatt læring og produktivitet betydelig høyere.

Risiko ved fukt og muggproblemer i bygninger – Bakgrunn
Fukt og fuktskader i bygninger
•  Har vært kjent som risikofaktor for helse i mer en 3000 år. I Tredje Mosebok omhandles problemer knyttet til fukt og mugg i bygninger og på klær og hvordan de skal saneres (Tredje Mosebok, kap 14, vers 33-48 og kapittel 13, vers 47-59)
•  Har vært vitenskapelig erkjent som risikofaktor siden opplysningstiden og ble regulert i den norske Sunnhetsloven av 1860.
•  Kan ikke forklare økningen av allergi og astma i befolkningen. Fukt og andre kjente årsaker i bygninger til utvikling og forverring av astma var hyppigere før.

I Norge har omtrent 75 % av skadene ved bygg etter overtakelse sammenheng med fuktighet fra for eksempel lekkasjer, råteskader, korrosjon, kjemisk nedbrytning eller frostskader ( ). Kostnadene til utbedring er anslått til 5−6 milliarder kroner per år. Fuktproblemer og fuktskader er sammen med røyking viktigste årsak til inneklimaproblemer.
 Dårlige hus er viktig årsak til økt vinterdødelighet og sykelighet i Vest-Europa (3,4,5,6,7,8,9 ). Storbritannia har en overdødelighet på vinteren på 30 000 – 60 000 mennesker, vesentlig av lunge, hjerte- og karsykdom (10 )

Figur 1. Årstidsvariabel dødelighet UK. Høyest dødelighet om vinteren, verst i dårlige bygninger med mangelfull isolasjon, sviktende fuktsperre og dårlig oppvarming. (Wilkinson et al 2007).

 
Tabell 1.

 
Godt isolerte boliger med god fuktsperre som gir varme og beskytter mot kondens er et godt helsetiltak. Sammenlignet med Norge hadde Irland betydelig overdødelighet om vinteren for hjerte, kar og luftveissykdom. Selv om vinteren er kaldere i Tromsø enn i Dublin, var innetemperaturen hos eldre betydelig lavere i Dublin og sank som forventet med utetemperaturen på grunn av dårligere isolerte og oppvarmede boliger (11 ). Økt dødelighet er også assosiert med fattigdom, sosial ulikhet og deprivasjon (12,13).

En studie av 14 Europeiske land viser at kaldt uteklima er forbundet med økt vinterdødelighet, men boligstandard og inneklima er avgjørende (6). Viktige årsaker er boligfukt, kondens og lav temperatur kombinert med dårlige boliger, utilstrekkelig isolasjon, dårlige varmesystemer og dårlig råd til oppvarming. Portugal har høyest overdødelighet i Europa, mens Sverige og Finland har lavest. Godt isolerte og tørre boliger av høy kvalitet synes å være effektive forebyggende tiltak (3,14). Årsakssammenhengene er kompliserte, WHO konkluderer at (7):
• Dårlige boliger kan være en av de mulige mekanismene for at fattigdom påvirker helse og velbefinnende i en populasjon, særlig for sårbare og      marginaliserte grupper
• Uavhengig av fattigdom og sosioøkonomiske forhold, og derfor gyldig for alle befolkningsgrupper, finnes forhold i boliger med direkte og indirekte effekt    på helse. De er hovedsakelig relatert til mangelfull konstruksjon og vedlikehold av boligen, men også bruk av boligen.

Kan slike forhold bidra til ulikheten i helse og levealder i Oslo?
Det er vist opp til 12 år forskjell mellom ulike bydeler (15 ,16 , 17 ). Utdanning, yrke og boligforhold var like sterke prediktorer for mortalitet mens husholdningsinntekt var svakere assosiert (15). Sanitære forhold (har eller ikke har WC og bad og antall rom per person i boligen) og økonomisk deprivasjon i barndommen var begge uavhengig assosiert med ”all-cause mortality” (17). Dårlige sanitære forhold kan også være assosiert med fukt, mugg og dårlige varmesystemer.

