Enkle, greie SFP-krav

Gjennom et FoU-prosjekt forsøker Statsbygg nå å finne krav og målemetoder for SFP som er nøyaktige nok uten å kreve for mye. Målet er å utarbeide standard beskrivelsestekster.

0

Faktisk SFP-verdi i anlegg har mye å si for driften av bygg. Både driftsutgifter og energipolitikk gjør temaet viktig for Statsbygg. Det poengterte senioringeniør Hanne Gro Korsvold på frokostmøtet Oslo Gruppe i VVS-foreningen arrangerte tirsdag denne uka.

– Man må prosjektere anlegg slik at de er best mulig i drift, ikke i sertifiseringsøyeblikket. Da må vi ha en metode for å verifisere at vi har fått det vi har bestilt, understreker Korsvold. Målet for prosjektet hun har tatt initiativ til, er ”å finne omforente krav og målemetoder for SFP som er nøyaktige, men likevel enkle nok til å ikke kreve uforholdsmessig tid og ressurser.” (Korsvolds utheving).

Sju trinn til målet
Korsvold ramser raskt opp de sju delene prosjektet består av:
1. Kartlegge målemetoder og standarder som finnes og som kan tas i bruk i prosjektet og  bransjen for øvrig.
2. Sammenstille krav og målemetode.
3. Teste ut metoden i et nylig overlevert bygg i Statsbyggs portefølje. 
4. Forbedre målemetode.
5. Måle SFP i ni av anleggene i Statsbyggs nylig overleverte bygg.
6. Analysere og sammenlikne med prosjekterte SFP-verdier.
7. Utarbeide standard beskrivelsestekster.

SFP-verdien det handler om her, er valideringspunktet SFPv.

Starter uttesting
– Nå er vi på det andre trinnet; vi skal begynne å teste ut målemetoden i et nylig overlevert bygg, opplyser Korsvold. Senere skal flere bygg måles, og resultatene skal sammenlignes med FDV og beskrivelser.
– Vi er veldig klar over at beskrivelsene stort sett ikke har vært gode nok. SFP på 1,5 kan du stort sett få i ethvert anlegg hvis du kjører på lave luftmengder, poengterer Korsvold, som presiserer at SFP-verdi selvsagt må oppgis for  de riktige punktene.
– Det har vi kanskje ikke spesifisert godt nok, sier Korsvold.

Viktige avklaringer
Utgangspunktet er å beregne SFPv ut fra total eleffekt for alle tillufts- og avtrekksvifter ved dimensjonerende luftmengde, delt på dimensjonerende luftmengde gjennom bygget.
– Det høres jo kjempegreit ut – men hva med trafoen, skal du ha den med eller ikke? En del sånne ting prøver vi å svare på – ikke fordi det nødvendigvis vil være det beste, men et klart svar vil gjøre det lettere å vite hva du skal måle, poengterer Korsvold. Noen generelle anbefalinger for SFPv så langt er:

• Effekten inkluderer tap i vifta, eventuell reimdrift, motor og frekvensomformere.
• Største luftmengde av tilluft og avtrekk, rett etter aggregatet
• Ved roterende gjenvinner beregnes 3 % feil

– En undersøkelse hos Undervisningsbygg viste maksimal lekkasje på 2,4%, ifølge en gjennomgang med Sintef, opplyser Korsvold. Videre spesifiseringer er at alle bypass-spjeld skal være stengt, at 100 % netto luftmengde skal brukes for CAV-anlegg og i utgangspunktet 80 % for VAV.
– Hvis du har prosjektert en annen luftmengde, kan den også brukes – men det må være definert på forhånd, poengterer Korsvold. For anlegg med både CAV og VAV skal man bruke anbefalingene for det anlegget som er størst. Korsvold understreker at spesifiseringene for SFPv er åpne for endringer og tilpasninger videre i prosjektet.

Målemetode og usikkerhet
For å beregne SFP skal effekter og luftmengder måles. Hovedluftmengder måles i henhold til Metoder för mätning av luftflöden i ventilationsinstallationer (1997). Den beskriver de fleste målemetoder, og oppgir usikkerhet – for eksempel 5 % for målinger i sirkulære kanaler. Både måleusikkerhet og toleranse er viktig for SFP-verdien, og på sikt derfor for hvilke anlegg som blir godkjent.

– Vi skal prøve ut dette i felt, og så finjustere metoden. Så tester vi den i stor skala og ser på hva vi ba om og hva vi fikk. Men ingen trenger å være bekymret; vi er ikke ute etter å ta noen. Vi skal se hva tallene blir med den definisjonen vi har kommet fram til, sier Korsvold.

Bedre rådgiver-bestillinger
Hvis det fungerer, vil metoden bli tatt inn i standard beskrivelsestekster fra Statsbygg.

– Målet er å gjøre det enklere for oss og rådgiverne, poengterer Korsvold. Samtidig er hun klar på at forventningene rådgivere vil øke når Statsbygg måler leveranse opp mot prosjekterte verdier.
– Vi forventer at de blir klar over at de må gjøre bedre bestillinger hos aggregatleverandørene, med utgangspunkt i at de beregner trykkfall i anleggene sine når de prosjekterer, sier Korsvold. Hun er også opptatt av at byggherre må få tilbakemelding hvis prosjektet firer på kravene underveis.
– Du må ikke ta ut aggregatet for lite fordi du ikke passer på og ikke har stort nok rom. Da må du melde tilbake til byggherre at hva som må til for å klare kravet. Nå vil det jo bli en test til slutt, påpeker Korsvold. Hun håper tydeligere bestillinger og etterprøving av entreprenørens leveranse vil slå positivt ut for prosjekteringen.
– Forhåpentligvis vil det bli satt større pris på den jobben VVS-rådgiveren faktisk må gjøre.