Bygårder 1860-1940 har stor risiko for fukt- og mugg ved endring/ modernisering med innvendig isolasjon (2,  ,  ). Bygningsmessige forhold og inneklima er ikke undersøkt. Det er av interesse å undersøke om slike forhold kan ha betydning for helse, sykelighet og dødelighet i risikoutsatt bebyggelse. Fuktproblemer er særlig påregnelig i eldre rehabilitert og etterisolert murbebyggelse (18):
”Eldre murvegger fungerer som regel teknisk godt uten inngrep. Ved etterisolering og tetting kan faren for fuktskader øke. Sjiktet som dannes mellom murveggen og det innvendige rupanelet er viktig for utlufting av murveggen. Ved etterisolering og tetting vil faren for kondens øke. Derfor anbefales det ut fra rent tekniske forhold å etterisolere på utsiden. Dette vil imidlertid i mange tilfeller være uakseptabelt ut fra ønsket om å bevare arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. Det kan imidlertid være aktuelt på gavler og arkitektonisk ubearbeidete bakgårdsfasader”.

Risiko ved fukt og muggproblemer i bygninger
Åtte reviews/metastudier er inkludert (30,20,21,22,23,24,25). Ytterligere tre reviews er vurdert hvorav én ikke er relevant (27 ) mens ytterligere to ikke bringer ny informasjon ( 28, 29 ). Fukt er sikker årsak til forverring av astma, men det angis nå også sterk evidens for at fuktrelaterte agens er årsak til primær utvikling av astma ( ). Det baseres på Kercsmar ( ): ”Omfattende fjerning av fuktighet kilder og synlig mugg forårsaket dramatiske reduksjoner i astmaanfall. Besøk på akuttmottak 6-12 måneder etter behandlingen var 90 % færre i de utbedrede boligene sammenlignet med kontrollene (p = 0,003)”. Mendell (30 ) mener at dette gjør ikke-kausale forklaringer på funnene lite sannsynlig.

Mendell (30) inkluderte originale arbeider som tilfredsstiller spesifiserte krav til kvalitet og er publisert i peer-reviewed tidsskrift frem til november 2009 og oppdaterer de tidligere studiene. De kvantitative resultatene baseres på tre metastudier (23, 24,32).

Konklusjon:
”Synlig fukt eller mugg var konsistent assosiert med flere allergi- og luftveiseffekter. Målte mikrobiologiske agens i støvet viste holdepunkter for assosiasjon, både positive og negative for noen agens. Forebygging og utbedring av innendørs fukt og mugg gir med overveiende sannsynlighet bedre helse, men gjeldende evidens støtter ikke bruk av mikrobiologi i inneluft som markør for å sette i verk utbedringstiltak av hensyn til helse”.

De kvantitative assosiasjoner er basert på (30)

Fisk (24) baserer seg på 23 inkluderte studier med eksponering for fukt/mugg med luftveisinfeksjoner og bronkitt som utfall. Forrest plots viser resultatene for bronkitt og luftveisinfeksjoner (Figur 2).

Funnel plots kunne ikke avdekke tegn til publikasjonsbias ved at overvekt av ”positive funn” publiseres. Antova (32) rapporterer 12 studier av barns luftveishelse assosiert med synlig mugg i boligen i Nord-Amerika, Russland og ti land i Vest- og Øst-Europa der til sammen 58 000 barn inngikk. Symptomene omfatter wheeze (”pipende pust”), astma, bronkitt, nattlig hoste, morgenhoste, overfølsomhet mot inhalerte allergener, høysnue og ”vekket av wheezing”. Utfallene viser OR på 1.3 til 1.5. At kronisk bronkitt/KOLS er et relevant utfall støttes også av andre (33 ,34  ).

Tabell 3 viser de estimater som ble lagt til grunn i helseøkonomiske analyser som konkluderte at 21 % (CI 12-29 %) av astma i USA kan tilskrives eksponering for fukt og mugg i boliger (23, 35 ).

Det finske allergiprogrammet 1994-2004 viste store forebyggende potensialene for sykelighet av astma gjennom å forbedre behandling og forhold for de som har astma (36 ). Det fokuserte hovedsakelig på medisinske og individrettede tiltak, men det ble også gitt informasjon og råd til pasientene om miljøforhold inkludert byggfukt.

Basert på resultatene fra metaanalysene kan det konkluderes at byggrelatert fuktighet og mugg er assosiert med 30-75 % (OR: 1.30-1.75) økning i en rekke luftveis- og astmarelaterte helseutfall (30).

Intervensjonsstudier
Cochrane studien var avgrenset til å vurdere effekt av intervensjoner for å forebygge eller redusere luftveissymptomer, infeksjoner og astma (26). Med et utgangspunkt på totalt 6135 referanser var det kun åtte studier med 6538 deltakere som tilfredsstilte kravene til inklusjon (blant annet 37 ,38  ,39  , 40 ,41  ) Også de var av sterkt varierende kvalitet. Slike undersøkelser har begrenset overføringsverdi fordi den norske bygningsmassen jevnt over av høyere standard sammenlignet med flere av de land der intervensjonsundersøkelser er gjort (bl.a. New Zealand og UK). Samtidig vet vi at bygninger med tilsvarende problemer også forekommer i Norge (18).

Best oversikt over de viktigste intervensjonsstudiene gir Thomson ( ), men også WHO gir gode oversikter (25,43). Thomson inkluderer også boligfornyelsesprogram, intervensjoner i utviklingsland og sanering og fornying av slumbebyggelse. Her er 20 studier av utbedring med energieffektivisering (bl.a. isolasjon og fuktsperre) og oppvarmingssystemer av interesse (se Forest plot av 15 studier i Figur 2). Det fremgår at resultatene er sprikende, men Howden-Chapmans gruppe kommer godt ut i kvalitetsvurderingene. Godt gjennomførte intervensjonsstudier kan gi svært verdifull informasjon om effekt av tiltak.

1350 dårlig isolerte leiligheter med minst en person med mye luftveisproblemer sist vinter ble inkludert og randomisert (14). Intervensjon første året i 679 boliger omfattet isolasjon tetting, fuktsperre på bakken. Kontrollgruppen i 671 boliger fikk samme rehabilitering året etter. Effektmål var  opplevd helse/innemiljø og uavhengige data om forbruk av helsetjenester og energi. Oppsummering av resultater viste
– Mindre fukt (0.18; 0.13-0.24) og mugg (0.24; 0.18-0.32) i boligene.
– Halvert andel med opplevd dårlig helse (0.50; 0.38-0.68), både emosjonelt og fysisk.  Sterkt fall i andel med dårlig mental helse (0.56; 0.41-0.77)
– Mindre ”wheezing” (0.57; 0.47-0.70)
– Mindre skolefravær (0.49; 0.31-0.80). Voksnes jobbfravær sank (0.62; 0.46-0.83)
– Færre legebesøk (0,73; 0.62-0.87). Færre sykehusinnleggelser for luftveissykdom (ikke statistisk signifikant: 0.53; 0.22-1.29, p = 0.16)
– Energiforbruket sank med ca 20%. Temperatur på soverommet økte. Luftfuktigheten sank.

Prissetting av helsegevinster, energisparing og redusert CO2-emisjon viser at ”nåverdi” (diskontert) er 1,5-2,0 ganger større enn kostnadene ved tiltakene (44 ).

Oppsummering av internasjonal litteratur
• Bygningsfukt er assosiert med økt sykelighet av astma, dyspne, wheeze, hoste, luftveisinfeksjoner, bronkitt, KOLS, allergisk rinitt, eksem og øvre luftveissymptomer både hos allergikere og ikke-allergikere
• Utbedring reduserer sykelighet og bedrer mental helse (se også  )
• Årsaksmekanismene er ukjent. Markører for mikrobiologi kan ikke brukes til å ”friskmelde” bygg med fuktproblemer, men det er indikasjoner på dose/respons-sammenhenger med omfang av skade ( 46,47,48 ).
• Byggfukt fremstår derfor i det vesentlige å være et bygningsteknisk og bygningsfysisk tema som har helsekonsekvenser.
• OR for allergisk og ikke-allergiske luftveissykdommer ligger på ca 1,5 og ser ut til å ha sunket med økende evne til å avdekke fuktskader i studiene. Dette kan skyldes en ”fortynningseffekt”, det vil si at de faktiske og ukjente årsakene antagelig kun er effektive i en del av de bygningene som defineres som fukt- eller muggskadede. I enkelttilfelle og ”alvorlige” tilfeller kan det forventes betydelig høyere risiko.

Fukt i bygninger og helse. Norske data
Det er få studier av inneklima, fuktproblemer og helse fra Norge (Tabell 4). SSB opplyser at fra og med 1980 og fram til i dag er andelen personer som oppgir at de bor i boliger med fukt eller råte, under 10 prosent, og det er ikke signifikante endringer i denne tidsperioden. I gjennomsnitt for hele landet rapporterer 8 prosent av personene at de bor i bolig med fukt eller råte (SSB, Levekårsundersøkelsen 2008). I Agder og Rogaland er det flest som er plaget av fukt og råte i boligen. Andelen der er 10 prosent, det dobbelte av det vi finner i Hedmark og Oppland. Oslo og Akershus og Nord-Norge ligger lavere enn landsgjennomsnittet (se tabell 4).

Blant enslige studenter som ikke bor i studentbolig, svarte 15 prosent at de har fukt eller råte i noen eller alle beboelsesrom ved undersøkelsen i 2005 (SSB http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200702/03/index.html) . Sammenlignet med hele befolkningen fra Levekårsundersøkelsen 2004 – blant enslige i alderen 20-29 år – svarte 9 prosent at de hadde fukt eller råte i beboelsesrom. Det er flere i lavinntektsgruppen enn i befolkningen som har problemer med råte, fukt eller for lite dagslys i boligen, og med støy, støv eller forurensning i nærmiljøet, men forskjellene er små (http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200716/rapp_200716.pdf). Det er imidlertid klart flere som bor trangt (aleneboer på ett rom eller flere personer enn rom) i lavinntektsgruppen enn i befolkningen, henholdsvis 18 og 6 prosent.

I ”Barneastmastudien” i Oslo var bronkial obstruksjon første to år nesten fire ganger hyppigere (OR 3.8; 2.0-7.2) ved boligfukt. 27 % av case og 14 % av matchede kontroller hadde fukt i boligen ( ). Fukt ble definert som tilstedeværelse av vannskader, fuktig flekk, eller synlig mugg / jordslag siste to år, bekreftet ved befaring. Effektene ble sterkere når fukt var kombinert med lav ventilasjon (OR 9.6; 1.05-87) (50 ).

Selvrapporterte synlige tegn til mugg eller fukt hjemme i barnets første leveår var en betydelig risikofaktor for både wheezing og astma i en tverrsnittsstudie av en populasjon av 3713 barn fra Nord-Norge 9-11 år gamle (ISAAC-studie) (51). Synlig mugg eller fuktig flekker på vegger og tak nå ble rapportert for 3,4% og i 6,7% av boligene i løpet av tiden fra barnets første leveår. Justert OR for wheezing var 1.33 (0.92–1.95), for ever wheeze 1.88 (1.41–2.52) og for ever astma 2.06 (1.43–2.97).

16 % av 2506 respondenter i Bergen rapporterte minst en fuktindikator i boligen (52). De 15 % av 173 universitetsansatte i Bergen som anga fukt i boligen hadde tre ganger flere dager med ”vanlige” luftveisinfeksjoner enn andre siste måned (OR=3.14, p=0.04) ( ). I ”Prevention of atopy among children in Trondheim” hadde halvparten av 205 boliger en eller flere fuktindikatorer (53). I 42 % av boligene uten selvrapportert fukt fant inspektøren indikasjon på fuktproblem. Helsedata er dessverre ikke publisert.
(Tabell 5)

Anticimexrapporten 2006 og nye data oppdatert til 2009
Rapporten var basert på ca 9 000 boliger 2003- 2005 (55) og er eneste kjente offentlig tilgjengelige og tilnærmet representative datamaterialet for teknisk tilstand i norske boliger. Dessverre er ikke dataene organisert slik at andelen av boliger med fuktproblemer kan rapporteres, men 50 % er ikke et urimelig eller overdrevet anslag (Roy Malmo Nilsen, personlig meddelelse). Data fra ca 16 000 boliger 2006-08 skal publiseres (Tabell 6).

Resultatene viser liten endring fra 2003-05. I de fleste tilfellene med fuktproblemer i boligen kjenner ikke beboerne til problemet.

Dessverre er det svært usikkert hvilken betydning dette har for helse. Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om risiko knyttet til disse skadene i Norge. Slik informasjon kan bare fremskaffes med samtidig innhenting av data for både eksponering og effekt.

Barnehageundersøkelsen i Oslo
51 % av barnehager i Oslo hadde fuktproblemer, men det var ingen assosiasjon med luftveissymptomer eller sykdom hos 942 barn 2-5 år gamle (56). Det kan spekuleres om barna er tilstrekkelig lenge ute og ventilasjonen så god at fuktproblemene i barnehagene ikke har betydning for helse.

Anslag av forebyggende potensial for luftveislidelser av fuktproblemer i Norge
Basert på internasjonale studier og foreliggende data for Norge kan det grovt anslås at sykelighet av astma, luftveisinfeksjoner, luftveisobstruksjon, bronkitt, kronisk bronkitt og irritasjon i luftveiene grovt regnet øker med ca 50% (OR = 1,5) i den halvparten (ca 50%) av bygningsmassen som kan anslås å ha fuktproblemer. Det tilsvarer et forebyggende potensial for disse sykdommene på ca 20 % dersom alle fuktskader av betydning var utbedret. Det ligger nært det amerikanske estimatet på 21 % for astma dersom det ikke hadde forekommet fukt og muggproblemer i amerikanske boliger (23, 35).

En litteraturstudie av fukt og mugg i skoler, kontorer og institusjonelle bygninger er oppsummert i vedlegg til Mudarri & Fisk 2007 (35). Forfatterne tolker den slik at risiko ved eksponering i disse bygningene kan settes lik risiko fra eksponeringer i boliger, det vil si 21 % jfr Fisk et al 2007 ( 23). Av de 21.8 millioner mennesker som er rapportert å ha astma i USA, anslås ca 4.6 (2.7 til 6.3) millioner tilfeller å være knyttet til eksponering for fukt og mugg i hjemmet. Beregninger av de nasjonale kostnadene for astma fra to tidligere studier ble oppdatert til 2004 og brukt til å beregne økonomiske konsekvensene av eksponering for fukt og mugg. Nasjonal årlig kostnad for astma som skyldes eksponering for fuktighet og mugg i hjemmet ble anslått til $ 3.5 milliarder ($ 2,1 til 4,8 mrd).

Effekter av eksponering i skoler, barnehager, kontorbygg og yrkesbygg kommer i tillegg.

Tabell 7 oppsummerer beregningen av samfunnsøkonomiske kostnader i Norge ved arbeidsrelatert astma i år 2005 i 2007-priser (57). Den kom til et resultat på ca 1,9 milliarder kroner:
• 20 % av dette utgjør ca 380 millioner kroner /år i 2007-kroner
• Det er ikke tatt hensyn til nedsatt effektivitet på arbeidsplassene som følge av arbeidsrelatert astma.
• Det er ikke beregnet kostnader i form av mindre ubetalt produksjon som for eksempel å arbeide i husholdninger, pass og stell av barn og eldre osv.
• Det er ikke tatt i betraktning virkninger på de ansattes livskvalitet/velferd den arbeidsrelaterte astmaen forårsaker.
• Det er ikke tatt hensyn til andre effekter enn økt sykelighet av astma på grunn av fukt i egen bolig.

Hodepine og trøtthet
Symptomene hodepine og trøtthet kan i tillegg til ubehaget også bidra til nedsatt produktivitet og funksjonsevne. I studier der det er registrert nedsatt produktivitet ses også økt hodepine og trøtthet, det er derfor plausibelt at disse symptomene kan brukes som markør for nedsatt produktivitet (58 ). Hodepine og trøtthet inngår som en del av symptomkomplekset assosiert med fuktskader i bygninger, men har sjelden vært hovedfokus for studiene (1). Størrelsesorden for mulig forebyggende potensial kan fremgå av resultatene i gode intervensjonsstudier (59,60). I en fuktskadet svømmehall med 25 ansatte ble det gjort utbedring i to trinn med oppfølging av effektene etter hver intervensjon (60) (Tabell 8).

Etter langvarig fuktskade i en kontorbygning ble de ansatte flyttet over til en annen bygning. 29 av 31 aktuelle ansatte og 8 av 18 tidligere ansatte svarte på spørreskjema og lot seg intervjue før flytting og fem måneder etter flyttingen (61) (Tabell 9).

Stockholmsundersøkelsen var en stor tverrsnittsstudie med spørreskjema som omfattet 609 bygninger med 14.325 beboere (61). Fukt i form av vinduskondens, høy fuktighet på badet, mugglukt og tidligere vannlekkasje, ble rapportert av 28,5 % med minst ett tegn. SBS symptomer var assosiert med en kombinasjon av mugglukt og fuktskader (OR 3,7-6,0). I boliger med alle fire tegn på fukt var det assosiasjon med plager fra øyne (OR 6,5), hodepine (OR 9,4) og unormal tretthet (OR 15) etter justering for alder, kjønn og fuktindeks.

Konklusjoner
Allerede Williamson i 1997 viste sterke holdepunkter både for dose-respons (med justert OR opp til 3,0) og dose-effekt sammenheng mellom eksponering for fukt og utvikling av astma (46). Nyere data viser kvantitativ assosiasjon mellom Environmental Reative Moldiness Index (ERMI) i boligen og risiko for senere å utvikle astma (47, 48). Selv om dokumentasjonen fortsatt er begrenset og upresis er det likevel klart bedre dokumentasjon for at utbedring av dårlige boliger kan forbedre helsen enn bare for ti år siden. Bedre oppvarming, isolasjon og utbedring av fuktskader kan gi langvarige forbedringer i helse, men det forebyggende potensialet avhenger av hvor dårlige forhold det var i utgangspunktet og hvor godt intervensjonen var målrettet.

Kunnskapsunderlaget er fortsatt svært usikkert i Norge, både om status i bygningsmassen og effekter av utbedringer. Det må ikke tolkes som om slike tiltak ikke har effekt på helse. Ved beregning av samfunnsøkonomiske konsekvenser bør tiltakene ses i sammenheng med
– Behov for å redusere energiforbruket og utslipp av drivhusgasser (WHO 2011) hvor riktig valg av tiltak kan gi synergi og en ”vinn, vinn, vinn”-mulighet
– Ønske om å redusere ulikheter i helse
– Behov for å optimalisere forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av bygningsmassen i offentlige skoler, syke- og pleieinstitusjoner. Det er i seg selv lønnsomt å optimalisere års- og livsløpskostnadene for bygningene. Viktigst er en betydelige helse- og produktivitetsgevinst gjennom å forebygge fuktproblemer og andre negative effekter på inneklima.

Behov for sosial utjevning, økt energieffektivitet og bedre boliger kan i seg selv være tilstrekkelig for å sikre bygging av anstendige og rimelige boliger av god kvalitet. Integrert bolig- og energipolitikk har mange fordeler for husholdninger med lav inntekt og som er mest utsatt for sosial, økonomisk og helsemessig deprivasjon (12,13).

Kostnadsanslag
• Eneste større og uselekterte byggfaglige studie publisert om fukt i norske boliger er basert på takst av 8895 omsatte boliger (55). Den bekrefter at 50 % kan være et riktig estimat for andelen av boliger med fuktskader også i Norge.
• Internasjonale reviews gir typisk OR: 1.5 for økt sykelighet av astma, luftveisinfeksjoner og andre luftveisutfall ved fuktskader, men det er uklare og varierende definisjoner av ”fukt” og ”mugg”.
• En forutsetning basert på internasjonal og nasjonal litteratur kan være at 50 % av boligene i Norge har fuktproblemer og at fukt i gjennomsnitt medfører 50 % økt risiko for astma, luftveisinfeksjoner, KOLS og andre luftveisplager hos beboerne. Det tilsvarer et nasjonalt forebyggende potensial på ca 20 % for disse lidelsene dersom alle fuktproblemer i norske boliger kunne unngås eller blir sanert.
• USA/EPA fant i en analyse at byggfukt er årsak til 21 % av astmatilfellene i USA (23, 35). Effekter av andre helseutfall og fuktproblemer i skoler, barnehager og yrkesbygg kommer i tillegg.
• I Sverige er det beregnet at totale kostnader pga KOLS i 1999 var om lag ni milliarder SEK i året, fordelt på 42 prosent direkte og 58 prosent indirekte kostnader (Jansson 2002). Etter disse beregningene utgjorde personer med moderate og alvorlige symptomer henholdsvis 13 og fire prosent av alle KOLS-rammede og sto for henholdsvis 41 og 30 prosent av totalkostnadene. Dersom tilsvarende forhold gjelder for Norge, koster KOLS om lag 4,5 mia kr per år. 20 % av dette utgjør 1,9 mia/år.
• SINTEF beregnet i år 2000 at en ukes sykefravær kostet 8 500 kroner, basert på en spørreskjemaundersøkelse blant hundre bedrifter. En ny undersøkelse i 2010 viser at bedriftslederne i gjennomsnitt regner en kostnad på 13 000 kroner for en ukes sykefravær. Dette innebærer fem dagers fravær, og lengre fravær kan kostnadsberegnes ved å bruke dette estimatet. Grovt sett utgjør luftveisinfeksjoner ca halvparten av korttidsfraværet. Ca 20 % av dette igjen kan skyldes fukt i private boliger.
• Det generelle produksjonstap i samfunnet målt som summen av nedsatt læring i skoler og universitet og redusert arbeidskapasitet i arbeidslivet har en betydelig høyere størrelsesorden enn de øvrige kostnadene (59).

Artikkelen i Pdf format med litteraturliste:
[doc:41:pdf:Fukt i bygninger – hva koster det?]